Kjeldearkiv:Fimbul nr 26 - 2008

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Forsidebilde:
Restene etter Heggelund Antonsens sommerfjøs. Naturen har etter hvert tatt tilbake både bygninger og dyrkamark. Nå beiter det dyr i Forramarka.

Forord

Hovdegården og Anderssengården er to kjente gårder i Evenes. Nå er begge gårdene svært aktuelle igjen - hver på sin måte. Bygningene i Hovdegården har fått nytt liv som gårdsmuseum, og i Anderssengården er det igjen lys i vinduan. Der holder Evenes husflidslag til i 2. etasje. Stoff om disse gårdene fyller mange sider i årets "Fimbul".

Det er stort spenn i stoffutvalget - fra gårdshistorie, salme og bordbønn til mimring om fantestreker på Tårstad.

Dessuten må det absolutt nevnes at mangeårig medlem av nemnda, Aslaug Olsen, har fått Evenes kommunes kulturpris 2008 for sitt iherdige arbeid med samiske slekter og stedsnavn. Gratulerer enda en gang!

Vi er stadig interessert i stoff og bilder med tilknytning til bygda, både alvor og skjemt.

Takk til alle som har bidratt med stoff/bilder til dette heftet.

God jul!
Hilsen redaksjonen

Søndagsbetraktning

ved Prost Jak. J. Anderssen, Ofoten

Joh. 3 v. 16

1. juledag

Mel.: Jeg er så glad hver julekveld...

O Gud, som har i kjærlighet
til menneskene sett
og sendt din Sønn til jorden ned
til frelse for vår æt,
at vi ved ham skal kjenne deg
som kjærlighetens Gud,
du lede oss på troens vei
med Jesus livet ut!

O Gud, som har ham kledt i kjød
og salvet med din Ånd
og kraft i både liv og død
og ved din høyre hånd
ham satt som alles frelsermann -
du verdens syn opplad,
at den ham se og kjenne kan
og han annamme glad.

Du har begynt den gode sak
i oss, - O Gud, fullfør
i verden den til Kristi dag
og så i oss det gjør,
at vi fra synd oss vender bort
og øver kjærlighet,
som Jesus har i verden gjort
og gjør i herlighet!

Jennys bordbønn

100 år gamle Jenny fra Gratangen har ei nydelig bordbønn friskt i minne.

Før måltidet:
Vor disk og Dug er alt bered,
O Gud for din Barmhjertighed
velsign nu disse Gaver saa
at vi kan Legems Styrke faa!
Gud, mæt enhver som hungrig er
og Suk for Brød til Himlen bær!

Giv Fred og Frugt i vores Land,
velsigne Jorden, Luft og Vand!
Bevar vor kristne Øvrighed,
giv oss vor Næring af vor Sved.
Mæt og vor Sjæl med Livsens Brød
som Jesus tjente ved sin Død!

Etter måltidet:
Hav Tak, o Gud, vor Skabermand
for Næring utaf Land og Vand!
Hav Tak, o Jesus, for din Død,
hav Tak du rette Livets Brød!
Tak Helligånd! Opplys vort Sind.
Til Herren vore Hjerter bind!

Gud, tænk paa store og paa små
som for ditt forsyns Øie staar!
Du ene veed hvordan vort Brød
skal skjæres for os til vor Død.
Gi Helbred, Lykke, Liv og Gavn
og Salighed i Jesu Navn. Amen.

Kilde: Kingos bordvers fra 1681.
Landstads salmebok 1869

Rettelser

Rettelse til "Fimbul" nr 25.

Bilde til Stuneshaug og folket der: Hansine Hansdatter (Hansine var datter av Ellen, Nils Eriksens eldste datter).

Bygdeboknemnda beklager feil ved billedtekstene til artikkelen "Krigsfangeleiren i Bogen" v/ Randulv Pedersen. Redaksjonelt hadde det sneket seg inn noen feil som det har vært gjort forsøk på å rette opp gjennom "EvenesNytt" nr. 1-08. Nå slås imidlertid følgende fast:

• Riksveg 50 har aldri gått gjennom Bogen slik det blir antydet under nederste bilde på side 38.
  
• Brakke 8, administrasjonsbrakka i marinehavna er heller ikke på dette bildet. Den ser vi nærmest og midt på i bakgrunnen på øverste bilde side 39.
  
• Nederste bilde på side 39 har ingen polakker og tsjekkere, men bare russere.
  
• Øverste bilde på side 41 var av Randulv Pedersen gitt følgende tekst: Bogen Sangforening som sto for arrangementet, og andre i god blanding.
  
• Side 35 : Scharnholst rettes til Scharnhorst.
  

Registrerte og uregistrerte gammetufter i Snubba

Letenrannskapet i aksjon.
Fra venstre: Odd Heimly, Aslaug Olsen, Anna Huuva Dynesius og Asbjørg Skåden.

Foto: Steinar Simonsen

Arne Håkon Tomassen ved Lappegamhågkilda.

Foto: Sametinget ved Nils Ante Oskal Eira

Gammetufta på Lappegamhågan.
Fra venstre ser vi Nils Ante Oskal Eira og Odd Heimly stående opp i tufta.

Foto: Sametinget ved Arne Håkon Tomassen

Gammetuftene på Vierahak.

Foto: Dikka Storm, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø

Fra utgravinga i gammetufta Ballán.

Foto: Aslaug Olsen

Arkeolog Oddmund Andersen graver i Ballán-tufta. Steinene i ildstedet vises tydelig.

Foto: Aslaug Olsen

av Aslaug Olsen

I Snubba finnes det mange tufter etter samiske boplasser i gammel tid. Ikke alle tuftene er synlige lenger på grunn av pløying og rydding av jord. Men ved hjelp av muntlige beretninger av de gamle her oppe har man fått kjennskap til hvor de ligger. Ved hjelp av de gamles beretninger har man også fått navn på folket som bodde på plassene. I tidsrommet 1994 til 2002 er disse tuftene blitt registrert.

Registreringen er utført av arkeolog Oddmund Andersen, kulturhistoriker og konservator ved Tromsø museum, Dikka Storm og cand. scient. Magne Olsen.

1. Heggholla
I muntlige beretninger heter det at i 1719 kom det noen samer og bosatte seg i Heggholla. Dette er en plass ned mot sjøen nedenfor Østervik-vegskillet i Evenes, og de bodde der i 11-12 år. Dette området tilhørte kirkegods, og oppsitterne i nabolaget var ikke særlig begeistret for å ha samisk bosetting i sin umiddelbare nærhet. De beskyldte samene for å ødelegge skogen. Denne uviljen førte til at naboene bestemte seg for å gå til drastiske tiltak for å drive samene bort fra Heggholla. Denne plassen er ikke registrert.

2. Lappegamhågan
Muntlig beretning av etterkommere til disse naboer beretter at de bevæpnet seg med stokker og staur og drog til Heggholla for å jage samene bort. Samene var ikke mannsterke nok for å sette seg til motverge, og de måtte dra av gårde i all hast. Men hvor skulle de hen? Med spedbarn og gravide kvinner i sitt følge var det sannelig ikke så greit å forlate sine hus og dra på flukt. De la da veien opp gjennom skogen, og da de kom til en plass som kalles Kvantålimyra, bestemte de seg for å sette opp sine gammer på haugene på vestersida av denne myra. Etter deres bosetting har disse haugene fått navnet Lappegamhågen.

Hvor mange år de bodde der oppe, vet man ikke. Også der oppe ble deres bosetting sett på med uvilje av oppsitterne nede ved sjøen. Samene befant seg fremdeles på kirkens eiendom, og her som i Heggholla tok de av skogen det de hadde bruk for til brensel og anna.

Atter en gang bestemte oppsitterne ved sjøen seg for å jage samene enda lenger til skogs. Og de drog opp til Lappegamhågan for å drive samene også derifra. Det fortelles videre at det utspant seg en ganske heftig kamp mellom partene. Overfallsmennene forsøkte seg også på å tenne på en av gammene, men det lyktes ikke. Med hjelp av bjørnespydet klarte gammens eier å forhindre det. Det fortelles også at i gammen låg en kvinne som skulle føde barn. Samene var denne gangen mer mannsterke, og de fikk overtaket. De tok til og med en av overfallsmennene til fange, og de slapp ham ikke før overfallsmennene hadde bedt om "godt vær". De måtte dra fra Lappegamhågan som tapere. Samene satte etter dem nedover lia. Etter denne hendelsen flytta samene frivillig fra Lappegamhågan og ned til Lenvikmark som da ble kalt Bogfjell og senere Bogmark, nå Snubba.

Registrering ble gjort på Lappegamhågan 30. juni 1994 av Dikka Storm fra Tromsø museum og Magne Olsen. Det ble registrert 8 mulige tufter. Ved befaring der oppe året etter av arkeolog Oddmund Andersen ble bare en av de registrerte tuftene godkjent som gammetufter. Det er den store tufta som ligger nærmest, og tett nedenfor Lappegamhågkilda.

3. Vierahak / Skredtoften
Plassen ligger på bruksnummer 18 og 19, nåværende Østli eiendommen, på en haug ovenfor Petter Hansaveien like før veien krysser Gursujohka. Tuftene er pløyd opp og er ikke mulig å påvise i dag. På plassen er det under pløying funnet kvernstein, grev og andre redskap. Her bodde Ole Persen født 1795 død 1837 og hustru Elen Henriksdatter født 1796 død 1826. I februar 1826 gikk det et snøras her som ødela boliggammen deres hvor Elen Henriksdatter og deres fire år gamle datter, Inger Perolina, omkom. Ole Persen og en to år gammel datter, Elen Johanna, overlevde. Også de flytta til Nordmark, Evenesmark.

Det er knyttet stedsnavn til plassen etter denne ulykka. Under utskiftningsforretningen i 1866 da grensen mellom innmark og utmark blir beskrevet, blir det i nærheten av denne plassen nedsatt en merkestein med stedsbeskrivelsen Skredtoften. Det samiske navnet Vierahak betyr en plass hvor det har rydd eller rullet noe ned. Plassen ble registrert sommeren 1994 av Oddmund Andersen.

4. En mulig gammetuft like ved grensen mellom bruksnummer 16 og 17 i Atterskogen.
På bruksnummer 16 Myrvolls atterskogteig tett nedenfor Petter Hansaveien, ca 20-30 meter sør for elva som kommer ned fra Hoanta. Tufta er meget usikker på grunn av uklar markering mot nord. Det ble heller ikke funnet trekull i tufta ved prøvestikk. Registrert sommeren 1995 av Oddmund Andersen. Einar Elvebakk var med og påviste stedet.

5. Ballán
Vi fortsetter videre etter Petter Hansaveien ca 250-300 meter. Her går vi opp etter en sti som går mellom skillet mellom bruksnummer 6 og 7 og en liten bekk, og kommer opp ei lita slette, og videre opp en liten bakke. Her går vi over bekken. På en bakkekant ca 20 meter bortenfor bekken er det ei gammetuft som var godt markert og godt synlig før utgraving, som ble foretatt sommeren 1995 av Oddmund Andersen.

I ildstedet var det to trekullag atskilt av et torvlag. Funn:

1. Ildflint fra lag to i ildstedet.
2. En jernbit fra lag en i ildstedet.

Det ble tatt prøver fra trekull som lå i askelaget (lag to), det vil si lavest. Prøven ble 14C datert. I følge opplysning av arkeologen viser datering at gammetufta eller boplassen kan være fra ca 1685 til tidlig på 1700-tallet.

Rett nedenfor den utgravde gammetufta, ca 30 meter nedover bakken på ei slette ved bekken, er det ei gammetuft. Her ble det påvist trekull ved prøvestikk med jordbor, så dette er tuft etter en boliggamme.

Omkring 40 meter på ei flate sør for bekken er det to mulige gammetufter. Her ble det ikke påvist trekull i tuftene. Derfor kan en tenke seg at det ikke var boliggammer, men at de hadde andre funksjoner, for eksempel som fjøsgamme, høylåve eller gamme brukt til oppbevaring. Disse fire tuftene ligger på bruksnummer 7 Dalbakks eiendom i Atterskogen, og ble registrert sommeren 1995 av Oddmund Andersen. Ettersom det ble påvist trekull i to av tuftene ser det ut som det har bodd to familier her. Det knytter seg et sagn til Ballán boplassen. Ballán betyr skremt på norsk.

I beretning fra de gamle her i Snubba heter det at det bodde folk på denne plassen. En gang skjedde det noe her som skremte dem bort fra plassen. Det er ikke sagt hva som skjedde. De flytta derfra og slo seg ned lenger nede i lia på en plass som heter Geahcegieddi som på norsk oversettes til lienden eller slutten på lia, der terrenget begynner å flate utover. I dette tilfellet mot Røytelvmyrene.

6. Geahcegieddi
Denne plassen ligger på en tørr haug mellom bruksnummer 17 og 6 i Atterskogen. Her er det to tufter der det ble påvist trekull ved prøvestikk med jordbor og som da må være boliggammer. Dessuten ble det funnet tre mulige tufter som trolig har hatt samme funksjon som de to tuftene som er beskrevet på 5.

Det synes som her er samme boligmønster som på Ballán med to boliggammer i nærheten av hverandre og dessuten andre mulige tufter som kan være fjøs og låvetufter. Einar Elvebakk var med på denne registreringen, og han kan huske at det var en åker nedenfor en av de mulige tufter. Der var det alltid åpning i skogen. Geahcegieddi ble registrert sommeren 1994 av Oddmund Andersen.

Min far Ole Olsen fortalte at i Atterskogen bodde en mann som ble kalt "Mollengallu", oversatt: Målt skalle. Han hadde en uvanlig bred skalle.

7. Risseláddu / Risløa
Denne plassen ligger på bruksnummer 13 rett nedenfor huset på Elvebakk/Elvetun. Tidligere kunne man se tufter her, men de er fjernet, trolig på grunn av pløying. Einar Elvebakk husker at det var tufter her. De lå omtrent der undergangen under E10 er nå. Det var Reier Eriksen født ca. 1700 og hustru Ane Paulsdatter født 1707 død 1787 som bodde her. Reier er en av Bogens fjellfinner som Major Schnitler registrerte 15. juni 1743. Sagnet forteller at han kjørte med okse nedover isen på Snubbavatnet. I nerenden av vatnet ga isen etter og Reier og oksen omkom. Kirkeboka for Ofoten viser at dette skjedde 31. oktober 1761. Også hans sønn Paul Reiersen født 1734, død 1806 og hustru Botel Mikkelsdatter født 1726 bodde her. Paul Reiersen flytter til Botnmark, og han dør der.

Muligens var det bosetting her ennå i 1801. Da viser skattelista at her var litt brannskade. Plassen ble registrert sommeren 1994 av Oddmund Andersen.

8. Pålheimen / Boala siida
Denne plassen ligger på en liten slette rett opp av husene på bruksnummer 17 Heimly og på oversida av veien som kommer fra Dalbakk og går til Loftsletta. Tufta er ikke synlig lenger på grunn av pløying, men jeg husker den før den ble lagt under plogen. På denne plassen bodde Paul Andersen født 1815 i Osmarka død 1866 og kona Ane Paulsdatter født 1815 død 1889. Hun er datter av Paul Larsen født 1775 i Fjellkroken død 1828, som bodde på nabobruket Dalbakk.

Paul Andersen var en person som ikke var så nøye med mitt og ditt, og var av den grunn forfulgt av øvrigheten. Han hadde økenavnet "Varge-Pål".

Medlemmene i nemnda

Baksidebilde:
Varge-Pål-holla som ligger rett opp av gamle Horngården, på vestersiden av Snubbakollen. Magne Olsen står nede i holla.
Foto: Dikka Storm, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø.

Kjell Asbjørn Pedersen
Martin Hansen
Arne Rasmussen
Aslaug Olsen
Kjellaug Kulbotten