Kjeldearkiv:Christoffer Andersen Tetli

Dette er en artikkel fra avisen Leksværingen.

Utgivelse: Leksværingen Nr 18 1940
Plassering: Side 3
Forfatter: Edvard Kruken

Artikkelen Bilde

Christoffer Andersen Tetli
Et bygdegeni fra det 18. hundreåret.
-- Av Edv. Kruken --

Urmaker og Løytnant Christof-
fer Andersen Tetli var født og
oppvokset på gården Fossan ytre
i Leksvik. Han var født 1776.
Han var først korporal, men ble
senere løytnant og urmaker. Al-
lerede i ung alder forlot han
bygda. En treffer ham i 1806 på
Tautra, hvor han bodde under
Tautra nordre og kalte seg Tetli.
Han ble gift den 3. desember
1811 i Alstadhaug kirke med
jomfru Andrea Augustiniusdatter
Lund. De hadde i sitt ekteskap
to barn, Fredrik, født 1818 og
død 1820 samt Lorents, født 22.
desember 1819 og døbt 1. mars
å. e. Tautra. --

Bestefaren til Christoffer Tet-

li var født på Fossan omkring
år 1700, han hadde en sønn og
en datter. Sønnen hette Anders
Christoffersen og var født på
Fossan i 1747 og døde 36 år gam-
mel i 1781. Han var gift med
Gjertrud Nilsdatter Kobberød
født 1751. De hadde to barn,
nemlig Marta, født 1773 og Chri-
stoffer. Denne Christoffer ble
kanskje det første bygdegeni
som Leksvik har fostret

Det er særlig til de såkalte

«Tetliklokker» at hans navn er
knyttet. disse urverk var han
oppfinneren og forarbeideren av,
og de hadde ry langt, langt uta-
for bygdas grenser. Dette å lage
klokker måtte ha ligget ham i
blodet, for allerede i gutteårene
begynte han å vise evner i den-
ne retning. Forøvrig viste han
en forbausende teknisk ferdig-
het i en så ung alder at det
vakte almindelig opmerksomhet.

Mellom gårdene Kruken og

Fossan renner en bekk og over
bekken går en vei, over denne
stod i gamle dager en grinn. Da
Christoffer var gjetergutt, gjor-
de han en klokke som han satte-
opp på grindstolpen, som driv-
kraft brukte han et lite vasshjul
i bekken. Dette skulle være den
første klokke som Christoffer
arbeidet. Den annen han laget
gikk med lodd og denne hadde
han på loftet til nattklokke.
Han laget også flere klokker
mens han var gjetergutt og de
hengte han opp på forskjellige
steder i skogen så han alltid
visste hva klokka var slagen
når han var på gjeting -- så vet
sagnet iallfall å fortelle. De
klokkene han laget mens han var
gjetergutt, hadde alle trehjul og
som Iodd brukte han passende
tunge steiner.

Etterhvert som han kom opp

i årene, utviklet han seg i ur-
makerkunsten og vant fram til
en uomtvistelig mesters plass.
Han uteksperimenterte og arbei-
det veggklokker som etter å ha

vært i bruk over hundre år ennå
viser tida like så sikkert som de
moderne regulatorer. Og det er
som regel ikke bare tida Tetli-
klokkene viser, mange av dem
viser også månens opp- og ned-
gang og dens faser. At han viet
månen slik en oppmerksomhet i
sine verker, hang utviIsomt sam-
men med den plass denne hadde
i datiden folketru. Det var bare
å kaste et blikk på klokka og
så var en straks klar over når
det høvde å utføre dette eller
hint, både når grisen skulle slak-
tes eller skjegget barberes bort.

Hans viktigste verk er sann-

synligvis den klokke som eies
av ingeniør Johan Berg, Leks-
vik. Det fortelles at han bodde
på Almåsen da. han laget denne
klokka. Gammelalmåsen hadde
stedt han som dreng for et år
mens han laget verket, fortelles
det videre. Men det synes riktig-
nok noe underlig at en mann
som åtte slik ferdighet som klok-
kemaker ville ta til takke med
drenglønn som betaling for sitt
verk.

Etter at han forlot Leksvik,

forsvinner han av bygdeminnet
som rimelig kan være. Etter at
han flyttet til Tautra kom han
opp i en falskmynteraffære som
endog endte med hans frifinnel-
se. Hans senere Iagnad har jeg
ennå ikke kunnet finne rede i
men det vil forhåpentlig lykkes
senere.

Scannet fra avisen
Scannet fra avisen