Skribenter
95 110
redigeringer
Kjeldearkiv:Fimbul nr 19 - 2000: Forskjell mellom sideversjoner
→Bogen og Kleiva først på 1900-tallet
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 739: | Linje 739: | ||
Om sommeren ble det arbeidet ute på marka, om våren var det poteter og noe grønnsaker som skulle settes i marka. Enkelte hadde også en kornåker. Ved gode somrer kunne avlingen av bygg korn bli meget bra. Om høsten etter at kornet var tresket, ble det så fraktet med robåt inn til Skjomen hvor det ble malt opp til byggmel, noe som kom godt med til grøt, flatbrød og annen bakst. De som hadde mark nok å bryte opp, benyttet ofte tiden mellom onnene til å bryte opp nybrott. Først ble området ryddet for skog, så ble stein, tuer og røtter tatt opp og fjernet. Der det var myr eller våt mark ble det lagt grøfter. Grøftene mellom to eiendommer var som regel åpne grøfter. De aller fleste grøftene inne på eiendommen ble stensatt og lagt igjen. På en eiendom med våt mark, kunne det bli flere hundre meter med grøft som ble måket opp med spade. Et tungt og slitsomt arbeide. Har du for eksempel lagt merke til at det på enkelte gårder er lagt opp meterhøye steingjerder på flere hundre meter som grense linjer mellom eiendommene. Alt dette er stein som er båret og lagt på plass etter nybrottsarbeide. <br/> | Om sommeren ble det arbeidet ute på marka, om våren var det poteter og noe grønnsaker som skulle settes i marka. Enkelte hadde også en kornåker. Ved gode somrer kunne avlingen av bygg korn bli meget bra. Om høsten etter at kornet var tresket, ble det så fraktet med robåt inn til Skjomen hvor det ble malt opp til byggmel, noe som kom godt med til grøt, flatbrød og annen bakst. De som hadde mark nok å bryte opp, benyttet ofte tiden mellom onnene til å bryte opp nybrott. Først ble området ryddet for skog, så ble stein, tuer og røtter tatt opp og fjernet. Der det var myr eller våt mark ble det lagt grøfter. Grøftene mellom to eiendommer var som regel åpne grøfter. De aller fleste grøftene inne på eiendommen ble stensatt og lagt igjen. På en eiendom med våt mark, kunne det bli flere hundre meter med grøft som ble måket opp med spade. Et tungt og slitsomt arbeide. Har du for eksempel lagt merke til at det på enkelte gårder er lagt opp meterhøye steingjerder på flere hundre meter som grense linjer mellom eiendommene. Alt dette er stein som er båret og lagt på plass etter nybrottsarbeide. <br/> | ||
Noe lønnet arbeide var det vanskelig å finne. Da arbeidet begynte på Ofotbanen var det mange som søkte seg dit. Det kunne være arbeid på selve baneanlegget, eller bygge- og anleggsarbeide nede i selve byen. Det var tøffe tider og hard kamp om arbeidsplassene. Litt vegarbeide var det også innen kommunen, men da i en mer beskjeden målestokk. <br/> | Noe lønnet arbeide var det vanskelig å finne. Da arbeidet begynte på [[Ofotbanen]] var det mange som søkte seg dit. Det kunne være arbeid på selve baneanlegget, eller bygge- og anleggsarbeide nede i selve byen. Det var tøffe tider og hard kamp om arbeidsplassene. Litt vegarbeide var det også innen kommunen, men da i en mer beskjeden målestokk. <br/> | ||
Timelønnen var rundt 20 til 30 øre pr time eller kr 2 til 3 pr dag og 10 timers dag. Arbeidet var hardt og slitsomt, det var å stå på fra tidlig morgen til langt på kveld. Det fortelles at da de tok ut vegskjæringen i svingen like ved den gamle kontorbygningen som nå er parkeringsplass, ble det arbeidet i to skift med 12 mann på hvert skift. Arbeidet var satt ut på akkord og pågikk om senhøsten hvor det var mørkt det meste av dagen, noe arbeidslys var ikke å oppdrive. <br/> | Timelønnen var rundt 20 til 30 øre pr time eller kr 2 til 3 pr dag og 10 timers dag. Arbeidet var hardt og slitsomt, det var å stå på fra tidlig morgen til langt på kveld. Det fortelles at da de tok ut vegskjæringen i svingen like ved den gamle kontorbygningen som nå er parkeringsplass, ble det arbeidet i to skift med 12 mann på hvert skift. Arbeidet var satt ut på akkord og pågikk om senhøsten hvor det var mørkt det meste av dagen, noe arbeidslys var ikke å oppdrive. <br/> | ||