Christoffer Andersen Tetli
Christoffer Andersen Tetli (født 1776 i Leksvik i Nord-Trøndelag, død på Skogn 6. april 1827) var urmaker og løytnant. Han ble også anmeldt for falskmyntneri.
Familie, sosial bakgrunn og miljø
Christoffer Andersen Tetli var sønn til Anders Kristoffersen Fossan (1747-1781) og Gjertrud Nilsdt Kopreitan (1749–1826), gårdbrukere på Fossan Yttre i Leksvik . Han hadde 3 søsken:
- 1) Marta (1773-1818) gift med gårdbruker Andreas Pedersen Myran. De bodde i Leksvik.
- 2) Nils (1779-1780)
- 3) Nils (1781-)
I 1801 bodde Christoffer enda på hjemgården sammen med sin mor og stefar.[1]
Christoffer Andersen Tetli ble gift den 3. desember 1811 i Alstadhaug kirke på Skogn med Andrea Augustiniusdt Lund. Hun var født 1786 på Selva i Agdenes kommune. De hadde minst 7 barn:
- 1) Christian (1812-)
- 2) Johan Arent (1814-)
- 3) Carl Friderich (1817-)
- 4) Fredrik (1818-)
- 5) Lorents (1819-)
- 6) Carl Friderik (1822-)
- 7) Jørgine Cornelia (1827-)
Christoffer og Andrea bodde både på Levanger før de flyttet til Tautra. De flyttet tilbake til Levanger før august 1820.
Urmakeren
Christoffer må ha begynt sin karriere som urmaker i tidlig alder. Allerede som gjetergutt lagde han klokker. Den første han lagde sto på en grindstolpe ved en bekk og som drivkraft brukte han et vasshjul i bekken. Dette må ha vært på slutten av 1700-tallet.
Han lagde flere klokker i denne perioden, og mange av dem hang han opp i skogen så han alltid visste hva klokken var når han var ute på gjeting. I disse klokkene brukte han trehjul i drivverk og steiner som lodd.
Etter hvert ble han en mester i faget. Det vites ikke om han gikk i lære eller var selvlært. Mange har uansett ment han var et geni. Klokkene han laget viste ikke bare tiden, men også månefasene, månenes opp- og nedgang, dato, ukedag og flo og fjære.
I tiden han bodde på Frosta bodde han på gården Tautra nordre og hadde en smie der hvor deler til klokkene ble laget.
Kjente klokker
Nr 22 - Almåsklokka
Denne skal være bygget i 1815 eller mens han jobbet som dreng på gården Almås. Det første er vel mest sannsynlig. Klokken er i dag i privat eie, og det følger en arveklausul med den. Det er eldste datter som arver klokken så lenge hun ikke flytter ut av Leksvik. Klokken viser øverst bla månefasene. Lenger ned vises datoen og ukedagen.
Militær karriere
I 1801 var han landsoldat, men gikk senere gradene opp til løytnant.
Falskmyntneranklagen
I februar 1822 faller dommen over anklagene om falskmyntneri. Her listes de bevis som er ført og konklusjonen er frifinnelse da bevisene ikke var gode nok. Christoffer skal etter anklagen ha forfalsket toskillinger anno 1667.
Les dommen her Kjeldearkiv:Christoffer Andersen Tetli - Dommen
Referansar
- ↑ Christopher Andersen i folketelling 1801 for Leksvik prestegjeld fra Digitalarkivet.
Kjelder og litteratur
- Kruken, Edvard: «Kjeldearkiv:Christoffer Andersen Tetli - Dommen». Avisen Leksværingen 1940.
- Kirkebøker i Leksvik, Levanger, Ørland og Frosta.
- Kruken, Edvard: «Christoffer Andersen Tetli». Avisen Leksværingen 1940.
- Christoffer Andersen Tetli i Historisk befolkningsregister.