Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
(kat) |
(→Evanger i de sidste hundrede aar: lenke) |
||
Linje 17: | Linje 17: | ||
So lyt ein nemna [[Vossebanen|Vossebana]], som vart ferdig i 1883. Denne bana er det gildaste minnet, Evanger hev fraa det kommunale hopehavet med Voss. Baae soknar var saman um aa reida ut distriksbidraget til bana. | So lyt ein nemna [[Vossebanen|Vossebana]], som vart ferdig i 1883. Denne bana er det gildaste minnet, Evanger hev fraa det kommunale hopehavet med Voss. Baae soknar var saman um aa reida ut distriksbidraget til bana. | ||
I 1860 aari, medan provst Smitt var sokneprest paa Voss, vart der byggt mange skulestovor i Vangssokni. Evanger fekk og tvo, ei paa Rongo i Bolstadkrinsen og ei seinare paa Evanger i Evangerkrinsen. Fyrst i 1883—84 fekk Evanger si tridje skulestova paa Brekkhus i Teidalen. Ellers var det umgangs skular her i Evanger. | I 1860 aari, medan [[Anton Elias Smitt|provst Smitt]] var sokneprest paa Voss, vart der byggt mange skulestovor i Vangssokni. Evanger fekk og tvo, ei paa Rongo i Bolstadkrinsen og ei seinare paa Evanger i Evangerkrinsen. Fyrst i 1883—84 fekk Evanger si tridje skulestova paa Brekkhus i Teidalen. Ellers var det umgangs skular her i Evanger. | ||
Daa Evanger vart eige herad, vart der teke upp ymse kommunalt arbeid til fremja av vegspursmaali. I 1890 aari vart [[Teidalsvegen]] umbygd til skikkeleg bygdeveg. Upphaveleg var det berre kløvveg fraa Brekkhus til Fadnes. Denne vegen vart so utbetra litt i senn frametter aari, so den vart eit slag køyreveg, menn bakkut og smal. Noko gamaldagse bruar vart bygde: Straumabrui ovenfyre Langeland, Mæstadbrui ved [[Mæstad]] og Fadnesbrui. Under ombygget fekk Teidølene en tidhøveleg veg med steinkvelvbruar ved Langeland og Fadnes og jarnbru ved Mæstad. Umbyggningsarbeidet tok 15 aar. | Daa Evanger vart eige herad, vart der teke upp ymse kommunalt arbeid til fremja av vegspursmaali. I 1890 aari vart [[Teidalsvegen]] umbygd til skikkeleg bygdeveg. Upphaveleg var det berre kløvveg fraa Brekkhus til Fadnes. Denne vegen vart so utbetra litt i senn frametter aari, so den vart eit slag køyreveg, menn bakkut og smal. Noko gamaldagse bruar vart bygde: Straumabrui ovenfyre Langeland, Mæstadbrui ved [[Mæstad]] og Fadnesbrui. Under ombygget fekk Teidølene en tidhøveleg veg med steinkvelvbruar ved Langeland og Fadnes og jarnbru ved Mæstad. Umbyggningsarbeidet tok 15 aar. |