Kjeldearkiv:En seiltur til Lofoten (27-2-1930): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
''Denne artikkelen er avskrift fra ''[[Romsdalsposten]]'' nr. 57, 1930. Artikkelen mangler opprinnelig illustrasjoner og kapittelinndeling — disse er tilføyd her. Det er sannsynlig at [[Hans T. Gimnes]], skipper på [[«Johanna» (jakt 1893)|jakt «Johanna»]] av [[Innersetra|Indresæter]], skrev denne artikkelen, som er signert «—g.».''
''Denne artikkelen er avskrift fra ''[[Romsdalsposten]]'' nr. 57, 1930. Artikkelen mangler opprinnelig illustrasjoner og kapittelinndeling — disse er tilføyd her. Det antas at [[Hans T. Gimnes]], skipper på [[«Johanna» (jakt 1893)|jakt «Johanna»]] av [[Innersetra|Indresæter]], skrev denne artikkelen, som er signert «—g.».''
----
----
<onlyinclude>{{thumb|1893 Jakt Johanna.jpg|[[«Johanna» (jakt 1893)|Jakt «Johanna»]] av [[Innersetra|Indresæter]], bygd 1893, der [[Hans T. Gimnes]] var [[skipper]] i mange år.|maler=Daniel Hagerup}}
<onlyinclude>{{thumb|1892 Jakt Johanna.jpg|[[«Johanna» (jakt 1893)|Jakt «Johanna»]] av [[Innersetra|Indresæter]], bygd 1893, der [[Hans T. Gimnes]] var [[skipper]] i mange år.|maler=Daniel Hagerup}}
'''[[Kjeldearkiv:En seiltur til Lofoten (27-2-1930)|En seiltur Kristiansund–Lofoten]]''', en strekning på ca. 100 [[sjømil]], kan ofte være en seilads med forhindringer, på grunn av enten stille eller storm, som i begge tilfeller oftest er ufarbart vær for en seiler. Dessuten har man [[Folla]] og [[Vestfjorden]], som betinger noenlunde rimeligt vær. Derfor er det naturligt her, som på enhver befordret veistrekning, at man blir nødt til å passere de forskjellige milepele der gir en reisende anledning til å stanse op og tenke litt tilbake. </onlyinclude>
'''[[Kjeldearkiv:En seiltur til Lofoten (27-2-1930)|En seiltur Kristiansund–Lofoten]]''', en strekning på ca. 100 [[sjømil]], kan ofte være en seilads med forhindringer, på grunn av enten stille eller storm, som i begge tilfeller oftest er ufarbart vær for en seiler. Dessuten har man [[Folla]] og [[Vestfjorden]], som betinger noenlunde rimeligt vær. Derfor er det naturligt her, som på enhver befordret veistrekning, at man blir nødt til å passere de forskjellige milepele der gir en reisende anledning til å stanse op og tenke litt tilbake. </onlyinclude>


=== [Besaker&ndash;Rørvik] ===
=== [Besaker&ndash;Rørvik] ===
<onlyinclude>Den første milepel vil jeg kalle [[Bessaker|Besaker]], i [[Sør-Trøndelag fylke|Sørtrøndelag]], hvor man som regel ankrer op for å avvente noenlunde bra vær over [[Folda|Folla]], som ofte kan være stygg med høi sjø. En otte dages venten på Besaker har en seiler ofte måttet nøie sig med i stormende vær. Det gjelder da å ha gode betøininger ute; thi Besaker havn er bekjent for sin hårdførhet, da enhver vindretning her, pleier å gjøre sin rett gjeldende, hvorfor det er sagt, at «Besaker har sitt spesialrokk». </onlyinclude>
<onlyinclude>Den første milepel vil jeg kalle [[Bessaker|Besaker]], i [[Sør-Trøndelag|Sørtrøndelag]], hvor man som regel ankrer op for å avvente noenlunde bra vær over [[Folda|Folla]], som ofte kan være stygg med høi sjø. En otte dages venten på Besaker har en seiler ofte måttet nøie sig med i stormende vær. Det gjelder da å ha gode betøininger ute; thi Besaker havn er bekjent for sin hårdførhet, da enhver vindretning her, pleier å gjøre sin rett gjeldende, hvorfor det er sagt, at «Besaker har sitt spesialrokk». </onlyinclude>


<onlyinclude>Når man så får slippe løs og hele flåten — ofte 20 a 30 fartøier letter anker og [[skjøte av|skjøter av]] for en [[frisk bris]], drivende mot Nordhavets dønning ut [[Buholmråsa]] til Folls, er det et stolt syn og vidner om, at det er tradisjon i en seiltur langs Norges kyst. Og [[Bjørnstjerne Bjørnson|dikterens]] ord: «Vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt» er man villig til å innrømme. </onlyinclude>
<onlyinclude>Når man så får slippe løs og hele flåten — ofte 20 a 30 fartøier letter anker og [[skjøte av|skjøter av]] for en [[frisk bris]], drivende mot Nordhavets dønning ut [[Buholmråsa]] til Folls, er det et stolt syn og vidner om, at det er tradisjon i en seiltur langs Norges kyst. Og [[Bjørnstjerne Bjørnson|dikterens]] ord: «Vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt» er man villig til å innrømme. </onlyinclude>
Linje 13: Linje 12:


=== [Rørvik&ndash;Støtt] ===
=== [Rørvik&ndash;Støtt] ===
{{thumb|C14394 kort til Ingeborg Gimnes fra Hans.jpg|Postkort fra jakteskipperen til sin kone, Brønnøysund, september 1915.}}
Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør.
Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør.


{{thumb|Sandnessjoeen 1880-90.jpg|[[Sandnessjøen]] ca.1880&ndash;90.|[[Axel Theodor Lindahl]] (1841–1906)}}
{{thumb|Sandnessjoeen 1880-90.jpg|[[Sandnessjøen]] ca.1880&ndash;90.|[[Axel Lindahl|Axel Theodor Lindahl]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1880-1890}}
Man fortsetter fjorden i nordøstlig retning, med [[Dønna]] til venstre og [[Alstenøy]] til høire med de høit oppe hvilende «[[Syv søstre]]», der rolig likesom vokter på Alstenøya og omegns beboere. Disse 7 fjelltinner som de fleste av [[Romsdalsposten|RP]]s lesere har seet fotografi av, er fra 962 til 1060 m. høie.
Man fortsetter fjorden i nordøstlig retning, med [[Dønna]] til venstre og [[Alstenøy]] til høire med de høit oppe hvilende «[[Syv søstre]]», der rolig likesom vokter på Alstenøya og omegns beboere. Disse 7 fjelltinner som de fleste av [[Romsdalsposten|RP]]s lesere har seet fotografi av, er fra 962 til 1060 m. høie.


Linje 40: Linje 40:
}}
}}


{{thumb|Elias Blix.jpg|[[Elias Blix]].|ukjent}}
er det sannsynlig, at det i første rekke gjeller Sandhornet ved hvis fot hans vugge stod, hans gleder og sorger som barn og ungdom oplevedes.
er det sannsynlig, at det i første rekke gjeller Sandhornet ved hvis fot hans vugge stod, hans gleder og sorger som barn og ungdom oplevedes.


Linje 48: Linje 49:
}}
}}


Men det veste av Blix&rquo; skildring om sine barneår må vel være:
{{thumb|C14392 kort til Ole Hanssen Gimnes fra Papa.jpg|Postkort frå jakteskipperen til sin eldste sønn, ca. 1910.}}
Men det beste av Blix' skildring om sine barneår må vel være:


{{sitat|
{{sitat|
Linje 59: Linje 61:


=== [Bodø] ===
=== [Bodø] ===
{{thumb|Bodø, Nordland - Riksantikvaren-T409 01 0117 (justert).jpg|Bodø havn.|anonym, ukjent år.}}
Noen havnebetjente kan, ved hjelp av det elektriske lys på dampskibskaien, sees stavrende omkring for å betjene ankommende og avgående rutebåter. &mdash; Ellers stille.
Noen havnebetjente kan, ved hjelp av det elektriske lys på dampskibskaien, sees stavrende omkring for å betjene ankommende og avgående rutebåter. &mdash; Ellers stille.


Linje 68: Linje 71:


=== [Grøtøy] ===
=== [Grøtøy] ===
Fra Bodø til [[Grøtøya (Steigen)|Grøtøy]] går man indre og undgår havsjøen på et par undtagelser nær. I Grøtøy er en vidstrakt ankerplass og rum for en betraktelig flåte, som i dette tilfelle utgjorde 70 a 80 fartøier, motorfartøiene medregnet.


[[kategori:Kristiansund kommune]]
Stormvarslene fortsetter å komme, og Grøtøy blir milepel nr. 3.
[[kategori:Nordmøre]]
 
[[kategori:Lofoten]]
Herfra vil man gjerne ha rimelig vær over [[Vestfjorden]] og man får finne sig i å se tiden an. &mdash; Det gjeller, foruten proviant også, å være rustet med en god del tålmodighet, da den, som vi vet, overvinner alt.
[[kategori:1930]]
 
Imidlertid fikk man flere dagers stans også på Grøtøy. Det ganske store gårdsbruk har ligget herreløst i flere år, men er nu kjøpt og tilflyttet. Den nye eier har allerede påbegynt drænering av den jord, som så inderlig trenger sin «omvøling».
 
Den stadige sydvest og regn besørger bar og telefri jord til enhver tid.
 
De store bygninger som i sin tid rummet en omfattende kjøpmannsforretning, står fremdeles tomme og forlatt. Har vistnok ikke funnet sin kjøper. I det hele vidner restene om, at Grøtøy har vært et stort sted.
 
=== [Vestfjorden&ndash;Lofoten] ===
{{thumb|Kabelvåg, Nordland - Riksantikvaren-T420 01 0093.jpg|[[Kabelvåg]] i Østlofoten.|Anonym/Riksantikvaren, ukjent år}}
Når så dagen kommer, man ser det likt å fortsette[,] spredes man gjerne, som man sier, for alle vinde, idet noen kjøpefartøier drar til vest Lofoten, noen til [[Henningsvær]], som regnes for mittpunktet, atter andre, som regel den største del, drar til de østenfor Henningsvær liggende vær, som bærer fellesnavnet Østlofoten og i dagens løp har alle nådd sine foreløbige mål med seilasene til Lofoten i [[1930]].
 
I et kort tilbakeblikk på turen skal nevnes, at det er flere fartøier som iår har fått større og mindre kvestelser under seilasen, som brukket [[forrigg]], kollisjon m. m. Men det tristeste av alt var, at en mann, [[Anton Langbak]] fra [[Honningsøy]], blev slått overbord og omkom i Salten den [[19. februar]]. Ikke altid en udelt fornøielse å seile på Lofoten heller.
 
Tilslutt bemerkes, at man under turen på de forskjellige opholdssteder hadde god anledning til aviser, hvorfor man spent på utfallet måtte følge med «[[navnestriden i 1930|navnestriden]]» hvis behandling i [[Odelsting]] og [[Lagting]] blev et langt lerret å bleke.
 
[[p.t.|P. t.]] Østlofoten, 27–2–1930.<br/>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;—g.
 
[[Kategori:Kristiansund kommune]]
[[Kategori:Nordmøre]]
[[Kategori:Lofoten]]
[[Kategori:1930]]
{{f2}}{{bm}}