Kjeldearkiv:Brev til Karen Baroch

Karen Baroch (1911-1993) var født på småbruket Eggan i Klæbu. Hun bodde på Brekken i Røros kommune i sitt voksne liv. I de første årene leide de hus på gården Tamnes, senere flyttet de inn til aldersboligene i Brekken sentrum. Hun var gift med reineier Jonas Baroch - de fant hverandre i Tydal. Karen arbeidet som kokke på et tømmerhoggerlag. En dag kom en av tømmerhoggerne med en rein de kunne bruke som middagsmat. Fra tidligere viste Karen at hakk i ørene, som reinen hadde, sa noe om hvem som reinen tilhørte. Karen laget sin egen lille undersøkelse, og det viste seg at Jonas Baroch var reineieren. Han ble kontaktet av Karen, og slik møttes de. Det var kjærlighet ved første blikk. De to fikk aldri noen egne barn. Karen ble lært opp av sin ektemann Jonas i sørsamiske tradisjoner. Selv om han levde som en sørsame, så hadde Karen sitt «norske» liv når han var borte.

Karen var aktiv i Sjømannsmisjonen, pensjonistforeningen og i kirka. Hun var en flittig brevskriver, og sendte brev både til familien, kongefamilien og sjømenn. Hver jul sendte Karen julegaver til sjømenn i utenriksfart. Mange av brevene er tatt vare på, og forteller mye om hva Sjømannsmisjonen gjorde for de norske sjømenn i utenriksfart. Dette gjennspeiler Karen sin hjertevarme og omtanke for medmennesker. De orginale brevene er avlevert Statsarkivet på Dora i Trondheim. Brevene er skrevet direkte av slik at ortografi og språk er uforandret.

Brev til Karen, fra Otto Smithsen på M/T Mosoil (datert 16. januar 1955).

Kjære ukjente. Jeg vil på denne måten få senne min dypfølte takk for den julegaven De sendte til en ukjent sjømann.

Brev til Karen, fra Torfinn Strandvik på T/T Havkong (datert 3. juledag 1960).

Kjære den frk. Eggan! Gibraltar 3. juledag. Jeg er du meget takknemelig for den julegave som tilfalt meg her ombord i Havkong, 1960. Jeg er smører av yrke og trivs bra med jobben. Har et års kontrakt og som jeg har utsettelse på to mnd. Runder nu tyve år, og skal i militæret til neste år. Skal hisle så mye fra alle de andre ombord. Ønsker deg en rigtig godt nyttår, og håper det går dem i din venninekrets vel bra. Kjærlig hilsen fra Torfinn Strandvik på t/T Havkong, P Meyers Rederi, Oslo

Brev til Karen, fra Narve Yose på M/S Janita, 2. juledag 1975.

Kjære ukjente Karen. 2. juledag 1975. Takker så meget for den fine juleduken, det hyggelige brevet og ikke forglemme julerimet. Det er hyggelig at det er så mange som tenker på oss her ute en slik dag, dette er den andre julen jeg er ute til sjøs, men for å være ærlig så håper jeg det er den siste. Jeg er 31 år og trønder, men er nå bosatt en mil utenfor Tønsberg på en plass som heter Fossnes, hvor jeg har et lite småbruk på 20 mål dyrket og 100 mål skog som jeg tok over i fjor, så nå er det bare å tjene nok penger til å betale det ut. Der har jeg som deg en hund, det er en ekte pyrineerhund som jeg kjøpte i fjor til jul, da var det bare 30 stk av dem i landet, hannhunder blir litt større enn en sankt bernhardshund + en katt, hest som fikk et føll i april i år og 7 kaniner, så jeg har ikke lyst til å være her ute i det hele tatt. Det er 6 år siden jeg flyttet dit, ellers er jeg født og oppvokst på Moholt på Strinda. For ca. 10 år siden var jeg å arbeidet ikke så langt fra der du bor. Var å isolerte et fryseri, jeg kan ikke huske hva det heter, men tror han heter Johan til formann, du vet sikkert hvem jeg mener for han var reisdyr oppkjøper og fryseriet skulle han ha til å fryse ned rein etter at den hadde blitt slaktet, og siden da har jeg vært på Røros en del ganger. Jeg er nå på en båt som er på vei til statene med biler fra Tyskland, så pakken jeg fikk fra deg fikk vi ifra sjømannskirken i Hamburg, og her har vi hatt en hyggelig jul, selv om den ikke kan sammenlignes med den en har hjemme. Så får du og din mann ha en riktig god jul og et godt nyttår det samme skal dyra ha. Med de aller beste hilsner Narve Yose M/S Janita, Anders Jahres rederi, 3200 Sandefjord.

Brev til Karen, fra Torgeir Gundersen på M/T Stolt Eagle 5. januar 1969.

Kjære giver! M/T Stolt Eagle 5/1-69 Jeg får begynne med å si hjertelig takk for julepresangen og et langt og hyggelig brev. Jeg er en av de mange som seiler verden over, som setter umåtelig stor pris på det som blir gjort av lokale sjømannsforeninger, og andre institusjoner. Det å få julepakke i fra en eller annen ukjent, er en av de få tingene som lyser opp i tilværelsen ved en jul på sjøen. Jeg er 27 år, født og oppvokst i Beistad like utenfor Steinkjer. Jeg dro hjemmefra som 15 åring og siden har jeg sett lite av mine foreldre, like lite som de har sett meg. Nu hender det at jeg dukker opp en gang i mellom, og da er det selvfølgelig stor stas. Båten jeg er på er for øyeblikket i fart på det Caspiske hav og USA, men skal nu i slutten av februar gå til Horten for ombygging. Og da regner jeg med å bli i Norge i 2 til 3 måneder minst. Juleaften tilbrakte vi til anker utenfor en liten øy som heter St. Croix og tilhører Jomfruøyene. det var en tradisjonel juleaften til sjøs. En deilig middag klokka 18.00, så en sammenkomst klokka 20.00 med kaffe og kaker. Hvor det ble utdelt pakker, en liten tale av skipets kaptein, med en del julepresanger tilslutt. Det er et temmelig innholdløst brev, men for oss sjøfolk, så fortoner tilværelsen ombord på en båt seg også temmelig innholdsløs. Mann seiler rett og slett for pengene, sånn at en kan komme hjem til Norge til et par måneders ferie, så er det ut igjen. Tilslutt vil jeg få lov å be deg overbringe en hjertelig takk til din mann, og de øvrige medlemmer av den foreningen du står tilsluttet for det arbeidet som blir gjort for oss sjøfolk. Og et ønske om et riktig Godt Nyttår. De beste hilsene fra Torgeir Gundersen, M/T Stolt Eagle Stolt Nilsens red., Dronning Mauds gt. 11, Oslo 1.

Brev til Karen, fra Frank Berg på M/S «Trollelgen» (datert 18. januar 1977).

Kjære Liks, Tass og Tott og Karen! Ja dette brevet skulle ha vært skrevet før, men saken er den at denne fine julegaven falt på en Cpike fra Birmingham. Problemet er at hun ikke kan skrive et ord norsk, men ellers er hun en meget søt pike. Jeg er arbeidsleder ombord i denne båten og er ellers forlovet med denne engelske piken og på toppen av det hele, er jeg ordblind så jeg håper du får stavet mellom dette lille brevet. Det var hyggelig at du ikke er ensom får det kan du jo umulig være med så mange kjæledyr rundt deg hele dagen. Vi har selv en liten hund på lugaren, den er et år og gjør ikke annet enn og ikke hele dagene. Den er så alt for bortskjemt. Den heter Ding Ding og prøver nå og bite meg i hånden hele tiden så det er ikke lett og skrive. Trollelgen heter skipet vi er ombord i, og det tilhører Nils Jacob Østbergs rederi i Larvik. Vi går i fast rute på vestkysten av statene og Canada og ned langs sentral amerika og Caribien, opp og ned på denne strekningen tar ca. 2 måneder. Julen og Nyttår hadde vi denne gangen i Canada, så vi var så langt nord at vi til og med hadde snø. Det kan bli store temperaturforandringer på 14 dager fra +40 -45 grader Celsius i Caribien til minus 10-15 grader Celsius i Canada på denne tiden så forkjølelsen kommer fort så hun var glad for lommetørklærne. Jeg har fått streng beskjed om å skrive mange mange tusen takk for gaven. Det er alltid moro og spennende med denne pakken som kommer fra sjømannskirken, vi vet aldri hvor eller hvem den er fra. Jeg vil til slut si mange takks elv også får jeg har også brukt et av lommetørklerne. Ha det riktig godt alle fem og takk for alt. Godt nytt år. Mange hilsner fra Ding-Ding, June H. Clark og Frank Berg

Brev til Karen, fra Kaptein Lien på M/T «Dea Brøvig» (datert 5. januar 1979)

Fru Karen Baroch 7470 Brekkebygd Nord Atlanteren, den 5. januar 1979. Takk for julegaven! Trebrettet med kirken i Brekkebygd. Brekkebygd ja. - Du kan tro jeg lurte veldig på hvor på Norgeskartet dette stedet var. Jeg måtte fram med postkatalog og kart og etter omhyggelig undersøkelse fant jeg ut av Brekkebygd ligger øst for Røros ved Aursundsjøen nær grensen til Sverige. Han som fikk julegaven din i år heter Karstein Lien og er kaptein på motortankeren «Dea Brøvig» av Farsund. Skipet er på 20268 tonn og går i utenriks tankfart. Vi er nå på reise fra Houston, Texas til Algier og Alexandria i Middelhavet med en last talg og bommullsfrøolje. Vi gikk fra Houston den 1. januar og er framme i Algier den 20/1. Normalt skulle reisen tatt 17 døgn, men det er vinter over Atlanteren og dårlige værforhold. Jeg er bosatt i Mandal, hvor jeg har familien, kone og to gutter. Den ene er 20 år og den andre 11. Den eldste er også ute og seiler, men ikke på denne båten. Vi har seilt sammen på to båter tidligere. For noen år siden var alle tre med og seilte i 6 mdr. Bl.a. var de med til Verdensutstillinga i Osaka i 1970 og til Australia. I år hadde vi julen i New Orleans, La. U.S.A. og julegaver fra Sjømannsmisjonen fikk vi tildelt av Den Norske Sjømannskirke i New Orleans. Det er alltid spennende å få julegave og så er det moro og se hvor giveren er fra og hva den skriver i brevet som følger med. Igjen mange tusen takk! Jeg skulle helst ha skrevet dette brevet og sendt det før vi gikk fra Amerika, men det var så hektisk på alle måter det meste av tiden. Håper likevel at brevet kommer greit fram fra Algier. Med hilsen Kartsein Lien.

Brev til Karen Baroch fra Jenny Oskarsen, Fjellnes (datert 16. januar 1984)

Hei du ukjente! Godt Nyttår. Også vil jeg takke deg for julepresangen som jeg fikk gleden av å motta. Det var kjempehyggelig kan du tru. Vi var to stk. som fikk presanger fra deg. Julen var nu på et lite sted som heter Gros Cacouna, Canada. Nyttårshelgen var vi i sjøen, vi kom hit den 7. jan, men regner med å gå herfra på onsdag, og da går turen til Caln i Frankrike. Jeg som fikk pakken er fra Finnmark. Båten som jeg seiler på heter Fjellnes og tilhører Kristian Jebsens Red. Bergen. Begynte å seile her i rederiet i 81 men da på en båt som gikk på Østen, Autsralia og Vest kysten av statene. Her i redderiet er vi tre månde ombord, nu er vi 14 stk som jobber ombord. Båten er på 12000 tonn. Jeg har vært en gang på Brekken bygda, det var i påsken 1969. Vi var 4 stk som leide en sæter. Husker ikke navnet på dem vi leide setra av. Ha det riktig bra. Hils til alle de andre i Sjømannsforeningen. Hilsen Jenny Oskarsen, Fjellnes.

Brev til Karen fra Anna Ulseth Evjen, Arne Ulseth sin søster ( Arne døde i 1984)

Kjære Dem! Jeg vil skrive og takke Dem for Gode juleønsker, som De sendte til min kjære avdøde bror, Arne Ulseth på M/S «Hollo». Han sier i en av de siste brev til mig, at han vil skrive å takke Dem. Men jeg vet ikke om han vant og skrive og takke Dem. Han sier i sitt brev til mig, at det synes ham som om vi muligens stammer fra samme bygd. Han skriver også at De er vennine av en dame som sendte julegave til han i fjor til jul, og Ære være for dem som husker oss sjøfolk sier han. Min kjære bror var ualminnelig takknemelig. Det skal dere vite. Jeg takker dere nu så varmt jeg kan for at dere var så snild mot min bror. Han døde ombord på båten i Nordsjøen, første juledag. Takk enda en gang. Jeg har ingen skikkelig adresse, men jeg håper så inderlig at brevet når dere. Er det flere misjonsforeninger der oppe, så håper jeg at dere finner frem til rette vedkommende. Hjertelig hilsen og takk fra Arne Ulseth's søster fru Anna Ulseth Evjen, Munkegt. 19, Tr. heim.

Brev til Karen fra hennes søster Oline, datert 12. juli 1982.

God dag på Brekken! Må først få takke for brev igjen. Ser du er kommet heim, og er i bra form. Jeg traff Åsta Vik i tante Ingeborg sin gebursdag. Hørte at du hadde vært oppover, å at du var kommet heim. Etter som jeg forsto, så hadde de vist planer om å besøke deg den 26 de også. Jeg kan ikke love enda i dag om jeg kommer opover, da jeg er så avhengi av skyss. Har snakka med Tore, han hadde ikke andledning dne helga. Skulde heller prøve å ta en tur seinere i sommer. Nu spørs det heller om Asbjørn kan kjøre en tur, men han kunne ikke love noe sikkert enda. Du vet det begynner ferietid også. Jon Bjørn og familien har reist på ferietur til Finnland. Lovise skal til Norkapp, så det er ikke småturer folk tar idag. Jeg var med på en lang busstur den 6-7 de som pensjonistlaget i Klæbu arangsjerte. Det gik to busser, var mellom 60 til 70 deltagere. Den ene bussen gikk til Røros, den andre til Skjæringsfjeld høifjeldshotell, hvor det var overnatting for dem som var med dit. På optur var det først kafferast i Singsås. Så var det bestilt middag på Turistheimen på Røros. Karbonader med grønnsaker og sviskegrøt. De som skulle til Skjæringsfjeld, starta ganske snart, vi andre hadde vel en time til rådighet i byen. Jeg synes de gjorde heimturen alt for lang, kunna haller vært litt lengre på Røros. Du skjønne de kjørte helt til Tynset, om Os og Tolga. Stoppa ikke før vi kom til Kvikne. Der var vi inne på et hotell å kjøpte oss kaffe, Møllerhotell, ganske nytt så det ut for. Stoppa så et kvarters tid på Støren. Så blei det kjørt direkte til Klæbu. En blir klar av å kjøre buss en hel dag, så jeg var ikke lik meg dagen derpå. Var både trett og uvell, men vi fikk da sjå mange fine plasser som jeg ikke har vært på før. Blant annet Tolga kjerke, der Arne Skjånes er prest. På Tynset har jeg vært en gang for mange år tilbake. Nei det her ble nesten som en reiseskildring, så nu får jeg slutte for i kveld. Håper du har litt hjemmehjelp nu da. Ser at Jonas har en liten jobb også, å det er nå bare bra. Ja det er ikke sikkert jeg kommer oppover på gebursdagene, så sender samtidig en gratulasjon og noen kr. så får du bruke denne, som du skjøl ønsker. Så får jeg ønske deg lykke til med dagen, og hils Jonas og ellers kjente. God bedring. Hilsen Oline.

Brev til Karen fra hennes søster Oline, datert 7. april 1983

Kjære dere på Brekken. Må først få takke for brevet som jeg fikk før påske. Det er alltid kjekt å få brev, men det er et tiltak å sette sig ner å skrive. Ja nu er den her påska gått igjen. Her har det vært stille og rolig, ikke nå besøk. Folk reiser jamt bort, enten til fjelds eller til hytter de har nærmere bygda. For øyeblikket er jeg blitt kraftig forkjøla, det er vel nærmest influensa. Den har herja her i Klæbu heile tida etter jul, det er vel en overgang. Ellers er det på det gamle. De vet når man nærmer sig de 80, så kan en vel ikke vente å bli så spræk. Det er i grunnen ryggen min som er så veik, den har jo vært skral i mange år. Jeg er glad for kvar dag jeg kan stå og stelle litt i huset. Har bare litt hjelp med rengjøringen en gang i blandt. Den her hofta jeg skadd, for 4 år tilbake, er ikke spesilell ond, men den er så veik så jeg klarer ikke gå så langt. Da er det verre for deg Karen, at du har fått så ondt i foten. Synes du bør få smertestillende, så du får sov om natta. Om det kan hjelpe med behandling er ikke så godt å si. Har du hatt nå besøk i påska da? Tenkte muligens noen av Åsafolket har vært på de trakter? Jeg har ikke treffet noen av dem på lange tider. Må fortelle at Oddrun fikk en jente igjen den 17 de mars. Ellers vet jeg ikke noe bygdanytt. Skal hilse fra Marie Granøien, hun spør som oftest på deg. For øieblikket er hun på sykehjemmet. Ble flytta dit etter at hun brekt en fot igjen, det var 3dje bruddet hennes nu. Hun fylde 95 på nyåret, så det skal nu godt gjøres at hun kommer til å gå mere. Ja nu må jeg slutte, skal jeg få dette med posten idag. Håper vi kan treffes en gang til sommeren. Du får ha god bedring Karen. Ha det begge to. Hilsen Oline.

Brev til Karen fra hennes søster Oline, datert 5. juni i 1983

God dag Karen! Må først takke for siste brev som jeg fikk for 3 uker siden. Jeg går ut fra at du er kommet heim til Brekken igjen nu, å at du har hatt bare godt av turene til Røros, og en måneds opphold der. Du har sikkert både Adressa og Menighetsbladet for Klæbu, så du kan følge med litt hvad som foregår i bygda. Forrige helg var det stor konfirmasjon, 58 konfirmanter, så da var det nokså mye selskapeligheter. Må nesten si heldigvis, så var det ingen i år som jeg følte meg forpliktet til å sende gave til. Det begynner å bli så mange innen familien som jeg må forsøke å huske på. Når det gjeld Arnstein så blei han gift i ail enkelthet. De ble viet i Klæbu kjerke, med en lite selskap på Storvollen etterpå. Bare de aller nærmeste var der. Jeg og foreldrene til begge, samt en bror av Eva som er gift og har to halvstore unger som var med. Som forlover var Johan Ludvig Borgen og kona. Ingen tanter og onkler var bedt. Du vet det er så mange, så stort bryllup ville de ikke ha. Foreløpig bor de i leilighet som jeg hadde heime på gården. Nu hører jeg at de har tenkt å bygge kårhus på Storvollen, når de får alt i orden med lån å alle papirene. Så det må vel bli så ein av sønnene overtar, med tia. Her på trygdeboligene har det vært mye sykdom i vår, så det er ikke så trivelig akkurat. Først var det influensa som hang i lange. Jeg var mest plaga med ond rygg å den der hofta som er skadd. Går ut fra at det er gikt som har satt seg i den, for jeg synes det er værre ved væromslag. Jeg nevnte vist for deg en gang før at Beret Engum og Jølgali sine flytta inn på trygdeboligen her i vår. Med jølgalifolket er det bare bra, men med Beret er det ikke så bra. Hun har nemelig hatt en kraftig hjerneblødning, så nu ligger hun på sykehuset helt lam på høyre side, kan verken snakke eller røre seg. Ja det er fryktelig trist når det blir slik. Hun blir antakelig ikke så bra at hun kan komme tilbake på trygdeboligen sin igjen. Sigrid Bjørklimark har bodd i leiligheten ved siden av meg. Nu begynte hun å bli senil, at det var ikke forsvarlig å la henne bo der lengre, så hun blir flytta over på en annen avdeling, der hun har full pleie. Nu er det nettopp ferdigbygd 8-9 nye hybelleiligheter for pensjonister i flukt med de som står før, så nu er klæbyggene godt julpen en stund. Håper det kommer noen som er noenlunde frisk. Ja det her blei mye krot, håper du forstår storparten. Ha det bra, og god bedring. Hils Jonas og ellers alle kjente. Hilsen Oline.