lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Bygdebøker på internett - en brukerveiledning: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Bygdebøker på internett - en brukerveiledning (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:41

343 byte lagt til ,  13 mars
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(Ny side: Bygdebøker på nett er et nytt fenomen, så nytt at det kan være grunn til å spørre hva vi legger i dette uttrykket. For å få et slags maksimalinntrykk av fenomenet, kan du starte med...)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(15 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Bygdebøker på nett er et nytt fenomen, så nytt at det kan være grunn til å spørre hva vi legger i dette uttrykket. For å få et slags maksimalinntrykk av fenomenet, kan du starte med å se på [[Norsk lokalhistorisk insitutt|NLI]] si oversiktsliste over [http://www.lokalhistorie.no/lenker.html#bygdeboker bygdebøker på nett]. På denne lista har NLI valgt å presentere fenomenet i hele sin bredde. Mangfoldet er stort. Her skal vi gi en liten brukerveiledning med vekt på hvilke typer av funksjoner disse nettstedene tar sikte på å ha i forhold til oss som brukere. Vi kan skille mellom tre viktige funksjoner:  
'''Denne artikkelen er opprinnelig hentet fra [http://www.lokalhistorie.no/ lokalhistorie.no] og skrevet av [[Bruker:Ola Alsvik|Ola Alsvik]].'''
 
<onlyinclude>'''[[Hjelp:Bygdebøker på internett - en brukerveiledning|Bygdebøker på nett]]''' er et nytt fenomen, så nytt at det kan være grunn til å spørre hva vi legger i dette uttrykket. For å få et slags maksimalinntrykk av fenomenet, kan du starte med å se på [[Norsk lokalhistorisk institutt|NLI]] si oversiktsliste over [http://www.lokalhistorie.no/lenker.html#bygdeboker bygdebøker på nett]. På denne lista har NLI valgt å presentere fenomenet i hele sin bredde. Mangfoldet er stort. Her skal vi gi en liten brukerveiledning med vekt på hvilke typer av funksjoner disse nettstedene tar sikte på å ha i forhold til oss som brukere. Vi kan skille mellom tre viktige funksjoner:  


#Markedsførings- og informasjonsfunksjonen  
#Markedsførings- og informasjonsfunksjonen  
#Oppslags- og søkefunksjonen  
#Oppslags- og søkefunksjonen  
#Den interaktive funksjonen
#Den interaktive funksjonen</onlyinclude>


==Markedsførings- og informasjonsfunksjon==
==Markedsførings- og informasjonsfunksjon==
Linje 25: Linje 27:
Når det finnes gode tilbakemeldingsrutiner, kan en elektronisk versjon av en eldre papirbasert bygdebok få et mer dynamisk preg. Virkelig dynamiske bygdebøker er det likevel først og fremst tale om når det gjelder nye bygdebøker, som allerede fra starten er nettbaserte og der det eksisterer et gjennomført system for kommunikasjon mellom forfatter eller redaktør på den ene siden og publikum på den annen. Vi kan kanskje si at slike bøker kombinerer en oppslagsfunksjon (og for den saks skyld en markedsføringsfunksjon) med en interaktiv funksjon, der publikum levende kan bidra i prosessen, og bidra på mange nivåer. Samtidig åpner disse nettbøkene muligheter for å koble sammen kildemateriale, i form av bilder, skriftlige og muntlige kilder, og tekst på en ny og mer interessant måte, enn det i regelen er mulig med bøker som i etterkant behandles elektronisk. Slike bygdebokprosjekter er ennå ikke realisert. Men noen prosjekter har et potensial for videreutvikling i denne retningen.
Når det finnes gode tilbakemeldingsrutiner, kan en elektronisk versjon av en eldre papirbasert bygdebok få et mer dynamisk preg. Virkelig dynamiske bygdebøker er det likevel først og fremst tale om når det gjelder nye bygdebøker, som allerede fra starten er nettbaserte og der det eksisterer et gjennomført system for kommunikasjon mellom forfatter eller redaktør på den ene siden og publikum på den annen. Vi kan kanskje si at slike bøker kombinerer en oppslagsfunksjon (og for den saks skyld en markedsføringsfunksjon) med en interaktiv funksjon, der publikum levende kan bidra i prosessen, og bidra på mange nivåer. Samtidig åpner disse nettbøkene muligheter for å koble sammen kildemateriale, i form av bilder, skriftlige og muntlige kilder, og tekst på en ny og mer interessant måte, enn det i regelen er mulig med bøker som i etterkant behandles elektronisk. Slike bygdebokprosjekter er ennå ikke realisert. Men noen prosjekter har et potensial for videreutvikling i denne retningen.


Et av de mest konkrete er [http://tilsett.hivolda.no/ak/Voldasoga/Voldasoga.htm bygdeboka for Volda], som førsteamanuensis Arnfinn Kjelland ved Høgskolen i Volda er prosjektleder for. Bygdebokverket er tenkt som en kombinasjon av ættesoger og grendehistorier med stor vekt på faktastoff fra 1900-tallet. På flere vis har prosjektet potensial til å sprenge tradisjonelle sjangertyper innenfor bygdebokverdenen. Kjelland selv har betegnet idéen bak boka som en ambisjon om å skape et «lokalleksikon». Og noe av det mest interessante og nyskapende med prosjektet er at det i bunnen av det vil ligge et tidsmessig og effektivt IKT-system – [http://tilsett.hivolda.no/ak/BSS/Busetnadssoge.html Busetnadssoge] (BSS) - som muliggjør registrering, identifisering og behandling av bosteds- og befolkningshistoriske informasjoner fra en rekke kilder. Høgskolen i Volda har utviklet systemet i samarbeid med [http://www.snohetta.no/ Snøhetta forlag A/S] på Lesja, og det er i disse dager under utprøving.  
Et av de mest konkrete er [http://tilsett.hivolda.no/ak/Voldasoga/Voldasoga.htm bygdeboka for Volda], som førsteamanuensis Arnfinn Kjelland ved Høgskolen i Volda er prosjektleder for. Bygdebokverket er tenkt som en kombinasjon av ættesoger og grendehistorier med stor vekt på faktastoff fra 1900-tallet. På flere vis har prosjektet potensial til å sprenge tradisjonelle sjangertyper innenfor bygdebokverdenen. Kjelland selv har betegnet idéen bak boka som en ambisjon om å skape et «lokalleksikon». Og noe av det mest interessante og nyskapende med prosjektet er at det i bunnen av det vil ligge et tidsmessig og effektivt IKT-system – [[Busetnadssoge - BSS]] (BSS) - som muliggjør registrering, identifisering og behandling av bosteds- og befolkningshistoriske informasjoner fra en rekke kilder. Høgskolen i Volda har utviklet systemet i samarbeid med [http://www.snohetta.no/ Snøhetta forlag A/S] på Lesja, og det er i disse dager under utprøving.  


Det ligger to overordnede intensjoner bak systemet. Den ene er at brukeren av systemet, alstå den som registrerer opplysningene, som regel forfatteren av gards- og slektshistorien, bare skal trenge å gjøre de virkelig kompetansekrevende operasjonene én eneste gang. Dette vil for eksempel gjelde et så avgjørende problem som vurderingen av hvorvidt en person som er nevnt i flere kilder virkelig er ett og samme menneske, og spørsmål som hvor vedkommende til enhver tid har hatt sitt bosted. Denne operasjonen skal gjennomføres for alle personer som er nevnt i kildene, og vi forstår selvfølgelig umiddelbart at det er avgjørende viktig at en ikke gjør gale identifiseringer i denne sammenheng. Systemet skal holde oversikt, forteller Kjelland, over alle kilder og hvilke personer/bosteder som allerede er lenket, og gi feilmelding dersom en prøver å lenke feil, dvs. på tvers av opplysninger i andre kilder.  
Det ligger to overordnede intensjoner bak systemet. Den ene er at brukeren av systemet, alstå den som registrerer opplysningene, som regel forfatteren av gards- og slektshistorien, bare skal trenge å gjøre de virkelig kompetansekrevende operasjonene én eneste gang. Dette vil for eksempel gjelde et så avgjørende problem som vurderingen av hvorvidt en person som er nevnt i flere kilder virkelig er ett og samme menneske, og spørsmål som hvor vedkommende til enhver tid har hatt sitt bosted. Denne operasjonen skal gjennomføres for alle personer som er nevnt i kildene, og vi forstår selvfølgelig umiddelbart at det er avgjørende viktig at en ikke gjør gale identifiseringer i denne sammenheng. Systemet skal holde oversikt, forteller Kjelland, over alle kilder og hvilke personer/bosteder som allerede er lenket, og gi feilmelding dersom en prøver å lenke feil, dvs. på tvers av opplysninger i andre kilder.  
Linje 48: Linje 50:
En slik konvertering reiser imidlertid en rekke mer prinsipielle spørsmål, ikke minst knyttet til personvernhensyn, som vil melde seg med full tyngde hvis en skulle ønske å publisere personlister av den typen gards- og slektshistorier inneholder på åpent tilgjengelig nett. Det er vel nærmest uaktuelt å tenke seg at datatilsynet ville gi adgang til dette. En annen løsning kunne kanskje være at en gir nettboka begrenset tilgjengelighet, for eksempel på enbrukermaskiner i folkebibliotek eller i skolene, og i så fall låst for kopieringsmuligheter. Et alternativ kan også være at en publiserer en bygdebok basert på BSS-systemet på nett etter å ha fjernet all informasjon om nålevende personer. Dermed vil en kunne få en versjon med en interaktiv funksjon, men altså bare i forhold til avdøde personer.
En slik konvertering reiser imidlertid en rekke mer prinsipielle spørsmål, ikke minst knyttet til personvernhensyn, som vil melde seg med full tyngde hvis en skulle ønske å publisere personlister av den typen gards- og slektshistorier inneholder på åpent tilgjengelig nett. Det er vel nærmest uaktuelt å tenke seg at datatilsynet ville gi adgang til dette. En annen løsning kunne kanskje være at en gir nettboka begrenset tilgjengelighet, for eksempel på enbrukermaskiner i folkebibliotek eller i skolene, og i så fall låst for kopieringsmuligheter. Et alternativ kan også være at en publiserer en bygdebok basert på BSS-systemet på nett etter å ha fjernet all informasjon om nålevende personer. Dermed vil en kunne få en versjon med en interaktiv funksjon, men altså bare i forhold til avdøde personer.


[[Kategori:Hjelp|{{PAGENAME}}]]
== Kilde ==
Ola Alsvik: ''Bygdebok på nett''. Artikkelserie i Lokalhistorisk magasin nr 1, 2 og 3 2003.
 
{{F2}}
{{Bm}}
 
[[Kategori:Metode]]
[[Kategori:Sjangerteori|{{PAGENAME}}]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/21502...2139769»