Kjeldearkiv:Christoffer Andersen Tetli

Dette er en artikkel fra avisen Leksværingen.

Utgivelse: Leksværingen Nr 18 1940
Plassering: Side 3
Forfatter: Edvard Kruken

Artikkelen

Bilde

Christoffer Andersen Tetli Et bygdegeni fra det 18. hundreåret. -- Av Edv. Kruken -- Urmaker og Løytnant Christof- fer Andersen Tetli var født og oppvokset på gården Fossan ytre i Leksvik. Han var født 1776. Han var først korporal, men ble senere løytnant og urmaker. Al- lerede i ung alder forlot han bygda. En treffer ham i 1806 på Tautra, hvor han bodde under Tautra nordre og kalte seg Tetli. Han ble gift den 3. desember 1811 i Alstadhaug kirke med jomfru Andrea Augustiniusdatter Lund. De hadde i sitt ekteskap to barn, Fredrik, født 1818 og død 1820 samt Lorents, født 22. desember 1819 og døbt 1. mars å. e. Tautra. -- Bestefaren til Christoffer Tet- li var født på Fossan omkring år 1700, han hadde en sønn og en datter. Sønnen hette Anders Christoffersen og var født på Fossan i 1747 og døde 36 år gam- mel i 1781. Han var gift med Gjertrud Nilsdatter Kobberød født 1751. De hadde to barn, nemlig Marta, født 1773 og Chri- stoffer. Denne Christoffer ble kanskje det første bygdegeni som Leksvik har fostret Det er særlig til de såkalte «Tetliklokker» at hans navn er knyttet. disse urverk var han oppfinneren og forarbeideren av, og de hadde ry langt, langt uta- for bygdas grenser. Dette å lage klokker måtte ha ligget ham i blodet, for allerede i gutteårene begynte han å vise evner i den- ne retning. Forøvrig viste han en forbausende teknisk ferdig- het i en så ung alder at det vakte almindelig opmerksomhet. Mellom gårdene Kruken og Fossan renner en bekk og over bekken går en vei, over denne stod i gamle dager en grinn. Da Christoffer var gjetergutt, gjor- de han en klokke som han satte- opp på grindstolpen, som driv- kraft brukte han et lite vasshjul i bekken. Dette skulle være den første klokke som Christoffer arbeidet. Den annen han laget gikk med lodd og denne hadde han på loftet til nattklokke. Han laget også flere klokker mens han var gjetergutt og de hengte han opp på forskjellige steder i skogen så han alltid visste hva klokka var slagen når han var på gjeting -- så vet sagnet iallfall å fortelle. De klokkene han laget mens han var gjetergutt, hadde alle trehjul og som Iodd brukte han passende tunge steiner. Etterhvert som han kom opp i årene, utviklet han seg i ur- makerkunsten og vant fram til en uomtvistelig mesters plass. Han uteksperimenterte og arbei- det veggklokker som etter å ha vært i bruk over hundre år ennå viser tida like så sikkert som de moderne regulatorer. Og det er som regel ikke bare tida Tetli- klokkene viser, mange av dem viser også månens opp- og ned- gang og dens faser. At han viet månen slik en oppmerksomhet i sine verker, hang utviIsomt sam- men med den plass denne hadde i datiden folketru. Det var bare å kaste et blikk på klokka og så var en straks klar over når det høvde å utføre dette eller hint, både når grisen skulle slak- tes eller skjegget barberes bort. Hans viktigste verk er sann- synligvis den klokke som eies av ingeniør Johan Berg, Leks- vik. Det fortelles at han bodde på Almåsen da. han laget denne klokka. Gammelalmåsen hadde stedt han som dreng for et år mens han laget verket, fortelles det videre. Men det synes riktig- nok noe underlig at en mann som åtte slik ferdighet som klok- kemaker ville ta til takke med drenglønn som betaling for sitt verk. Etter at han forlot Leksvik, forsvinner han av bygdeminnet som rimelig kan være. Etter at han flyttet til Tautra kom han opp i en falskmynteraffære som endog endte med hans frifinnel- se. Hans senere Iagnad har jeg ennå ikke kunnet finne rede i men det vil forhåpentlig lykkes senere.

Scannet fra avisen Scannet fra avisen