Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 819
redigeringer
Kjeldearkiv:Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976 (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:53
, 15. des. 2023Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976) |
|||
| (14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Forsiden: "Kai" B. Gulljord 1976'' }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Forsiden: "Kai" B. Gulljord 1976'' }} | ||
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]] | |||
=== Fra nemnda === | === Fra nemnda === | ||
''av Turid Skoglund Leiros, Formann i bygdeboknemnda<br />'' | ''av Turid Skoglund Leiros, Formann i bygdeboknemnda<br />'' | ||
| Linje 79: | Linje 81: | ||
<br /> | <br /> | ||
=== | === Kaia i historisk lys. Ekspedisjonskai på Liland === | ||
{{thumb|Liland i Ofoten set fra Sundbakken.jpg|''Liland i Ofoten set fra Sundbakken|Postkort av ukjent opprinnelse'' }} | {{thumb|Liland i Ofoten set fra Sundbakken.jpg|''Liland i Ofoten set fra Sundbakken|Postkort av ukjent opprinnelse'' }} | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Tegning av Birger Gulljord'' }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Tegning av Birger Gulljord'' }} | ||
''av Terje Bautz''<br /> | ''av Terje Bautz''<br /> | ||
'''Forord'''<br /> | |||
Det bidrag til kaihistorie som her presenteres er '''ikke''' en dyptpløyende avhandling og gir seg ikke ut for å være historisk korrekt i detaljer. Bidraget er et forsøk på å vise at det er mulig å samle informasjon og presentere den uten nødvendigvis å være forfatter eller forsker. Det er opp til leseren å peke på feil og å utfylle der det er mangler. Dette er et av mange kapitler i Evenes' kaihistorie. '''Du''' må skrive ditt bidrag. <br/> | |||
'''Innledning'''<br /> | |||
Kaia er ikke et gammelt fenomen i den form vi kjenner den idag. Den kom som svar på et behov da gods- og personbefordring i organisert form overtok for de mer eller mindre tilfeldige anløp på privat initiativ. Med faste anløp fikk kaia et sosialt aspekt i tillegg til det mer iøyenfallende merkantile. Kaia ble informasjonssted på linje med kramboden. Her blåste vinder fra utenverdenen og ga perspektiv på samtalen. Det fantes kaier før ekspedering ble organisert. Jektbruk og kramboder hadde sine privatkaier, men regelen var nok helst at småbåter tok gods til og fra skip på reden. Kaias historie hører egentlig hjemme i en større utredning om kommunikasjoner. Gamle veianlegg og kaier samt bruk av båt kunne fylle tittelen: "Fra båthavn til lufthavn".<br /> | |||
'''Ekspedisjon på'''<br /> | |||
Den aller første ekspedering på [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]] foregikk antakelig fra Klæboes jektbruk. Her fantes to større bryggeanlegg. Et på land og et på Holmen. Ekspederingen foretok man via ekspedisjonsbåt. Ekspedisjonsbåt ble også brukt den første tiden etter at Hermann J. Winnem kom fra [[Vanse sogn|Vanse sokn]] i [[Vest-Agder]] som poståpner og godsekspeditør. (når?) Winnem opererte fra sin utstikkerkai som lå ca 50 meter øst for nåværende ekspedisjonskai. (se bildet. Kaia er oppført når?) <br /> | |||
I 1910 solgte Winnem denne kaia med krambod til Libeck Martin Olsen (opplysninger om personen ønskes), som solgte videre til Ingolf Hansen i 1920. <br /> | |||
I 1932 ble kaia solgt for 1.150 kr til Bernt Eidsvik og antakelig revet snart etter. (når?) <br /> | |||
Imidlertid hadde Winnem bygd ny kai (se bildet) med kaiskur som senere ble påbygd til mølle. <br /> | |||
I 1916 kom Olaus Melbøe fra [[Skjoldehamn]] og kjøpte hos Winnem. Han bygde butikk samme år og brygge året etter. Denne kom fra Havnes. I 1930 ble fergekai påbygd for forbindelsen Vassvik - [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]]. <br /> | |||
Kai som står idag var ferdig i 1946/47 og var oppført av material kjøpt av "fientlig eiendom" fra "tyskkaia" i Sundet (se bildet). <br /> | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Fimbul bilde.JPG| | Fil:Fimbul bilde.JPG|Winnems utstikkerkai | ||
Fil: | Fil:Winnems 2. kai.jpg|Winnems 2. kai | ||
Fil:Fimbul bilde.JPG| | Fil:Fimbul bilde.JPG|"Tyskkaia i Øysundet" med kapret seilskip. | ||
Fil:Fimbul bilde.JPG| | Fil:Fimbul bilde.JPG|Ekspedisjonskaia med fergekai. Utfyllende opplysninger mottas med takk. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
<br /> | |||
<br /> | |||
=== Om Ofoten === | === Om Ofoten === | ||
''av Bjørg Melbøe''<br /> | ''av Bjørg Melbøe'' <small>(Bjørg Hansine Melbøe 1921-2015)</small><br /> | ||
===== Bosetting ===== | ===== Bosetting ===== | ||
| Linje 121: | Linje 141: | ||
<br/> | <br/> | ||
<br/> | <br/> | ||
===== Den første bilen i Evenes ===== | |||
Den første bilen i Evenes kom til [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]] over kai 10. juni 1920. Den hadde registreringsnummer W 103 og eides av Hjalmar Hovde, [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]]. <br/> | Den første bilen i Evenes kom til [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]] over kai 10. juni 1920. Den hadde registreringsnummer W 103 og eides av Hjalmar Hovde, [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]]. <br/> | ||
| Linje 128: | Linje 148: | ||
<br/> | <br/> | ||
=== Eventyr/sagn i Evenes === | === Eventyr/sagn om navngitte steiner i Evenes === | ||
''av Arne Michaelsen<br /> | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Tegning: Birger Gulljord'' }} | ||
''av Arne Michaelsen'' <small>(Arne Michaelsen 1940-1989)</small> <br /> | |||
Også i Evenes ser det ut til å ha vært endel folkelig diktning i form av fortellinger (forklaringer) OM særtrekk i naturen. Å skille mellom eventyr og sagn er ikke alltid helt lett. Her vil jeg nevne endel steiner som har fått navn og sin historie. <br /> | |||
'''Mikkel Jonsa-steinen''' på Fløyet over Bogen (Strandmarka) har utvilsomt fått sitt navn etter samen Mikkel Jonsa (senior) som bodde ved steinen om sommeren for ikke så veldig lenge siden. Går vi derimot til Veggen og til '''Sølvsteinen''' der, er vi straks på mer usikker grunn. Etter sigende er dette en gammel offerstein som folk som gikk forbi kastet en sølvpenge på. "Sølvskatten" ved steinen ble tatt vare på av en munk og brukt som grunnfond til byggingen av [[Evenes kirke]]. Hvordan lyder den fullstendige fortellingen og hvor meget av den kan inneholde faktiske opplysninger? <br /> | |||
I Bogen har vi '''Korssteinen'''. Om den er jeg blitt fortalt følgende: <br /> | |||
To kjærringer var en dag ute og så etter sauene sine som gikk utpå Svarteberget. De ble uenige om hvem av dem som eide en bestemt sau og dette tretta de fælt om. Ingen ville gi seg. Da løsna plutselig ei stor steinblokk oppi fjellet. Så fælt krangla de to at de ikke kom seg unna i tide, så steinen "satte" seg på begge kjærringene og sauen som striden gjaldt. På den måten ble striden løst. <br /> | |||
Her er det nok mye dikting ute og går, men man kan jo merke seg sammenhengen mellom navnet og den Salomoniske dom som ble felt. Steinen er antakelig ikke så gammel. Er det noen som vet mer om den? <br /> | |||
Gammel er den nok den steinen på Bergviknes som har navnet '''Hyssteinen''' (Hysteinen) og fortellinga om den må sorteres under gruppen eventyr. På mørkt underlag ligger en lys, sukkerbitformet stein. Den kjedelige, moderne forklaring er at den er blitt ført dit av isen. Eventyret forteller imidlertid at det var et troll som kastet den dit i en nabokrangel engang for lenge, lenge siden. Med litt godvilje kan man se avtrykk av trollfingrene i steinen. Det fullstendige eventyret kan jeg desverre ikke, men såvidt jeg minnes ble '''Hyssteinen''' kastet av et troll på sørsiden av fjorden. Niingstrollet kastet stein det også, men av edlere slag, sies det. En av steinene det kastet heter visst Sølvsteinen og befinner seg på sørsida av fjorden. Hva krangelen gjaldt vet jeg ikke, men det skulle forbause meg om det ikke gjaldt rettigheten til fjorden. Navnet sitt har steinen trulig fått fra fisken hyse. Antakelig har den vært et med for fiskerne i strøket. Kan dette stadfestes eller finnes andre forklaringer? <br /> | |||
Rundt om i kommunen er det sikkert andre steiner eller særtrekk som har fått sitt navn og sin historie. Det ville være synd om dette ble glemt, så de som måtte sitte inne med slike fortellinger bes om å gjøre disse kjent. <br /> | |||
<br /> | |||
=== Om Pesta === | === Om Pesta === | ||
| Linje 163: | Linje 198: | ||
<br /> | <br /> | ||
{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 01}} | |||
[[Kategori:Fimbul]] | |||
[[Kategori:1976]] | [[Kategori:1976]] | ||
{{bm}} | |||
{{Ikke F-merking}} | |||