Kjeldearkiv:En seiltur til Lofoten (27-2-1930): Forskjell mellom sideversjoner

----

'''[[Kjeldearkiv:En seiltur til Lofoten (27-2-1930)|En seiltur Kristiansund–Lofoten]]''', en strekning på ca. 100 [[sjømil]], kan ofte være en seilads med forhindringer, på grunn av enten stille eller storm, som i begge tilfeller oftest er ufarbart vær for en seiler. Dessuten har man [[Folla]] og [[Vestfjorden]], som betinger noenlunde rimeligt vær. Derfor er det naturligt her, som på enhver befordret veistrekning, at man blir nødt til å passere de forskjellige milepele der gir en reisende anledning til å stanse op og tenke litt tilbake. </onlyinclude>

=== [Besaker&ndash;Rørvik] ===

<onlyinclude>Når man så får slippe løs og hele flåten — ofte 20 a 30 fartøier letter anker og [[skjøte av|skjøter av]] for en [[frisk bris]], drivende mot Nordhavets dønning ut [[Buholmråsa]] til Folls, er det et stolt syn og vidner om, at det er tradisjon i en seiltur langs Norges kyst. Og [[Bjørnstjerne Bjørnson|dikterens]] ord: «Vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt» er man villig til å innrømme. </onlyinclude>

=== [Rørvik&ndash;Støtt] ===

Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør.

Man fortsetter fjorden i nordøstlig retning, med [[Dønna]] til venstre og [[Alstenøy]] til høire med de høit oppe hvilende «[[Syv søstre]]», der rolig likesom vokter på Alstenøya og omegns beboere. Disse 7 fjelltinner som de fleste av [[Romsdalsposten|RP]]s lesere har seet fotografi av, er fra 962 til 1060 m. høie.

}}

er det sannsynlig, at det i første rekke gjeller Sandhornet ved hvis fot hans vugge stod, hans gleder og sorger som barn og ungdom oplevedes.

}}

{{sitat|

=== [Bodø] ===

Noen havnebetjente kan, ved hjelp av det elektriske lys på dampskibskaien, sees stavrende omkring for å betjene ankommende og avgående rutebåter. &mdash; Ellers stille.

=== [Grøtøy] ===