323 355
redigeringer
(→[Bodø]) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
''Denne artikkelen er avskrift fra ''[[Romsdalsposten]]'' nr. 57, 1930. Artikkelen mangler opprinnelig illustrasjoner og kapittelinndeling — disse er tilføyd her. Det er sannsynlig at [[Hans T. Gimnes]], skipper på [[«Johanna» (jakt 1893)|jakt «Johanna»]] av [[Innersetra|Indresæter]], skrev denne artikkelen, som er signert «—g.».'' | |||
''Denne artikkelen er avskrift fra ''[[Romsdalsposten]]'' nr. 57, 1930. Artikkelen mangler opprinnelig illustrasjoner og kapittelinndeling — disse er tilføyd her. Det | |||
---- | ---- | ||
<onlyinclude>{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|1892 Jakt Johanna.jpg|[[«Johanna» (jakt 1893)|Jakt «Johanna»]] av [[Innersetra|Indresæter]], bygd 1893, der [[Hans T. Gimnes]] var [[skipper]] i mange år.|maler=Daniel Hagerup}} | ||
'''[[Kjeldearkiv:En seiltur til Lofoten (27-2-1930)|En seiltur Kristiansund–Lofoten]]''', en strekning på ca. 100 [[sjømil]], kan ofte være en seilads med forhindringer, på grunn av enten stille eller storm, som i begge tilfeller oftest er ufarbart vær for en seiler. Dessuten har man [[Folla]] og [[Vestfjorden]], som betinger noenlunde rimeligt vær. Derfor er det naturligt her, som på enhver befordret veistrekning, at man blir nødt til å passere de forskjellige milepele der gir en reisende anledning til å stanse op og tenke litt tilbake. </onlyinclude> | '''[[Kjeldearkiv:En seiltur til Lofoten (27-2-1930)|En seiltur Kristiansund–Lofoten]]''', en strekning på ca. 100 [[sjømil]], kan ofte være en seilads med forhindringer, på grunn av enten stille eller storm, som i begge tilfeller oftest er ufarbart vær for en seiler. Dessuten har man [[Folla]] og [[Vestfjorden]], som betinger noenlunde rimeligt vær. Derfor er det naturligt her, som på enhver befordret veistrekning, at man blir nødt til å passere de forskjellige milepele der gir en reisende anledning til å stanse op og tenke litt tilbake. </onlyinclude> | ||
=== [Besaker–Rørvik] === | === [Besaker–Rørvik] === | ||
<onlyinclude>Den første milepel vil jeg kalle [[Bessaker|Besaker]], i [[Sør-Trøndelag | <onlyinclude>Den første milepel vil jeg kalle [[Bessaker|Besaker]], i [[Sør-Trøndelag|Sørtrøndelag]], hvor man som regel ankrer op for å avvente noenlunde bra vær over [[Folda|Folla]], som ofte kan være stygg med høi sjø. En otte dages venten på Besaker har en seiler ofte måttet nøie sig med i stormende vær. Det gjelder da å ha gode betøininger ute; thi Besaker havn er bekjent for sin hårdførhet, da enhver vindretning her, pleier å gjøre sin rett gjeldende, hvorfor det er sagt, at «Besaker har sitt spesialrokk». </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Når man så får slippe løs og hele flåten — ofte 20 a 30 fartøier letter anker og [[skjøte av|skjøter av]] for en [[frisk bris]], drivende mot Nordhavets dønning ut [[Buholmråsa]] til Folls, er det et stolt syn og vidner om, at det er tradisjon i en seiltur langs Norges kyst. Og [[Bjørnstjerne Bjørnson|dikterens]] ord: «Vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt» er man villig til å innrømme. </onlyinclude> | <onlyinclude>Når man så får slippe løs og hele flåten — ofte 20 a 30 fartøier letter anker og [[skjøte av|skjøter av]] for en [[frisk bris]], drivende mot Nordhavets dønning ut [[Buholmråsa]] til Folls, er det et stolt syn og vidner om, at det er tradisjon i en seiltur langs Norges kyst. Og [[Bjørnstjerne Bjørnson|dikterens]] ord: «Vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt» er man villig til å innrømme. </onlyinclude> | ||
Linje 13: | Linje 12: | ||
=== [Rørvik–Støtt] === | === [Rørvik–Støtt] === | ||
{{thumb|C14394 kort til Ingeborg Gimnes fra Hans.jpg|Postkort fra jakteskipperen til sin kone, Brønnøysund, september 1915.}} | |||
Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør. | Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør. | ||
{{thumb|Sandnessjoeen 1880-90.jpg|[[Sandnessjøen]] ca.1880–90.|[[Axel Theodor Lindahl]] | {{thumb|Sandnessjoeen 1880-90.jpg|[[Sandnessjøen]] ca.1880–90.|[[Axel Lindahl|Axel Theodor Lindahl]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1880-1890}} | ||
Man fortsetter fjorden i nordøstlig retning, med [[Dønna]] til venstre og [[Alstenøy]] til høire med de høit oppe hvilende «[[Syv søstre]]», der rolig likesom vokter på Alstenøya og omegns beboere. Disse 7 fjelltinner som de fleste av [[Romsdalsposten|RP]]s lesere har seet fotografi av, er fra 962 til 1060 m. høie. | Man fortsetter fjorden i nordøstlig retning, med [[Dønna]] til venstre og [[Alstenøy]] til høire med de høit oppe hvilende «[[Syv søstre]]», der rolig likesom vokter på Alstenøya og omegns beboere. Disse 7 fjelltinner som de fleste av [[Romsdalsposten|RP]]s lesere har seet fotografi av, er fra 962 til 1060 m. høie. | ||
Linje 40: | Linje 40: | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Elias Blix.jpg|[[Elias Blix]].|ukjent}} | |||
er det sannsynlig, at det i første rekke gjeller Sandhornet ved hvis fot hans vugge stod, hans gleder og sorger som barn og ungdom oplevedes. | er det sannsynlig, at det i første rekke gjeller Sandhornet ved hvis fot hans vugge stod, hans gleder og sorger som barn og ungdom oplevedes. | ||
Linje 48: | Linje 49: | ||
}} | }} | ||
Men det | {{thumb|C14392 kort til Ole Hanssen Gimnes fra Papa.jpg|Postkort frå jakteskipperen til sin eldste sønn, ca. 1910.}} | ||
Men det beste av Blix' skildring om sine barneår må vel være: | |||
{{sitat| | {{sitat| | ||
Linje 59: | Linje 61: | ||
=== [Bodø] === | === [Bodø] === | ||
{{thumb|Bodø, Nordland - Riksantikvaren-T409 01 0117 (justert).jpg|Bodø havn.|anonym, ukjent år.}} | |||
Noen havnebetjente kan, ved hjelp av det elektriske lys på dampskibskaien, sees stavrende omkring for å betjene ankommende og avgående rutebåter. — Ellers stille. | Noen havnebetjente kan, ved hjelp av det elektriske lys på dampskibskaien, sees stavrende omkring for å betjene ankommende og avgående rutebåter. — Ellers stille. | ||
Linje 68: | Linje 71: | ||
=== [Grøtøy] === | === [Grøtøy] === | ||
Fra Bodø til [[Grøtøya (Steigen)|Grøtøy]] går man indre og undgår havsjøen på et par undtagelser nær. I Grøtøy er en vidstrakt ankerplass og rum for en betraktelig flåte, som i dette tilfelle utgjorde 70 a 80 fartøier, motorfartøiene medregnet. | |||
[[ | Stormvarslene fortsetter å komme, og Grøtøy blir milepel nr. 3. | ||
[[ | |||
[[ | Herfra vil man gjerne ha rimelig vær over [[Vestfjorden]] og man får finne sig i å se tiden an. — Det gjeller, foruten proviant også, å være rustet med en god del tålmodighet, da den, som vi vet, overvinner alt. | ||
[[ | |||
Imidlertid fikk man flere dagers stans også på Grøtøy. Det ganske store gårdsbruk har ligget herreløst i flere år, men er nu kjøpt og tilflyttet. Den nye eier har allerede påbegynt drænering av den jord, som så inderlig trenger sin «omvøling». | |||
Den stadige sydvest og regn besørger bar og telefri jord til enhver tid. | |||
De store bygninger som i sin tid rummet en omfattende kjøpmannsforretning, står fremdeles tomme og forlatt. Har vistnok ikke funnet sin kjøper. I det hele vidner restene om, at Grøtøy har vært et stort sted. | |||
=== [Vestfjorden–Lofoten] === | |||
{{thumb|Kabelvåg, Nordland - Riksantikvaren-T420 01 0093.jpg|[[Kabelvåg]] i Østlofoten.|Anonym/Riksantikvaren, ukjent år}} | |||
Når så dagen kommer, man ser det likt å fortsette[,] spredes man gjerne, som man sier, for alle vinde, idet noen kjøpefartøier drar til vest Lofoten, noen til [[Henningsvær]], som regnes for mittpunktet, atter andre, som regel den største del, drar til de østenfor Henningsvær liggende vær, som bærer fellesnavnet Østlofoten og i dagens løp har alle nådd sine foreløbige mål med seilasene til Lofoten i [[1930]]. | |||
I et kort tilbakeblikk på turen skal nevnes, at det er flere fartøier som iår har fått større og mindre kvestelser under seilasen, som brukket [[forrigg]], kollisjon m. m. Men det tristeste av alt var, at en mann, [[Anton Langbak]] fra [[Honningsøy]], blev slått overbord og omkom i Salten den [[19. februar]]. Ikke altid en udelt fornøielse å seile på Lofoten heller. | |||
Tilslutt bemerkes, at man under turen på de forskjellige opholdssteder hadde god anledning til aviser, hvorfor man spent på utfallet måtte følge med «[[navnestriden i 1930|navnestriden]]» hvis behandling i [[Odelsting]] og [[Lagting]] blev et langt lerret å bleke. | |||
[[p.t.|P. t.]] Østlofoten, 27–2–1930.<br/> —g. | |||
[[Kategori:Kristiansund kommune]] | |||
[[Kategori:Nordmøre]] | |||
[[Kategori:Lofoten]] | |||
[[Kategori:1930]] | |||
{{f2}}{{bm}} |
redigeringer