Kjeldearkiv:Bygdebok for Eiker - forprosjekt: Forskjell mellom sideversjoner

Omfanget av bygdebokprosjektet vil naturligvis først og fremst være et resultat av hva det er realistisk å finansiere. Ideelt sett finnes det nok stoff til å fylle atskillige bind og holde en historiker i arbeid i flere år. NLIs rettleiing for bygdebokprosjekter tar utgangspunkt i tre årsverk pr. bind, som er et tall som ligger nær gjennomsnittet for norske bygdebokprosjekter. Tre årsverk pr. bind var ogå det som ble brukt til de tre første bindene av "Eikers Historie". Det sier seg imidlertid selv at dette kan variere mye, både med antall sider boka skal inneholde og med hvilket tidsrom som skal behandles. Dessuten er det nok en kjensgjerning at det er en sammenheng mellom kvalitet og antall årsverk som brukes. Jeg har så vidt drøftet dette med Ole Georg Moseng, som skrev bind 2 av "Eikers Historie", og som seinere har erfaring som forfatter av en rekke bokverk. Han mente at for å behandle de siste 120 årenes historie på Eiker på en forsvarlig måte, bør det minimum settes av 4 årsverk. Det er en kjensgjerning at det er skrevet mindre om de siste 120 årene, og spesielt om de siste 60 årene, enn om den eldre historien på Eiker, samtidig som det tilgjengelige kildematerialet er uendelig mye større. Det er derfor ønskelig at et avslutningsbind blir noe større enn de tre første bindene, både i sidevolum og i arbeidsmengde. Vi foreslår derfor at det tas sikte på å skrive et bind på 5-600 sider innenfor ei ramme på 4 årsverk. I og med at det er skrevet minst om de seinere års historie, kan det være naturlig å gi denne perioden en noe større plass en antall år tilsier. Vi kan antyde følgende fordeling av stoffet:

Valg av emner og problemstillinger må naturligvis overlates til forfatteren. I og med at undertegnede har arbeidet med lokalhistorie på Eiker på heltid i mer enn 10 år, synes jeg likevel det har vært naturlig å skissere en del emner og problemstillinger som det kan være naturlig å ta opp i de ulike tidsepokene (se vedlegg 1). Det understrekes at dette ikke på noen måte er ment som en disposisjon som forfatteren er forpliktet til å følge, men forhåpentligvis finnes det her idéer og innspill som forfatteren kan ha nytte av.

Det finnes mye lokalhistorisk litteratur fra Eikerbygdene. Selv om det meste omhandler eldre tider, finnes det en god del om perioden 1885-1945, mens relativt lite er skrevet om tida etter krigen.  

Eiker Arkiv arbeider med å kartlegge og katalogisere lokale avisutgivelser og avisutklippsamlinger. Sentralt her står Olav Homlebekks register over Drammens Tidende 1900-1960, som omfatter de fleste artikler om Eiker i denne perioden. Det er ønskelig å utvide dette registeret bakover til omkring 1880 og framover til omkring 1975, da bibliotekets utklipssamling starter. Det vil da flere år å fullføre dette prosjektet, men det som finnes vil være nyttige kilder i forbindelse med et bygdebokprosjekt (se vedlegg 3).

Eiker Arkiv arbeider med å kartlegge både privatarkiver og offentlige arkiver om inneholder opplysninger om Eikers historie (se vedlegg 4).  

Norsk Folkemuseum oppbevarer trolig en god del "Minnemateriale" (minneoppgaver, intervjuer m.m.), fra Eiker. Dette materialet bør kartlegges nærmere.

Det er samlet inn et omfatende fotomateriale, som oppbevares av Eiker Arkiv. I denne samlingen finnes det imidlertid få kvalitetsbilder fra 1960-tallet og framover. Det finnes imidlertid en del fotografer som må ha store bildearkiver fra denne perioden (f.eks. Holden Foto, Bjørn Kristoffersen, Tore Jan Johnsen) Mulighetene for å bruke dette materialet må avklares. Det bør også vurderes å engasjere en eller flere fotografer for å ta en del bilder fra bygda i dag. Parallelt med eventuell kartlegging av arkivmateriale i bedrifter og foreninger bør det også kartlegges om det finnes aktuelle fotosamlinger. Når det gjelder bruk av kartmateriale, må mulighetene for å bruke kommunens digitale kartverk avklares.

Det bør legges opp til et samarbeid med Nedre Eiker, men hvor tett dette samarbeidet blir, vil være avhenging av om en velger å gå inn for noenlunde samme type bokprosjekt. Det bør i alle tilfelle samarbeides om finansiering, og en felles framdriftsplan for å få et best mulig tilbud på trykking og innbinding. Det kan også være hensiktsmessig å legge opp til felles lansering og markedsføring av bøkene.  

Bokkomité: Prosjektet bør ledes av en bokkomité med 3-5 medlemmer, som utpekes av kommunestyret. Komitéen får ansvar for framdrift og økonomi, men medlemmene kan også komme med kommentarer til manuskriptet i den grad en ønsker det. Arbeidet i komitéen må bygge frivillig og ulønnet innsats, ut over at utgifter dekkes og det gis kommunal møtegodtgjørelse.

I tillegg til den kartleggingen av kilder som alt gjøres i regi av Eiker Arkiv, kan det som nevnt være aktuelt å gjennomføre flere delprosjekter i forkant av eller parallelt med bokprosjektet:  

Det er umulig å sette opp et endelig budsjett før en er kommet lenger når det gjelder valg av form, omfang og organisering. Jeg har likevel satt opp et høyst foreløpig budsjett, basert på 4 årsverk til forfatter og 2 årsverk til redaktør/redaksjon. Dessuten er utgiftene til de nevnte delprosjektene tatt med. Dette innebærer at disse postene økes ganske betydelig i forhold til NLIs standardbudsjett, som er basert på 3 forfatterårsverk + billedredaktør og korrektur. Enkelte poster er redusert noe i forhold til NLIs budsjett, noe som skyldes at Eiker Arkiv alt disponerer en god del teknisk utstyr m.m.  

Sum utgifter kr  2 223 000,00 kr 3 290 000,00  

Jeg har foreløpig ikke satt opp noen inntektsside for prosjektet. Det vil være naturlig å ta kontakt med Sparebanken Øst. som bidro sterkt til at bind 1-3 av Eikers historie ble skrevet. Banken er blitt orientert om at det er satt i gang et nytt forprosjekt og at vi vil ta nærmere kontakt for å drøfte et eventuelt samarbeid om et fjerde bind.  

Det er lagt opp til at arbeidet med å skrive bokverket vil ta ca. 4 år. Dessuten må en regne med at det tar en viss tid fra finansieringen er i orden og fram til en forfatter kan engasjeres, og det må settes av en viss tid til utarbeidelse av register, bearbeidelse av illustrasjoner og lay-out, trykking og innbinding. I alt må en regne med at det vil ta 5-6 år fra pengene bevilges til boka kan lanseres.  

I løpet av forprosjektet bør det settes opp en mer detaljert framdriftsplan for bokprosjektet, men dette må også gjøres etter at det øvrige innholdet i forprosjektet er nærmere klarlagt.