Kjeldearkiv:Borgen – Askers perle gjennom generasjoner: Forskjell mellom sideversjoner

Noe som satte preg på Borgen, siste krigsåret og inn i 50 tallet, var at alle disse hyttene på Borgen ble rekvirert av Asker kommune og barnefamilier, som ikke hadde noe sted å bo, flyttet inn. Hytte eierne brukte nesten aldri hyttene sine vinterstid, bortsett fra i Påsken. Denne rekvireringen hadde noe å gjøre med at Finnmark brant. «Brent jord». De fleste familiene kom fra nord. Det ble mange barn på Borgen, flest gutter med flinke mødre. Fedrene så vi ikke mye til. De hadde arbeid på anlegg og lignende og kom hjem lørdag kveld og reiste tilbake søndag. Det var mødrene, som alene, tok ansvar for unger og hjem. De måkte snø, de hugget ved til oppvarming og til vedkomfyren. Flere av hyttene hadde bare parafinlamper. De bar vann fra nærmeste brønn. En av mødrene var ekspert med strikking og strikket, ikke bare til sin egen familie, men også til nabofamilien. Nabomoren hadde en håndsymaskin og sydde klær, ikke bare til sine egne barn, men også til naboenes barn. Hun var spesialist på søm av guttebukser, med gylf og mange lommer. Her var byttearbeid, ingen tok betaling. Disse mødrene, og selvfølgelig alle mødre på Borgen, gjorde seg nytte av alt som var spiselig og som var å finne i «marka». Det startet med blåbærene i Borgen skog, så kom tyttebærene. Rundt Drengsrudvannet var det masse villbringebær. Da høsten kom ble det plukket sopp langs foten av Vardåsen og oppover. Mammaer og unger dro av sted med bøtter og spann  De hadde med mat og drikke, og latter og sang var vanlig å høre i området rundt Vardåsen. Noe som også må fortelles er om fløytene alle mødrene brukte for å kalle inn til måltider og lekselesing. En mor hadde ett fløyte pip, en annen to pip, en tredje tre pip, og min mor hang seg på lasset og hadde fire fløyte pip. Det kunne høres ut som fløytingen på en fotballkamp.