Kjeldearkiv:Bekkelaget gjennom tidene: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
(Ny side: == Bekkelaget gjennom tidene == Den polske adelsmann, Mustigcheit, kom i følge sagnet midt på 1600-tallet til Norge og slo seg ned på Bekkelaget hvor han drev...)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 15: Linje 15:
== Bekkelaget blir gård ==
== Bekkelaget blir gård ==


Av Oslo Domkapitels Forhandlingsprotokoll og Kopibok ser vi at Kield på Bakken i år 1513 fikk lov til å rydde seg en plass på Bekkelaget. Men han fikk ikke fiskeretten. Den beholdt kapitelet selv.
Av Oslo Domkapitels Forhandlingsprotokoll og Kopibok ser vi at Kield på Bakken i år 1513<ref>Skal være 1613, jf. ''Oslo kapitels protokoller. Række 1 H. 1 : Oslo kapitels forhandlinger 1609-1616'' s. 98. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040804161}}.</ref> fikk lov til å rydde seg en plass på Bekkelaget. Men han fikk ikke fiskeretten. Den beholdt kapitelet selv.
Hvor plassen til Kield lå, vet vi ikke. Det er sannsynlig at den lå i nærheten av Bekkelagsbukta, for det var lunt der, det var vann, og det var rik anledning til jordbruk oppover i dalsøkket derfra.
Hvor plassen til Kield lå, vet vi ikke. Det er sannsynlig at den lå i nærheten av Bekkelagsbukta, for det var lunt der, det var vann, og det var rik anledning til jordbruk oppover i dalsøkket derfra.
I mantallet av år 1664 over alle av mannkjønn over 12 år, finner vi at det var 2 menn på Bekkelaget, Peder og husmannen Bent. Av dette kan vi slutte at Bekkelaget ble drevet som gårdsbruk ved siden av fisket. Peder har antagelig vært bygsler og Bent husmannen hans og lettfisker.
I mantallet av år 1664 over alle av mannkjønn over 12 år, finner vi at det var 2 menn på Bekkelaget, Peder og husmannen Bent. Av dette kan vi slutte at Bekkelaget ble drevet som gårdsbruk ved siden av fisket. Peder har antagelig vært bygsler og Bent husmannen hans og lettfisker.
== Den første kjente bebyggelse ==
== Den første kjente bebyggelse ==


Linje 38: Linje 39:
Utviklingen på Bekkelaget har hittil gått sakte og jevnt, og det har vært få store forandringer, men nå ser det ut til at storbyen vil strekke sine armer ut efter Bekkelaget også. Oslo kommune har anlagt et stort renseanlegg for kloakk her, og det er planer om større havneanlegg. Det er derfor stor spenning blant beboerne om hvordan den videre utviklingen vil bli. Vil Bekkelaget bli helt slukt av storbyen, eller vil det få beholde litt av sitt gamle preg?
Utviklingen på Bekkelaget har hittil gått sakte og jevnt, og det har vært få store forandringer, men nå ser det ut til at storbyen vil strekke sine armer ut efter Bekkelaget også. Oslo kommune har anlagt et stort renseanlegg for kloakk her, og det er planer om større havneanlegg. Det er derfor stor spenning blant beboerne om hvordan den videre utviklingen vil bli. Vil Bekkelaget bli helt slukt av storbyen, eller vil det få beholde litt av sitt gamle preg?


==Noter==


 
<references/>
 


==Kilder==
==Kilder==
*Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 52: ''Bekkelaget gjennom tidene''  
*Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 52: ''Bekkelaget gjennom tidene''  
{{aktuell historie|138|14.04.2006}}
{{Bm}}
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{aktuell historie|138|14.04.2006}}