Kjeldearkiv:Fimbul nr 23 - 2005

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Forsidebilde: Tekst og foto: Kjell Asbjørn Pedersen
Unionsoppløsninga ble også markert i Evenes. 7. juni 2005 ble 100-årsjubilèet for unionsoppløsninga i 1905 markert gjennom et samarbeid mellom Evenes turlag og bygdeboknemnda med en turmarsj og ei utstilling. marsjen gikk langs den gamle kirkeveien forbi Haugbakkan ned til Evenesvika med endestasjon i Bårstua. Skoleelevene gikk turen på formiddagen, men hovedmarsjen med gikk om ettermiddagen med startfanfare og flaggborg. Der ble det gjensyn med det tidligere unionsflagget med den såkalte "sildesalaten", unionsmerket i øverste hjørne. Rundt 200 mennesker deltok i marsjene.

Om ettermiddagen var det oppgaver å løse underveis med tema kongerekkene. Det var også lagt inn tid til bålkos.
Til slutt møttes turgåerne i Bårstua for å se på utstillinga av gamle fotografier og protokoller fra tida rundt unionsoppløsninga.
En kan vel trygt si at det ble en dag med historisk sus.
(Se også baksidebildet)

Forord

Det er vel nærmest blitt tradisjon i Evenes at "Fimbul" kommer ut ei stund før jul. Folk begynner tidlig på høsten å spørre om det kommer nytt hefte, så vi i nemnda har absolutt inntrykk av at mange setter pris på arbeidet vårt.

I 2006 blir det 30 år siden det første nummeret av "Fimbul" kom ut i 1976. Ja, hvordan skal vi markere det? Kanskje noen av leserne har idèer? Vi kunne kanskje plukke ut gode artikler fra gamle utsolgte årganger og trykke på nytt, eller? Vi får gå i tenkeboksen.

I årets utgave av "Fimbul" har vi markert 100-årsjubilèet for unionsoppløsninga, og vi har artikler om hvordan forholda var i Evenes for 100 år siden.
I artikkelen om kornmøller og kverner i Evenes oppfordrer vi leserne til å fortelle det de måtte vite om dette temaet. Vi vil gjerne vite hvor det var møller, gjerne med bilder av restene etter mølla, eller av området der mølla sto. Det var også handkverner for maling av korn på mange gårder. Kan noen fortelle/skrive om hvordan denne kverna ble brukt? De unge i dag har ikke den ringeste anelse om noe av dette, så det som blir fortalt, har stor historisk verdi.
Ellers av stoff i heftet har vi konsentrert oss om kraftutbygginga i Bogen. Nå blir jo vegen opp Rørgata mot Niingen mye brukt, så det kan være interessant for mange å lese om det som forgikk her under utbygginga.
Speiderturen til Mandal på landsleir i 1948 er nærmest å sammenligne med en tur jorda rundt i dag når en ser på hvor lang tid reisa tok --.

I et tidligere "Fimbul" oppfordra vi leserne om å tipse oss om folk som kunne ha oppskrifter på tradisjonsmat fra kommunen vår. Nå gjentar vi oppfordringa. Vi nevner oppskrift på lefser, rømmegrøt, blodmat, fiskemat mm.

Så takker vi alle som har levert inn stoff til oss. Det som ikke kom med nå, kommer i seinere nummer.

GOD JUL!

Hilsen redaksjonen

Søndagsbetraktning

ved Provst Jak. J. Anderssen, Ofoten

Joh. 1. v. 19-28 ? 4. Søndag i advent Mel.:
Som en brudgom glad og fyndig takker kjærlighetens Gud, der ham ledet til en yndig, kjærlig og hengiven brud, sådan for Johannes' øye står i gledens glans den høye herre, som med Guds fullmakt gjøre skal, hva før blev sagt. Og som brudgoms lykke gleder den, der elsker ham som venn, så det hjertens fryd bereder døperen å skue den, Gud med salvesen velsigner, og i kne andektig digner han ved lyden av den røst, som er hele verdens trøst.	O, i ham skal håpet hedres, som forkynte Israel! Han bør vokse, jeg fornedres, roper han av all sin sjel. Han er målet for min lengsel, han utfrir meg fra det fengsel, hvor enhver til døden går, som et evig liv attrår. Du bør vokse, jeg fornedres, Herre Krist! Ti hva av mitt er i meg, kan ei forbedres. Ned med mitt og opp med ditt. Voks du i meg alle stunde, så det gamle går til grunne og det menneske oppstår, som inn i Guds himmel når.

Evenes for 100 år siden

Prost Jacob J. Anderssen var ordfører i Evenes i 1905. (ordfører 1884-1910)

Slik kunne brudepar være kledd på den tida. Dette bildet er fra 1901 av Johanna Vassbotn og Simon Annfindsen.

Kvinneforening hos Eide, Liland i år 1900.
Guttene fra venstre John Eide og Rasch, Narvik
l. rekke fra venstre: Julie Susæg, Hanna Nilsdatter, jordmor fru Jensen, fru Persen, fru Øye, Bergitte (bodde ved Tegen), Ane Susæg
2. rekke fra venstre: Anna Pettersen, ukjent, ukjent, Mette Knutsen Tanem
3. rekke fra venstre står Inga Olsen Pedersen, Anna Olsen, sitter Mathilde Vold, Ane Eide, står Helga Eide, ukjent.

Her er en søskenflokk i sin fineste stas i 1913. Der er søsknene Karlsen, Slettbakk.
Foran Klara.
Fra venstre: Sigurd, Elfrida, Trygve.

Fra Snubba. Huset t.h. er gammelstua på Sletthaug som ble bygd ca. 1904-05. (seinere restaurert)

Fra Snubba. Gammelstua til Berit og Ole Olsen. Den ble bygd omkring 1900-1905.

Gammelt bilde fra Tårstad.

Gammelt bilde fra Leirosen.

Gammelt bilde fra Liland, fra 1897.

Oversiktsbilde av Bjelgam fra 1905 eller 1906.

Vi har i år feiret 100-års jubileet for unionsoppløsningen. Hvordan var det egentlig i Evenes for 100 år siden? Her er noen klipp fra boken "Nordlands Amt" som ble utgitt i 1908, og som forteller litt om forholdene i Evenes på denne tiden.
Vi gjør oppmerksom på at den gang tilhørte nåværende Ballangen kommune Evenes. Vi har også beholdt rettskrivningen fra 1908. Martin Hansen har foretatt utvalget av stoffet.

Evenes herred (574,9 km², i 1891 3113 innbyggere, i 1900 3568 innbyggere) udgjør Evenes sogn av Ofoten præstegjeld. Dog hører en del av Evenes sogn til Trondenes herred, lensmannsdistrikt og thinglag.
Herredet udgjør en del av Ofoten lensmandsdistrikt og thinglag.

Jordbruk

Arealet er saaledes udnyttet:
Ager	1,5 km²
Eng	7,1 km²
Ager og eng	8,6 km²
Skog	50,0 km²
Udmark, snaufjeld,indsjøer, myr	516,3 km²
Til sammen	574,9 km²

Udsæd og avl pr. maal samt foldighed:
	Udsæd	Avl	Foldighed
Byg	45 l	1,5 hl	3,3
Blandkorn	45 l	1,5 hl	3,3
Havre	65 l	til grønfoder
Poteter	3,8 hl	16 hl	4
Hø		400 kg

Udsæd og det til have anvendte areal i 1900:
Rug	2 hl
Byg	276 hl
Havre	5 hl
Blandkorn	7 hl
I alt kornsæd	290 hl
Vikker	1 hl
Poteter	2817 hl
Havre til grøntfoder	43 hl

Til andre rodfrukter end poteter anvendtes 33 ar. Areal af have var 79 ar, hvoraf 37 ar anvendtes til kjøkkenhavevækster. Der var 82 frugttræer i herredet.

Der var 7 slaa- og meiemaskiner, 1 saamaskine, 1 firehjulet og tospændt arbeidsvogn, 11 firehjulede og enspændte og 330 tohjulede.

I Evenes dyrkes foruden poteter saa godt som udelukkende byg, der for at give aarsikker avling maa anvises skarpere jordarter, helst med lun beliggenhed.

Havre bliver sjelden moden, saa den dyrkes mest til grønfoder. Bygget fryser ikke, men det bliver ikke modent i raa og fugtige sommere.

Fraa enkelte af de større gaarde kan der sælges en del poteter. Tang bruges sjelden til gjødsel, men vel til fodersurrogat. Gulerødder, næber og kaalrabi dyrkes af bønderne. Gartneri med træplantninger forsøgtes anlagt i Ballangen, men gik ikke.

Herredsstyrelsen har i 1893 angivet værdien af 1 maal jord til 150 - 200 kr, og omkostningerne ved rydningen af samme til 40-50 kr.

Evenes har til dels store strækninger dyrkbart land. Let forvitrelige bergarter, samt lerskifer og kalkholdige fjelde, har sammen med forraadnede planter dannet en jordbund, der bærer en sjelden frodig skog og græsvækst (amtsagronomens indberetning 1889).

Paa vestsiden af Tjellemarken bosætter seg flere og flere nordmænd og begynder at rydde, men midtpartiet og det østlige parti er især beboet af finner, og her er store stækninger uopdyrket mark med flad, stenfri, græsbevokset skogbund.
Evenes herredsstyrelse angiver i 1893 at have dyrkbar jord, som overgaar i udstrækning langt, antagelig flere gange, den dyrkede og plogvendte jord. Større udyrkede strækninger egnede til dyrkning er der fra Evenes til Lavangen eller paa Lavangseidet paa grændsen mod Tromsø amt.

Ved forskjellige gaarde, saaledes i Lenvikmarken paa grændsen mod Tromsø amt, er der ogsaa dyrkbar jord. Langs Bogen er der uopdyrkede, til dyrkning skikkede strøg. Noget nyland er i senere aar opryddet. Fjeldbeiterne er meget gode, og der er ogsaa fjeldslaatter, men disse udnyttes ikke nu saa meget som før.

Husdyrhold samt fjærkræ i Evenes herred:

	1900	1890
Heste	354	320
Storfæ	1894	1906
Faar	2108	3641
Gjeter	989	882
Svin	152	179
Rensdyr	309	360
Høns	1191	794
Ænder	-	17

Hovednæringen er fædrift; den er i senere aar efter anlægget af Narvik og Ofotbanen kommet godt op, om end uaaret i 1900 satte den adskillig tilbage. Kvæget har vært blandet med ayrshire- og med maalselvskjør, nu er der mest stedegne kjør. Det er gode kjør, hvis de stelles godt.

Sauerne er delvis blandet med gode sauer fra Steigen, men de fleste er endnu de gamle norske sauer. De bedste heste kom tidligere fra Lavangseidet, hvor de vistnok fra ældre tid var forædlet. Nu holder man paa at indføre fjordhæsten. Melkeproduktionen er i de senere aar øget noget, og der sælges en del melk samt kjød og kreaturer.

Evenes havde i 1905 fire meierier: Liland meieri fra 1898, Taarstad meieri fra 1899, Tjellebotn meieri og Bogen meieri; alle eies af melkeleverandørerne.
I 1905 indveiedes 594 953 kg melk, hvoraf er tilvirket 10 312 kg smør og solgt 7 413 kg fløde og 264 664 kg melk. Alene Bogen meieri leverer den skummede melk tilbage til melkeleverandørerne. Meierierne sysselsætter 7 kvinder og maskinerne drives ved Liland meieri med damp og ved de øvrige med haandkraft. Ballangen dampmeieri og Bø handmeieri er nedlagt før 1905.

Skog
Der vokser i herredet furu, birk, or, asp, rogn, hæg, selje og vidje. Birkeskogen har stor udbredelse, men den er stærkt hugget; der selges ved, antagelig 700 favne aarlig.

Birken kan enkelte steder, for eksempel omkring Taarstad blive noksaa tæt og høi. Især i Tjellemarken bliver birken temmelig høi; der hugges en del til brændsel og selges i Lødingen og Ofoten.

Der er saaledes ikke meget Skog i herredet; den bestaar mest af birk, noget or og asp. Fra statsskogen leveres lidt større salgslast. Herredet maa kjøbe bygningstømmer og andre bygningsmaterialer.
Middelprisen i 1905 pr favn birkeved var 11 kr og for or 8 kr.

Middelprisen i 1905 pr tylvt bygningstømmer var 24 kr, dimensjonerne var 10 - 12 alen.

Der er en del snaumark skikket til skogkultur.

Torv benyttes til brændsel ved siden af ved, men der sælges ikke torv. Den benyttes i den senere tid mere og mere; der tages en del torv i Osmarken.

Der er ikke saa lidet multemyrer i Evenes; saaledes paa Lavangseidet, i Bogen og i Lenviksmarken.

Jagt
Bjørn og ulv forekommer nu sjelden; ræv er hyppig; dessuden almindelig røskat og oter. Aarfugl forekommer paa enkelte steder i ikke ringe mængde. Der sælges aarlig kanske 2000 ryper fra Evenes. Ved Liland samles paa et par smaaøer æg og dun af efugl, maase og lidt gaas. Der samles lidt dun i Botn og ved Bø paa et par smaaholmer.

Bergverksdrift
Paa gaarden Laksaa optræder kalksten eller kalkglimmerskifer i et belte fra nordøst til sydvest i ringe afstand fra fjorden. I denne forekommer uregelmæssig kobberkis med svovlkis med magnetkis ledsagede af straalsten og til dels kvarts. Snart svovlkis, snart magnetkis er forherskende; der er lidt zinkblende og blyglans. Malmforekomsten er lundefuld og malmen fattig. Gruberne er drevne under navn af Lilands kobberverk. Det er kobberkis, svovlkis, magnetkis i linser i kalkglimmerskifer, som har givet anledning til gjentagen prøvedrift med store bekostninger og med uheldigt resultat.

Ved Taarstadosen ovenfor broen er skjærpet paa kisforekomster. Zinkblende og blyglans forekommer paa Skogøen i Bogen. De steder i Evenes, hvor jernmalmen er paavist, er da paa fjordens nordside Sommervik og Osmarken og længer øst i Bogen, Strand, Bergvik, Kleiven, Lenvik og Lenvikmarken; malmen optræder i Ankenes ved Veggen, Bakkejord, Krokberg, Herjangen, Slettejord, Haugen og Præstjord; alt dette paa nordsiden af Ofotfjorden; den store bøining rundt Haafjeld og Haafjeldtuven til BØ i øst og Pundsvik i vest ligger på sydsiden af Ofotfjord.

Bergvik jernmalmfelt er kommet i ordentlig drift , efterat en undersøgelse af feltet har vist, at der er tilstrekkelig malm for en større aarlig produktion. Fra udskibningskai ved Aanes gaar en jernbane op til de paa Bergvik blottede anvisninger, og et seperationsværk er bygget. Malmfeltet ligger heldig til i nærheden av kysten, saa malmen transporteres kun 1 km fra bruddet til opberedningsværket, hvorfra malmen lastes. Havet er her isfrit aaret rundt. Grubearbeidet drives her ved brydning i aaben dag. Denne drift er indrettet for eksport af knust malm, ikke for eksport af briketter.

Et selskab, som kaldes Ofoten malmfelt, har kjøbt jernforekomster paa gaardene Bergvik, Bergviknes og Kleven. Malmen er ogsaa her saa fattig, at den maa opberedes, og der er da i den senere tid bygget et opberedningsværk, Bogens vaskeri. Adskillelsen af malm og berg sker paa en helt anden maade end i Dunderlandsdalen, idet malm skilles fra berget i fugtig tilstand, saaledes at man for en del undgaar den forfærdelige støvdannelse, som finder sted i Dunderlandsdalen ved Edisons metode. Malmen i Bogen er magnetjernsten, fint fordelt i en kvartsrig skifer. Den indeholder omtrent 4-5 pct fosfor, svovlgehalten er ubetydelig.

Malmen knuses forholdsvis let, men den maa knuses noksaa fint. Den knuste malm sigtes paa en rystesigt. Den magnetiske separation af det knuste gods foregaar efter Frødings metode. Der er her en konisk messingskive, som dreier seg om en lodret akse, og under denne messingskive er der anbrakt elektromagneter. Over messingskiven spules det stadig vand, idet den roterer. Magneterne under messingskiven holder den magnetiske malm fast paa skiven, medens vandet skyller væk de uholdige korn, og senere naar de magnetiske korn kommer frem over det rum, hvor det ingen magneter er, spules disse ned.

Jernmalmforekomsterne paa Osmarken fører manganholdig jernglans og magnetjernglans i en kalkholdig glimmerskifer af mindre mægtighet; begge sider omgivet af en mægtig kalkformation. Manganhalten angives at være meget forskjellig. Malmen holder som nævnt; 0,2 pct fosfor; der er lidet svovl, og den er fri for titan.

Fiskeri
Evenes er et fjorddistrikt, hvor intet kystfiske foregaar, og heller ikke drives havfiske. Hjemmefisket er af betydning, men udbyttet forskjellig. I fjorden er der torsk, sei og sild nu og da, videre lange, kveite og flyndre. Uer fiskes med dybsagn og garn. I Bogen foregaar en del sei- og torskefiske, i heldige aar sildefiske. Noget seifiske foregaar ved Tjellebotn.

Der klages visstnok over lidet fisk i Ofotfjorden, men man kan dog i regelen faa fisk til dagligt behov, naar man kan komme paa sjøen. En stor del af befolkningen drager til Lofoten og Finmarken paa fiske.

Samlet udbytte af fiskerierne i Evenes og Ankenes herreder:

	1905	1906
	kr	kr
Smaasildfiske	900	250
Laks- og sjøørretfiske	1 314	2 075
Andre fiskerier	6 270	9 420
Til sammen	8 484	11 745

Der er et temmelig stort teglværk i Tjellebotn, hvor der tilvirkes mursten.
I Evenes er de vigtigste handelssteder Liland, Tjellebotn og Bergviknes. Der er ingen ølret.

Evenes Sparebank paa Liland, oprettet 1900, havde 1ste januar 1906 en forvaltningskapital af 133 851 kr.

Poststationer i Evenes er Taarstad, Liland, Bogen, Ballangen og Tjellebotn.
Dampskibsanløpssteder er Liland, Taarstad, Tjellebotn, Ballangen og Bergviknes.
Der er telegraf- og rigstelefonstation paa Liland, felttelefonstation i Bogen og private telefonstationer paa Evenes, Lundene, Skaar og Taarstad.

Bebygning
Husene er tømrede og delvis bordklædte. Ved Skarnes, Tjelle og Tjellebotn er der tættere bebygning, ved Tjelle og Skarnes oppstaaet paa grund af godt jordsmon, i Tjellebotn paa grund af det der anlagte teglværk.

Gaardene ligger i regelen nær stranden paa faa undtagelser nær, som Haugaasen. I Tjellemarken er flere jordgammer, beboede af finner, og ligesaa nogle i Evenesmarken.

I Evenes er befolkningen saaledes fordelt efter nationalitet:

	1890	1900
Nordmand	2 577	2 904
Finner	466	484
Kvæner	26	5
Til sammen	3 069	3 393

Finnerne holder til paa Lavangseidet, i Lenvikmarken, nogle faa i Raandalen og mange i Ballangsmarken og Tjellemarken.

Evenes herreds matrikulskyld er 294,39 mark.

Herredet har etter den trykte matrikulfortegnelse 71 gaardsnummere, hvilke efter herredets nuværende matrikulskyld havde en gjennomsnittskyld af 4,14 mark. I følge den officielle statistikk for 1900 var herredets gardsnummere delt i 332 særskilt skyldsatte brug, hvilket igjen efter opgaverne ved folketællingen i 1900 var samlet i 295 selvstændig beboede brug, hvis gjennemsnitlige størrelse efter deres matirkulskyld var 1 mark.

Den officielle statistik har desuden efter folketællingsopgaverne 131 ikke særskilt skyldsatte jordbrug og jordlotter, saaledes i alt 426 selvstændinge brug med en samlet matrikulskyld af 294 mark.

Gjennemsnitsværdien af skyldmarken var efter den officielle statistiks beregninger for Ofoten thinglag: I 1893-97 1 391 kr, i 1895-99 1 303 kr, i 1897-1901 1 496 kr og i 1899-1903 1 737 kr.

Efter den officielle statistiks inddeling af de selvstændige beboede brug havde i Evenes herred i 1900 40 brug en matrikulskyld indtil 0,20 mark, 41 brug fra 0,21 til 0,50 mark, 102 brug fra 0,51 til 1,00 mark, 104 brug fra 1,01 til 3,00 mark, 6 brug fra 3,01 til 5,00 mark, 1 bruk mellem 5,01 og 10,00 mark og 1 bruk mellem 10,01 og 20,00 mark. Til sammen 295 brug.

Statsveianlæg
I aarene 1893 - 1896 udførtes et veianlæg fra Evenes præstegaard langs sjØen til Liland, samt en ca 150 meter lang sidearm fra præstegaarden til kirken. Veien er ganske flad, uten nævneverdige stigninger, og udstyret med veidekke af sten. Veibredden er 3,75 meter med indskrænkninger til 2,5 meter paa kostbarere steder. Anlægsomkostningerne var kr 52 261,90 for en længde af 9,3 km.

Som en direkte fortsættelse af dette anlæg er i 1903-1906 bygget en vei fra Evenes kirke til Tromsø amtsgrense ved Stenjorden, 5,5 km lang. Straks søndenfor Langvatn fører mod øst en 2,4 km lang sidelinje til Dalbakken i Evenesmarken, for at tilveiebringe forbindelse med den tidligere herhen oparbeidet kommunal vei fra Liland paa nordre side af Osvatn. Da denne ennu ikke var fuldt ferdig, blev der til sammes fuldførelse og delvis udbedring paa strækningen Dalbakken til noget østenfor Osvatn tilladt anvendt fra anlægsmidlene tiloversblevendt beløb paa 3 000 kr.

Veien Evenes-amtsgrændsen gaar gjennem et ganske fladt landskab, der benevnes Lavangseidet, hvor der er meget dyrkbart land. Den er bygget med stenlag og kjørebredden er 3,75 meter. Stigningen er ringe.

Sidelinjen til Evenesmarken, hvor oppstigningen til dette sted er 1:14, er derimod udført uden stenlag, og med kjørebredde af 3,5 meter.

Omkostningerne for de to nevnte anlæg udgjør 42 100 kr.

Den samlede længde af de for statsmidler med distriktsbidrag udførte veie udgjør saaledes 17,2 km.

Kommunale veie
Med bidrag fra amtet er i de senere aar oparbeidet følgende veie på nordre side af Ofotfjorden.

Fra Evenes gaar vei, som direkte fortsættelse af veien fra Liland, forbi Taarstad til Skar, 5 km lang. Med undtaelse af en opstigning fra Taarstadosen er den forøvrigt i det hele taget ganske god.

Fra Liland gaar, som allerede nævnt, den over Bjeldgamhøyden til Evenesmarken førende vei. Den deler seg i Stordalen i en linje, som gaar nordover rundt Bogen til Bergviknes, hvorfra gjenstaar et uoparbeidet kortere stykke til Kleven, men er herfra igjen oparbeidet til henimod Lenvik. Den færdige længde er ca 18 km, der er i god stand.

Af andre veiforbindelser er den tidligere benyttede fremkomst fra Lavangen i Tromsø amt, paa vestre side af Lavangsvatn, hvor den delte seg i to grene, saaledes at den ene førte over til Taarstad og den anden til Stunes ved Ofotfjorden. Envidere er paa vestre side af Østervikelven fra Lenvik til Lenvikmark en fremkomstvei, der som gangsti fortsætter over til Herjangen i Ankenes, ca 22 km lang, hvorav 7 km er beliggende inden Ankenes. Fra denne gangsti gaar en anden sti, som fører over til Grovfjorden i Tromsø amt.

Evenes herred var i 1902 delt i 22 skolekredse med 711 undervisningsberettigede børn, 6 lærere og 7 lærerinder.

I følge skatteligningen udgjorde den samlede antagne indtægt for 1906 412 120 kr, formuen 1 160 400 kr. Samlet herredsskat for 1906 var 31 980 kr, fordelt paa 920 skatydere.

Litt skolestoff fra 1905

Utvalget er gjort av Kjellaug Kulbotten

I en skoleprotokoll for Lundene, Tårstad og Evenesmark skolekretser finner jeg en oversikt over hvor mange uker det var undervisning i kretsens skolehus.

1. omgang:	fra 27. februar	til 18. mars	3 uker
2. omgang:	fra 5. juni	til 1. juli	4 uker
3. omgang:	fra 25. september	til 14. oktober	3 uker

Det ble 10 uker skole til sammen. Læreren hadde ført protokoll over hva som var blitt gjennomgått i de tre omgangene, spesielt detaljert for religionsundervisninga.

1. omgang:	"Kirken i middelalderen til kirken etter reformasjonen."
2. omgang:	"Fra reformasjonen til enden av kirkehistorien."
3. omgang:	"Påbegynner bibelhistorien til Josefs brødre kommer til Egypten."
Geografi:	"Gjennemgått om Asien."
Historie:	"Verdenshistorie"
Regning:	"Reguladetri, multiplikasjon, divisjon."
1. omgang:	"Bløddyr og stråledyr."
2. omgang:	"Fysik og chemi."
3. omgang:	"Husdyrene samt de dyrearter som er i orden og slægt med vore husdyr."

(I denne oversikten har jeg beholdt rettskrivinga fra 1905).

I tillegg til de faga som kommer fram her, hadde de sang på planen, og "læsning fra Rolvsens læsebog 1, 2 og 3."

Hver skolekrets i kommunen hadde et kretstilsyn som ble valgt hvert år. Fra protokollen for kretstilsynet: "Aar 1905 den 6te Januar blev Kredsmøde afholt for Evenesmarks skolekreds i Skolehuset til valg paa 3 medlemmer i tilsynsudvalget for indeværende aar. Valgte blev:

1. . Lars Pedersen Kirkhaug med 7 Stemmer
2. . 01e Petters. Dalbak med 7 Stemmer
3. . Peter Jensen Prestholm med 5 Stemmer

Da intet mere ære at behandle blev mødet hævet.
Esten A. Osmark, Petter Jensen, Peder Pettersen"

Ballangen hørte til Evenes kommune i 1905. Fra møtet i kretstilsynet i Ballangen den 14. januar 1905 tar jeg med ei sak som ble behandla i tillegg til valg av medlemmer, nemlig skoleskyss: "Skrivelse fra Willas Olsen angaaende Skoleskydsen hvor han fremhæver at Skoleskydsen som regel kun har været udført af Gaardbrugerne medens Handelsmænd og Lærere med flere har været fritagne derfra. I Sagens anledning fattedes saadan udtalelse: Skoleskydsen bør paalege alle i Kredsen: Fastboende Familiefædre, Gaardbrugere og Handelsmænd selv om nogen af disse for tiden ikke har Børn som søger Skolen."

Fiskepriser for 100 år siden

3 fiskere om bord i fembæringen.
Fra venstre: Hans Larsen, Skar, Johan Jensen og Rasmus Larsen, Tårstad på fiske før hundreårsskiftet.

av Olav Winnem _{(Olav Harald Winnem 1897-1980)}

Hvor mange er det i dag som tenker på hva fiskeren fikk for slitet sitt for omkring 100 år siden. Min bestefar fortalte engang noe som viser hvor magert utbyttet kunne være.

Et år under finnmarksfisket rodde de for Vardø. Været var godt det året, og det var mye fisk. Det hendte mange ganger at de dro last i fembøringen. Men avsetningen var dårlig og prisene minimale. Det var flere fiskekjøpere på land, og på havna la mange russeskuter som byttet til seg fisk mot mel.

En dag de hadde sløyet en last fisk, rodde de bort til en russeskute for å selge. Ja, det ble gjort tegn til dem at de skulle kaste fisken opp på dekket. Da det etterpå ble snakk om betalingen, kom skipperen og delte ut en tykk skive grovt rugbrød til hver mann ombord i fembøringen. Og så vinket han dem bare vekk. Det var ikke mere å få for den fiskelasten.

Noen ganger måtte de kaste fisken på sjøen fordi ingen ville ha den. Fiskekjøperne på land satte vakt på kaiene for å hindre fiskerne i å kaste fisken opp på kaia om natta. De ville mest mulig unngå å kaste den på sjøen.

Men tross umulige avsetningsforhold fortsatte de å fiske. Leveren fikk de solgt for 1 daler tønna, så det var leversalget som skulle gjøre lotten.

Litt om gammel mål og vekt

Mynt:
1 riksdaler - 6 mark (ort) - 96 skilling
1 spesiedaler - 5 ort - 120 skilling

Vekt:
1 vog - 3 pund - 36 mark

Hulmål:
1 tønne - 8 skjepper - 72 kanner

Lengdemål:
1 favn - 3 alen - 6 fot - 72 tommer

Alle disse målene har vært forandret mange ganger, men her tar vi med de som var mest vanlig fra 1700-tallet og utover til det metriske system ble innført.

Sådagen

Trøskemaskinen. Odd Sørensen demonstrerer.

Foto: Aslaug Olsen

Dette diktet har vi tatt fra ungdomslaget Breidablikks lagsavis nr.6 1946.

Der stiger eim fra saftig muld hvor harven nyss har faret, og ødselt drysser solen gull fra lysningen i skaret. Rundt gårdens tun står trær i knopp og fra en vårkledd bjerketopp en sågjøk gir signalet. Den gir et varsel uten ord, men med forstand på tingen, og den som dyrker landets jord går fluksens hen til bingen hvor gyllent korn i tunge lag har biet på en vårmild dag da livet skal fornyes.

Langs slette bygders brede vang, i fjellgrend trang og snever strør bonden skatten på sin gang i dag med øvde never. Når kornet fyller laupens bunn, det kjennes som en høitidsstund - han skaper der han ferdes. En såmanns verk er dagligdags i lyse forårsstunder, men er dog eget i sitt slags,- naturens store under. Hva mulden gjemmer selv må dø, men spiren gror av dette frø på ny til gyllen åker.

Kornmøller/Kvernes i Evenes

Trøsking på Andreassen-gården på Liland på 1920-tallet.
Utlånt av Else Marie Solstad.

Trøsking på Andreassen-gården. Surstakken bak traktoren.
Utlånt av Else Marie Solstad.

Handkvern.
Tegning av Dagny Didriksen slik hun husker kverna de hadde heime.

Trøsking på Andreassen-gården.
Legg merke til den svære halmdungen og kornsekkene.
Utlånt av Else Marie Solstad.

Trøsking på Andreassen-gården.
Legg merke til den svære halmdungen og kornsekkene.
Utlånt av Else Marie Solstad.

Handkvern.

Foto: Aslaug Olsen

Drøftemaskinen som ved hjelp av vifter ble brukt til å skille kornet fra agnet.

Foto: Aslaug Olsen

Kverna og fossen har god klang i våre folkelivsskildringer. Gamle kvernsteder har inspirert til sagn og diktning, og de har hatt bred plass i folkefantasien.
Kornmalingen har alltid vært et viktig arbeide. Kornets tilberedning til brødmel har satt de samme krav til oppfinnsomhet og dyktighet, til flid og påpasselighet som korndyrkingen selv. Også i gamle dager var det om å gjøre å male det beste korn og å ha de beste redskaper man kunne overkomme. Produktene var vel som oftest ikke rare, men arbeidet var like fullt møysommelig. Kverndrift var den første "industri" som nyttet mekanisk kraft her i landet. Kvernkallen som drev kvernen var vel det første redskap som gjorde fossekraften anvendelig for våre forfedre. Den avløste den manuelt utførte kornknusing eller maling med håndkvern som hadde pågått i århundrer, kan hende i årtusener, før kvernkallen ble kjent. Det store fremskritt som dette måtte ha betydd den gang, avlastet bonden i hans arbeide, men må fremfor alt ha betydd et stort fremskritt ernæringsmessig sett. Det ble jo mulig å male både hurtigere og bedre enn før.

Fra Statens Kornforretning, via Evenes Jordstyrekontor, har bygdeboknemnda fått inn litt materiale om kverner i Evenes fra tiden 1919 til 1932, som vi her skal forsøke å belyse.

Til dette arbeidet har vi anmodet tidligere herredsagronom Odd Sørensen om å skrive ned den historien dette materialet kan gi oss når det gjelder hva som fantes av kornmøller, forordninger og instanser i Evenes.

De instanser vi finner er:
Landbruksdepartementet, Statens Rationereingsdirektorat, Nordland Fylkes Provianteringsraad, Statens Kornforretning Revisjonen.

Etter en rekke lover / forordninger om proviantering under 1. verdenskrig fikk Statens Kornforretning sin virksomhet regulert ved lov. (Kornforsyningsloven) Her ble Statens Kornforretning, på vegne av landbruksdepartementet, tillagt tilsyn og godkjenning av møller og kverner samt å kunne gi tilskudd til norskavlet korn som formales til eget forbruk - Korntrygd.

Nordre Evenes Provianteringsraad 745.
Dette rådet hadde sannsynligvis sitt virksomhetsområde tilsvarende Evenes kommune i dag.

Rådets forretningsfører i 1919 var N. Borck Johnsen. (for øvrig distriktslege bosatt på Bjeldgam)

Korntrygdkasserer.
Dette vervet var tillagt Oluf Ravn, Bjeldgam. Han var for øvrig herredskasserer i Evenes.

Av materiale som finnes, fremkommer det at det var to såkalte leiemøller i Evenes, Dragvik Møllebruk og Liland Mølle. Det vil si der korndyrkerne kunne få malt kornet mot betaling, samtidig som maling på disse møller ga rett til korntrygd etter vekten av ferdig malt mel.

Dragvik Møllebruk
Mølla ble bygd i Dragvikelva i 1916, ca 100 m ovenfor riksveien. I dag finnes bare rester av grunnmuren.

Mølla hadde en størrelse på 6 x 7 m i 2 etg. Mølla ble drevet med vannkraft som skjønnsmessig ble anslått til 15 hestekrefter. Tiltaket ble finansiert med lån i Evenes Sparebank.

Lånebeløpet var på 2.600,- kroner, med årlige avdrag på 120 kroner til 6,5 % renter p.a. Mølla eides i fellesskap av flere og var stiftet som aksjeselskap. Selskapet ble imidlertid ikke registrert. I 1919 var Joakim Jentoftsen styreformann og disponent for selskapet.

Mølla var utstyrt med to par sammalingssteiner av naturstein. Disse hadde tidligere vært benyttet i Råna Møllebruk og den gang kjøpt fra Norma Ørsnes i Lofoten. Steinene var opprinnelig kommet fra Bick Sælbo Kvernsteinbrudd, Trondheim. Dragvik Møllebruk ble betegnet som fastbygde kverner. Mølla hadde ikke tørkeanlegg for korn, men hadde vekt for korn og mel og det førtes bok over malingene. Møllekapasiteten er oppgitt til 150 kg korn pr. time.

Fra en oppgave fra driftsåret 1926 kan vi nevne:
Mølla er i gang vanligvis i tiden 1. april til og med juli og videre i september - oktober. Malingsmengden var 2000 kg bygg for eierne og 5000 kg bygg for andre. Malingslønn betaltes i penger kontant. Samlet innkommet malingslønn i 1926 utgjorde 230 kroner.

På det meste var 4 personer i arbeid og utbetalt lønn i 1926 utgjorde 115 kroner.

Det store minuset for mølla var at Dragvikelva hadde for lite vann, mølla fikk en innskrenket driftstid og kunne ikke betjene distriktet tilfredsstillende. Økonomien for selskapet som drev mølla ble dermed også dårlig.

I en uttalelse fra Korntrygdkassereren i 1928 antydes en løsning ved å kjøpe elektrisk kraft fra Bogen. Da måtte det bygges kraftlinje Bogen - Dragvik. En annen løsning var å flytte mølla til "Laxelven".

Fra samme uttalelse siteres:
"Dragvik mølle er den eneste inden herredet. Når den på grunn av vandmangel står stille, som altid treffer i den tid av året når det meste av kornet skal males, må folkene reise sjøverts enten til Gausvik i Sandtorg kommune, eller til Sjomnes i Ankenes. Til Sletten mølle i Skånland, der ligger noget avsides fra veien kan man ikke komme til alle tider av året, og den kan heller ikke tilfredstille behovet herfra".

I en tilleggsopplysning med samme datering opplyser korntrygdkasserer følgende:
"Selskapet har av anført grunn besluttet at flytte møllen til Laxelven som er såpas vandrik at driften kan foregå så lenge om året at bygdens behov vil bli tilfredsstilt".

Videre vises det til behov for rimelige lån eller tilskott for gjennomføring av dette. 7. april 1932 opplyser herredskassereren i brev til Statens Kornforretning at mølla står ubrukt på grunn av ugreier mellom aksjonærene angående gjeldsforpliktelsene.

Liland Mølle.
Denne mølla var plassert i en bygning like ved og på sydvest-siden av Melbøes kai. I en fortegnelse over møller fra Nordre Evenes provianteringsraad til Statens Rationeringsdirektorat av 27. juni 1919 opplyses følgende:

"Denne mølla, som også driver alm. Leieformaling eies av hr. lanbr. cand. Bj. Hovde, adr. Liland i Ofoten. Mølla som drives med petroleumsmotor, har staat i et par aar, indtil den i april indenv. aar overtokes av dens nuv. Eier, og har siden den tid malt kun ca halvandet-hundrede sækker korn."

Med brev av 3. februar 1931 tilskrives Statens Kornforretning revisjonen eieren, nå med adresse Bodø, og ber om en del statistiske opplysninger. De nevner at de fra jordstyret i Evenes har fått meddelelse om at mølla som står ubrukt, fremdeles er fullt montert og i brukbar stand.

De siste linjer i brevet må taes med som en kuriositet: "Man takker på forhånd for velvillig imøtekommenhet og legger ved kr 0,20 i frimerker til svarporto.

Den 6. februar 1931 gir Bj. Hovde påtegning på det mottatte brevet slik:

"Tilbakesendes det ærede Kornkontors revisjon idet jeg har utfyldt skjemaet saa langt det er meg mulig. Jeg skjylder dog at opplyse at min mølle ikke har været i gang siden 1922 og ikke mer vil komme i gang, dersom ikke helt u-forutseende ting skulle indtreffe. Jeg tror derfor det rigtigste er at man ser helt bortfra denne Kvern."

I brev av 23. april 1932 skriver herredskassereren i Evenes til Statens Kornforrenting slik:

"Angående Liland Mølle, som ikke er i bruk, har jeg med flid søkt etter fabrikatnavn uten resultat, men grøpekvernen*, som den er, er stemplet 1050 og kjøpt fra Felleskjøpet Kristiania.
Møllehuset benyttes nu som oljelager og grøpekvernen står sådan forstuvet at det er umulig å se flere merker enn det nevnte nr. nu for nærverende."

• ( grøpp grovmaling av korn )
  

I den første korntrygdtiden (1927 - 1929) var det samlet inn oppgaver over alle møller og kverner som fans i landet. En slik oppgave over grøpkverner finner vi også for Evenes datert 14. september 1929.

Oppgave over
GRØPEKVERNER
I......Evenes......herred ( by )

Nr	Gårdens navn	Eierens navn	Drivkraft Elektrisitet, motor (petroleum eller bensin) osv.	Anmerking (Hvis grøpkvernen er i eget hus bedes dette anmerket).
1	Tårstad	Arth. Lind	Håndkraft	I eget hus
2	Stunes	B. Dahlseng	Håndkraft	I eget hus
3	Stuneshaug	Paul Eriksen	Håndkraft	I eget hus
4	Liavik	Ole Liavik	Håndkraft	I eget hus
5	Dragvik	Amund Olsen	Håndkraft	I eget hus
6	Lenvik	Harald Nilsen	Håndkraft	I eget hus
7	Lenvikmark	Anders Johnsen	Håndkraft	I eget hus
8	Lenvikmark	Anders Mikkelsen	Håndkraft	I eget hus
9	Lenvikmark	Peder Johnsen	Håndkraft	I eget hus
10	Botenmark	Henrik Johnsen	Håndkraft	I eget hus
11	Furra	Peder Adamsen	Håndkraft	I eget hus

Av de anførte grøpekvernene er nr 1, 2 og 11 av de små stålkverner kalt "Huskvarna" medens de andre er stenkverner, de gamle brukte håndkverner. Jeg har av sistnevnte kun medtatt de der i dag er i brug, medens her er flere, som ikke for tiden bruges. Om her er flere av ovennevnte stålkverner har jeg ikke kjendtskap til.

Liland den 14. september 1929

Ravn
Korntrygdkasserer
(Sitat slutt)

Herredskassereren skriver i brev av 28. desember 1929 til Statens Kornforretning:
-- "at der så vidt meg bekjendt ikke nu findes i bygden noen av de gamle kvernhus som er brukbar"

Hvor sto disse kvernhus? Redaksjonen vil gjerne ha opplysninger.

Kvernhuset

I forbindelse med korndyrking og møller passer det å ta med denne sangen av
Margrethe Munthe der hun i fire korte vers får fram hvor livsviktig mølla var.

Kvernhuset dypt ned i bakkene står, fossen den bruser og hjulene går. Steinene dreier seg langsomt omkring, knuser litt kort for hver eneste sving. Halvor han kommer med sekken på rygg: "Kan jeg få male litt havre og bygg? Hjemme i skogen der sitter de små, har ingen velling, nå gråter de så"

Mølleren nikker og sier som så: "Korn skal vi male, og mel skal du få" Halvor han bukker og går seg en tur, sitter i lunden og sover en lur. Kvernen den maler, og melet han får. Halvor tar sekken på ryggen og går. Barna der hjemme de danser så glad. Nå får de velling, og nå blir det bra.

Minner fra anleggstiden for den nye kraftstasjonen i Niingen

Et rør til rørgata.
Fått av Lambert Lambertsen.

Bildet er tatt fra Niingen under arbeidet med rørgata i 1953.
Fått av Petter Opdan.

En luftig arbeidsplass på stillaset.
Fått av Lambert Lambertsen.

Plattformen på bildet tar i mot materiell som blir frakta opp. Strandvatnet til høyre.
Fått av Petter Opdan.

Betongtralla frakta betong til arbeidet.
Fått av Lambert Lambertsen.

Denne artikkelen har stått i "Fimbul" nr 3 fra 1977.
Dette nummeret av "Fimbul" er utsolgt, men vi syntes artikkelen var så interessant at vi ville at også våre nye lesere skulle få del i den.
Nå avdøde Lambert Lambertsen forteller til Kjell Asbjørn Pedersen.

Når man sitter og ser på gamle bilder, kommer gjerne minnene fra en svunnen tid fram, store og små hendelser både på godt og vondt. Lambertsen forteller om anleggstiden i Niingen og knytter historiene til aktuelle bilder.

I 1950 tok man til med å anlegge en ny kraftstasjon i Bogen. For å utnytte vannfallet fra Niingsvannet ned til Strandvannet, måtte man skyte en tunnel fra Niingsvannet gjennom Niingen fram til Niingsaksla på framsida av Niingen. Man førte vannet videre gjennom ei rørgate ned til stasjonen som skulle anlegges ved Strandvannet.

Det første man måtte ha, var et skikkelig transportanlegg for framføring av blant annet redskaper, sement osv. Som første skritt på veien måtte man bygge en taubane opp til Niingsaksla. Kabelen som skulle strekkes, viste seg å være 32 meter for kort. Man ble nødt til å skjøte den, men hvor skulle man få tak i passende kabel å skjøte med? Til slutt fant man å kunne bruke en stålkabel fra gruvedrifta i Kleivfjellet. Men å skjøte disse kablene ble et meget komplisert arbeid da det var snakk om to vidt forskjellige kabeltyper. Resultatet ble imidlertid godt, blant annet skikkelig forsterkning med kabellås. (Arbeidet ble utført av Svein og Harald Lambertsen). Kabelen man hengte opp den gang, var i bruk helt til i ? Kabelen ble dratt opp på fjellet med et vanlig handspill nede ved foten og ei kasteblokk oppe på fjellet. Dette var et voldsomt arbeid som tok om lag 1 måned. Svinghjulet som skulle plasseres oppe på fjellet for taubanen veide ca 200 kg. Hjulet ble rullet opp på fjellet med handmakt. Likeså ble kabelfestet, som bestod av jernbaneskinner fra Narvik, dratt opp på fjellet med handmakt. Sementen ble båret opp på ryggen. Også tømmerstokkene kom opp ved handmakt. Her var det bare rå muskelkraft som gjaldt. Alt ble selvfølgelig mye lettere da taubanen stod ferdig, og man kunne bruke den til å transportere utstyret med. Til og med en hest (tilhørte Toralf Bergvik) ble sendt opp på fjellet med linbanen.

Det første som måtte gjøres, var å rydde en trasè oppover fjellet. Det var flere arbeidsgjenger i sving med å ta ut fjell og planere gata oppover. (Anlegget skaffet bygda sårt tiltrengt sysselsetting). Etter hvert som gata var planert, begynte man å anlegge rells (trallebane) oppover fjellsida. Det tyngste arbeidet her var å få opp de elektriske vinsjene som skulle dra trallene. Vinsjene kostet ca 80 000 kr pr stykk. Den ene vinsja var plassert ved Flåget og den andre heilt oppe på Aksla. Vinsjene ble tatt opp med taubanen.

Da trallebanen var ferdig, kunne man gå i gang med fundamentene til rørgata. Disse betongklossene måtte stå stødig og ble fundamentert heilt ned på fjellet uansett hvor dypt det var. Det gikk med mange tusen sekker sement. All sementen ble blandet nede ved stasjonen og fraktet med trallebanen oppover. "Koppen" som fraktet sementen på tralla var spesielt konstruert på grunn av hellingsvinkelen i fjellet. Så var det å gå i gang med selve rørmonteringa. Rørene ble montert i seksjoner på fra 2 til 8 tonn. Rørseksjonene hadde anselige dimensjoner, de korteste ca 6-7 meter, de lengste opp til 10. Den aller største (8 tonn), ble fraktet først (på trallebanen) og ble plassert inne i tunnelen i fjellet. Man fortsatte å skjøte seksjonene nedover. Seksjonene ble sveist sammen med elektrisk sveising. Det var et tysk firma som stod for leveransen av rørene og sammensveisinga.

Sveisearbeidet var ikke heilt ufarlig da man blant annet måtte ligge inne i rørene og sveise. Det var meget viktig å få utført sveisene fagmessig, og de ble kontrollert blant annet ved røntgenfotografering. Det skjedde ingen nevneverdige uhell under dette arbeidet. Bratteste stigningen på rørgata er 45 grader, og vannfallet inne i rørene nederst utgjør 50 kilos trykkbelastning, så det er kolossale krefter som regjerer her.

Lambert husker spesielt to episoder fra anleggstida:
Peder Fjellheim var en av dem som arbeidde på anlegget. Han var kjent for sin evne til å finne løsninger på alle mulige slags problem som kunne oppstå under arbeidet. Han var den som fant løsning på problemet med å transportere sementsekkene fra avlastningsrampen ved linbanen og ned til tunnelinnslaget. En sinnrik oppfinnelse som man kan kalle en "mini-taubane". Man hengte opp wire som man festet transportkasser i. "Taubanen" fungerte omtrent på samme måte som vinsjbare klesnorer. Mens man sendte ned den ene transportkassen til tunnelinnslaget fullastet med sementsekker, kom den andre transportkassen i retur på den andre halvdelen av lina, klar for "påfyll". Men det var ikke noen spesiell bremse på denne transportinnretningen, så en måtte fare varsomt fram om ikke noe galt skulle skje.

En dag det regna holdt Eivind Tobiassen og Einar Johansen på med å transportere sementsekker. Einar Johansen stod oppe ved lasterampa og lesset på sementsekker og sendte disse i transportkassen ned til Eivind Tobiassen som stod nede ved tunnelinnslaget. Under en av forsendelsene glemte Einar å holde "brems" på transportkassen som selvfølgelig opparbeidde seg ei voldsom fart. Resultatet uteble ikke. Den ville reisen fikk en brå slutt imot stolpen nede ved tunnelinnslaget. Sekken som lå i transportkassen fløy ut, revnet og spredde heile innholdet ..... ja, selvfølgelig utover regnvåte Eivind. Sement og fuktighet, en kan selv tenke seg situasjonen.

En av skytebasene, han het forresten Bakken, skulle en gang sprenge nede ved innslagstunnelen til selve kraftstasjonen. Han hadde montert to skott, men bare det ene gikk av. Det varte og det rakk, men det andre skottet gikk ikke av. Vel, det var ikke annet å gjøre for Bakken, som slett ikke var av det engstelige slaget, enn å krype inn i tunnelen og foreta befaring. Han finner lunta og begynner å skjære den av for å lade om. Men mens han holdt på med dette, kom skottet. Det sies at Bakken ble kastet 15 meter ut gjennom tunnelen - men berget livet. Han var meget stygt skadet, men han var en hardhaus og svimte ikke av før de kom til Øyjord på vei til Narvik sykehus. (Det gikk ferge fra Øyjord til Narvik, veien rundt fjorden var ikke ferdig.)

Redaksjonen

Baksidebilde: Foto: Kjell Asbjørn Pedersen

Aslaug Olsen
Ole parten
Kjell Asbjørn Pedersen
Asbjørn Pettersen
Kjellaug Kulbotten
Vara:
Svein Dahlsen
Martin Hansen