Kjeldearkiv:Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Forsiden: "Kai" B. Gulljord 1976

Fra nemnda

av Turid Skoglund Leiros, Formann i bygdeboknemnda
Kommunen har i år utpekt en ny bygdeboknemnd som består av 5 medlemmer:
Eva Svendsen, Tårstad
Terje Bautz, Liland
Turid Skoglund Leiros, Liland
Kjell M. Pedersen, Bogen
Olav Winnem, Botn

Vår oppgave skal da være å komme fram til en bygdebok etter hvert. Nå har enkelte her i kommunen arbeidet med innsamling av stoff i mange år, men en har ikke klart å få samlet og registrert dette materiale. Bygdeboknemndas første og viktigste arbeid blir derfor å få samlet og registrert stoff som finnes. Vi ber dere være behjelpelige med dette arbeidet slik at verdifullt stoff og bildemateriale som dere kjenner til, ikke blir ødelagt pga uforsvarlig lagring, brann etc.

Nå er det ikke bygdeboknemda som skal skrive historien om Evenes, det er det befolkningen i Evenes som skal gjøre. Det er folk rundt omkring her i kommunen som sitter inne med de kunnskaper og den viten som vi i bygdeboknemda skal prøve å sammenholde til en lokalhistorie.

To spørsmål melder seg som meget viktige i dette arbeidet.

• Hvordan skal vi få i gang en "samtale" mellom folk i bygda og den nemnda som er utnevnt?
• Hva slags viten og kunnskaper er viktige i lokalhistorisk sammenheng?

Dette heftet er et forslag fra oss om en måte å "snakke sammen" på. Vi vil også gjerne ha forslag fra dere om andre måter.

På det andre spørsmålet skal jeg ganske kort skissere opp hva slags stoff vi vil dere skal være oppmerksomme på.

En lokalhistorie skal prøve å gi et samlet bilde av folkelivet i bygda i fortid og nåtid. Den skal fortelle om folk i arbeid og fest, - om tro og tradisjon, - om samliv og samarbeid, - om båt og bruk.

Hva kan så fortelle oss dette? Fortellinger fra eldre som husker, bilder, skrifter av forskjellig slag, rester av gamle bygninger, navn fra innmark og utmark osv.

Så vil jeg til slutt ønske dere velkommen til et samarbeid og håpe at vi med tiden kan samle så mye lokalhistorisk stoff at vi kan få til en bygdebok.

Lofoten & Ofoten - Et lite forslag til forklaring av navnene

av Odd Mortensen

Mange har prøvd å finne en rimelig forklaring på hvordan navnene Lofoten og Ofoten har oppstått. Joh. G. Reppe skriver i "Tillegg til Ofotens Tidende" i 1939 følgende:

"Det synes som at våre forfedre når de første gang bosatte seg i et distrikt som tidligere var ubebodd og uten navn, ofte sammenliknet lokalitetene med et dyrs eller en fugls fot med tilføyelse av foti eller fota (fot). Dette må bl a være tilfelle med det nuværende Flakstadøy, hvis opprinnelige navn var Vargfot=Ulvefot. Vestvågøy, hvis navn til ca 1790 var Lofoden, som jo betyr Gaupefot, det svenske navn for Gaupe som er "Lo". Gårdsnavnet Olfoten i Herøy, formodentlig opprinnelig Uglefoten, stedsnavnet Følfoten ol. Det er forklaring at den temmelig lange og smale Ofotfjorden med sine sterke forgreininger ved sin indre ende kunne bli sammenliknet med en fugls for, og det er overveiende sannsynlig at 1. ledd i Ofotens navn inneholder et dyr eller fuglenavn med tilføyelse av fot. Tar en kartet for seg er ikke Ofotfjorden ulik en fuglefot. Ofoten har som oftest vært skrevet med O, men også med Å. I Ofoten og deromkring sier man ikke Årfugl, men Orfugl og Or, og dette har selvsagt alltid vært tilfelle i Ofoten. Det antas at Ofotens opprinnelige navn har vært Orfoti og at r i tidligere tider har falt ut av navnet, som nå har blitt skrevet som før nevnt. Er foranstående tolkning riktig skulle Ofoten bety Årfuglfoten."

Reppes forklaring har en rimelig grad av sannsynlighet, men grunnlaget for tydningen av navnet Lofoten er etter min mening noe tynt, og jeg skal komme litt inn på dette senere.
Først vil jeg prøve å antyde en annen mulig forklaring på nevnte navns opprinnelse. Siste ord i sammensetningen -foten, kan det ikke være særlig tvil om. Det må komme av gammelnorsk fótr m=fot (både om fotblad og hele beinet) (også om labb på dyr). Men ordet fot brukes også i overført betydning f eks fjellets fot/foten av fjellet.
Så til navnenes første ledd: Ló/O. Lo- finner en igjen i gammelnorsk (f og n) i stedsnavn f eks Lo i Oppdal, Lom og også i sammensetninger f eks Oslo. Ordet brukes i nynorsk den dag i dag lo f = eng, slette. Tenker vi så på de mest karakteristiske trekk ved naturen i Lofoten (den gang bare Vestvågøy) - stupbratte fjell nesten loddrett på flate sletter eller enger og har i minnet at ordet fot ofte brukes i overført betydning og betyr overgangen fra mer flatt terreng til fjell - må det være nærliggende å tro at Lofoten (gammelnorsk Lofot = Vestvågøy) ganske enkelt betyr slettefoten, altså fjellfoten som går over i sletter.
O- kan komme fra gammelnorsk forstavelse o- eller u- (bruken skifter med dialektene). I Nord-Norge brukes formen o-. Denne forstavelse gir oftest ordet motsatt betydning av den grunnordet har. Navnet Ofoten finnes i gammelnorsk i formene Ófóti, Ófótr, Ófóta(ns) fjǫrðr og betegner bygd/fjord. Ofoten skulle om denne tolkning er riktig bety Ufoten i betydning ikke fot, manglende fot eller kanskje deformert fot, klumpfot. Ser en igjen på naturen - denne gang i Ofoten - ser en at denne beskrivelse er ganske dekkende.
Ófóti er også navn på en jotun. Om denne jotunen har fått sitt navn på grunn av små fotblad eller en forkrøblet fot har ikke lykkes meg å finne ut ennå. Det kan også tenkes at Ófóti var utstyrt med fuglefot, nemlig en orrefot. Dette vil i tilfelle støtte Reppes forklaring, for at ordet Ófóti - enten det betegner landskapet eller jotunen - på den tid beskrev et og samme fenomen eller en og samme egenskap, er svært sannsynlig.
Styrken i Reppes forklaring er, som han sier, at våre forfedre ofte ga lokalitetene navn etter et dyr eller fugl med tilføyelsen fot. Hans forklaring på navnet Lofoten synes imidlertid noe usannsynlig i og med at han må ty til den svenske betydningen av ordet lo=gaupe. Det gammelnorske ordet for gaupe er gaupa f og det er dette som brukes båte i Ofot og Lofot dialektene. Men det gammelnorske lo- var også et fuglenavn =heilo. Denne vadefuglen er jo å finne i hele landsdelen i sommerhalvåret. Er det ikke rimeligere å tro at Lofoten har fått sitt navn etter denne fuglen enn etter det svenske ordet for gaupe?

Rim og regler i Evenes

av skoleelever på Liland og bygdeboknemnda

Kan du et gammelt barnerim, ei regle eller en gammel barnesang? Der er kulturverdier og bør tas vare på. Skriv ned det du husker og send det til oss..

Elle melle deg fortelle ...

For å se om barna nå bruker de samme leker og rim og regler som "vi brukte i gamle dager", fikk vi elevene i 2. og 3. klasse på Liland skole til å skrive ned de lekene de kjenner til.

Besvarelsene kan vi dele inn i tre grupper

• Rim og regler til telling
• Sangleker
• Leker med "talekor"

En annen hensikt med dette er å hindre at leker, rim og regler som barna ikke bruker nå, skal gå i glemmeboken. Derfor vil jeg oppfordre dere som husker andre rim til å skrive dem ned og sende dem til bygdeboknemnda. Vi vil også gjerne ha andre viser og vers, barnerim, voggeviser osv.

• 

  Elevenes besvarelse 1

• 

  Elevenes besvarelse 2

Skal bygdeboknemnda skrive bygdebok?

av Terje Bautz
Ja, gjerne, men det bør ikke bli den viktigste delen av arbeidet. Personlig liker jeg ikke bygdebøker. De er som regel i skinnbind og dyptrykk, inneholder en mengde fine gamle navn og har som regel liten funksjon utover å være bokhyllepynt. Bygdeboknemdas hovedoppgave må ligge i arbeidet som kommer før bygdeboka. Nemnda bør arbeide for å bli en sentral og et sentrum for fortidsinteresse. I dette arbeidet må tilbakeføring av informasjon stå sentralt og her hører tidsskriftet hjemme. Herved foreslås en tredelt formålsparagraf for "småskriftet" i det videre arbeidet:

1. Småskriftet skal være et forum for fortidsinteresserte.
2. Det skal samle og formidle informasjon, og
3. Det skal hjelpe bygdeboknemnda til å arbeide mot delmål som blir litt mer overkommelig enn bygdeboka.
   

Kunngjøring!

BYGDEBOKNEMNDA DISPONERER BRANNSIKKER OPPBEVARINGSPLASS FOR SINE PAPIRER. LA IKKE DINE LIGGE OG SLENGE, VI KVITTERER FOR ALT VI MOTTAR.

TEMA: Kaia i historisk lys. Ekspedisjonskai på Liland

av Terje Bautz

Om Ofoten

av Bjørg Melbøe

Eventyr/sagn i Evenes

av Arne Michaelsen

Om Pesta

av Terje Bautz

Om navnet Fimbul

av Terje Bautz
Ordet Fimbul som er valgt som navn på dette småskrift betyr stor eller mektig og finnes i Eddas Voluspaa, vers 60 i sammensetning med ordet ty-tul for gud. Storguden som nevnes tolkes som regel som Odin. Bedre kjent for de fleste er vel ordet Fimbul fra begrepet "Fimbulvinter" for den lange, harde vinteren. Begrepet er i nyere tid udødeliggjort av Sigbjørn Hølmebakk i boken som ble filmatisert under tittelen "brent jord". Boken og filmen henter sin handling fra evakueringen av Finnmark.
Sagnet om Fimbulvinteren stammer sannsynligvis fra den klimatiske katastrofe omkr 500 før år 0. Da sank gjennomsnittstemperaturen flere grader over kort tid og gjorde definitivt slutt på varmetiden. Da de overlevende omsider fikk konstituert seg var livet annerledes enn før. Sterkere utnytting av fangst og fiskemulighetene sammen med flytting til de luneste steder og et utstrakt samvirke, har gitt muligheter til å overleve inntil virkelig gårdsdrift ble mulig i Norge. Kårene må ha vært ytterst små på denne tiden. Med jernet kommer revolusjonen. En så dyptgripende endring i livsvilkår gjør seg gjeldende at den ikke har sin like hverken i fortid eller frem til vår tid.

OBS

Kjenner du historier, sagn eller beretninger om henting av myrmalm? Skriv til oss om det!

• 

  Tegning av Birger Gulljord