Kjeldearkiv:Brev til Karen Baroch: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:


Karen Baroch (1911-1993), født på småbruket Eggan i Klæbu. Hun bodde på Brekken i [[Røros kommune]] i sitt voksne liv. I de første årene leide de hus på gården [[Tamnes]] , senere flyttet de inn til aldersboligene i Brekken sentrum. Hun var gift med reineier Jonas Baroch. De fant hverandre i Tydal. Karen arbeidet som kokke på et tømmerhoggerlag. En dag kom en av tømmerhoggerne med en rein de kunne bruke som middagsmat. Fra tidligere viste Karen at hakk i ørene, som reinen hadde, sa noe om hvem som reinen tilhørte. Karen laget sin egen lille undersøkelse, og det viste seg at Jonas Baroch var reineieren. Han ble kontaktet av Karen, og slik møttes de. Det var kjærlighet ved første blikk. De to fikk aldri noen egne barn. Karen ble lært opp av sin ektemann Jonas i sør samiske tradisjoner. Selv om han levde som en sør same, så hadde Karen sitt "norske" liv når han var borte. Karen var aktiv i Sjømannsmisjonen, pensjonistforeningen og i kirka. Hun var en flittig brevskriver, og sendte brev både til familien, kongefamilien og sjømenn. Hun var aktiv med i [[Sjømannsmisjonen]]. Hver jul sendte Karen julegaver til sjømenn i utenriksfart. Mange av brevene er tatt vare på, og forteller mye om hva Sjømannsmisjonen gjorde for de norske sjømenn i utenriksfart. Dette gjennspeiler Karen sin hjertevarme og omtanke for medmennesker. De orginale brevene oppevares privat hos Astrid Grendstad i Klæbu. Brevene er skrevet direkte av slik at ortografi og språk er uforandret.  
Karen Baroch (1911-1993), født på småbruket Eggan i Klæbu. Hun bodde på Brekken i [[Røros kommune]] i sitt voksne liv. I de første årene leide de hus på gården [[Tamnes]] , senere flyttet de inn til aldersboligene i Brekken sentrum. Hun var gift med reineier Jonas Baroch. De fant hverandre i Tydal. Karen arbeidet som kokke på et tømmerhoggerlag. En dag kom en av tømmerhoggerne med en rein de kunne bruke som middagsmat. Fra tidligere viste Karen at hakk i ørene, som reinen hadde, sa noe om hvem som reinen tilhørte. Karen laget sin egen lille undersøkelse, og det viste seg at Jonas Baroch var reineieren. Han ble kontaktet av Karen, og slik møttes de. Det var kjærlighet ved første blikk. De to fikk aldri noen egne barn. Karen ble lært opp av sin ektemann Jonas i sør samiske tradisjoner. Selv om han levde som en sør same, så hadde Karen sitt "norske" liv når han var borte. Karen var aktiv i Sjømannsmisjonen, pensjonistforeningen og i kirka. Hun var en flittig brevskriver, og sendte brev både til familien, kongefamilien og sjømenn. Hun var aktiv med i [[Sjømannsmisjonen]]. Hver jul sendte Karen julegaver til sjømenn i utenriksfart. Mange av brevene er tatt vare på, og forteller mye om hva Sjømannsmisjonen gjorde for de norske sjømenn i utenriksfart. Dette gjennspeiler Karen sin hjertevarme og omtanke for medmennesker. De orginale brevene oppevares privat hos Astrid Grendstad i Klæbu. Brevene er skrevet direkte av slik at ortografi og språk er uforandret.  
Brev til Karen, fra Torfinn Strandvik på T/T Havkong (datert 3. juledag 1960).
Kjære den frk. Eggan!        Gibraltar 3. juledag.
Jeg er du meget takknemelig for den julegave som tilfalt meg her ombord i Havkong, 1960.
Jeg er smører av yrke og trivs bra med jobben. Har et års kontrakt og som jeg har utsettelse på to mnd. Runder nu tyve år, og skal i militæret til neste år. Skal hisle så mye fra alle de andre ombord.
Ønsker deg en rigtig godt nyttår, og håper det går dem i din venninekrets vel bra.
Kjærlig hilsen fra Torfinn Strandvik på t/T Havkong, P Meyers Rederi, Oslo.


Brev til Karen, fra Frank Berg på M/S "Trollelgen" (datert 18. januar 1977).
Brev til Karen, fra Frank Berg på M/S "Trollelgen" (datert 18. januar 1977).
684

redigeringer