Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Forsidebilde: "Kven Marja"
Personene er: Magnus Hansen Og Jens Olsen Kleiven
Bildet er utlånt av Mikal Susæg

Litt om Ofoten Jernmalmgruber og den berømte bondedriften i 1930

Kilder: Kopi etter original 23. oktober 1953 i N. G. U.'s Bergarkiv.
Utlånt av Daniel Danielsen.
Norsk Rigs-Registranters 7. bind av 1880.

Konsesjon for A/S Ofoten Jernmalmgruber til bergverksdrift

Ved kongelig resolusjon av 14. august 1936 er det bestemt:
"I medhold av lov nr. 16 av 14. desember 1917, kape II og III, medeles A/S Ofoten Jernmalmgruber tillatelse til:

1. For et tidsrom av 50 år fra nærværende resolusjons datum å erverve og igangsette bergverksdrift på de i Handelsdepartementets foredrag av 14. august 1936 specifiserte anvisninger i Evenes herred, Nordland fylke, og videre for samme tidsrom å skjerpe, anmelde og mute eller på annen måte erverve mutbare anvisninger og gruber og igangsette drift på samme ennen det i kgl.resl. av 2.november 1904 nevnte områder i Evenes Herred.
   Konsesjonen gis på de vilkår som er tatt inn i Handelsdepartementets foredrag av 14. august 1936.
   

Fortegnelse over anvisninger

	Skrubbhauqen
	Nr. 1	muth 8. november 1901	Utmålt 8. august 1902
	Nr. 2	muth 8. november 1901	Utmålt 8. august 1902
	Kleven
	Nr. 1 - 4	muth 26. november 1902	Utmålt 14. juni 1904
	Søndre Helgevashaugen
	Nr. V - VI	muth 10. juli 1902	Utmålt 8. august 1902
	Nr. 1 - 3	muth 10. juli 1902	Utmålt 8. august 1902
	Nordkap
	2 anvisninger	muth 8. november 1901
	Strand
	Bruelven nr. 1 - 2	muth 11. januar 1901
	Lapkerstielven nr. 1 - 2	muth 22. juni 1903
	Jenslien nr. 1 - 2	muth 6. august 1900
	Jenslien I +	muth 15. juli 1902
	Korsstensbakken + 1	muth 18. november 1902
	Jenslien B +	muth 18. november 1902
	Lenvik
	Orlien nr. 1 - 3	muth 11. august 1905
	Orlihaugen 1 - 2	muth 1. oktober 1903
I alt 31 anvisninger.

Fortegnelse over eiendommer

Gårdsnummer	23		Bruksnummer	14		Elvenes	av skyldmark	0,04
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	1		Volden	av skyldmark	0,63
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	2		Bakken	av skyldmark	0,79
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	5		Åneset østre	av skyldmark	0,02
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	6		Åneset mellom	av skyldmark	0,02
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	7		Åneset vestre	av skyldmark	0,04
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	8		Åneset midten	av skyldmark	0,04
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	9		Opland	av skyldmark	0,04
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	11		Skrubbhaugen	av skyldmark	0,03
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	12		Elvebakk	av skyldmark	0,02
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	13		Øvre Mo	av skyldmark	0,04
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	16		Kvitfosselven og Strandvannet	av skyldmark	0,25
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	17		Strandvand	av skyldmark	0,07
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	18		Strandvand	av skyldmark	0,20
Gårdsnummer	24		Bruksnummer	21		Geitbogleira	av skyldmark	0,01
Gårdsnummer	25		Bruksnummer	2		Kleiven	av skyldmark	0,79
Gårdsnummer	25		Bruksnummer	3		Solli	av skyldmark	0,85
Gårdsnummer	25		Bruksnummer	4		Øvergård	av skyldmark	0,86

Konsesjonsvilkår

1. Konsesjonen gir selskapet adgang til utnyttelse av malmforekomstene i overensstemmelse med konsesjonsbetingelsene og den til enhver tid gjeldende lovgivning om sådan drift.
   
   
2. a. Selskapets styre skal ha sitt sete her i landet og dets flertall skal til enhver tid bestå av norske statsborgere.
   
   b. Ved ny aksjetegning skal norsk kapital gis anledning til under iakttakelse av aksjelovens bestemmelser å delta i foretagendet med inntil ½ av den kapital som ønskes tegnet.
   
   c. Aksjemajoriteten må ikke tilhøre fremmede statsborgere, utenlandske selskaper eller noen som for øvrig driver bergverksdrift her i riket, eller som sitter inne med aksjemajoriteten i noe annet selskap som driver bergverksdrift her i riket. Uansett denne bestemmelse kan dog aksjemajoriteten tilhøre A/S Sydvaranger. Styret skal til enhver tid, når det kommer til kunnskap om at disse bestemmelser om aksjemajoriteten er overtrådt, uopholdelig innberette dette til vedkommende regjeringsdepartement.
   
   d. Styret skal en gang årlig, umiddelbart etter avholdelsen av årets generalforsamling, avgi til vedkommende regjeringsdepartement en erklæring på tro og love, om hvorvidt foranstående bestemmelser om selskapets styre og sete, samt om aksjemajoriteten vites å være overtrådt i det forløpne år. Forsåvidt bestemmeisene måtte være overtrådt, henvises til bestemmelsene i konsesjonsloven av 14. desember 1917 paragraf 34, jfr paragrafene 31, 32 og 36.
   
   e. De ovennevnte bestemmelser i denne posts litra a - c skal inntas i selskapets statutter. Statuttene og senere endringer i disse skal i den utstrekning hvori de berører konsesjonen, aproberes av vedkommende regjeringsdepartement.
   
   
3. Selskapet skal innen et år fra konsesjonsresolusjonens datum innsende til vedkomende regjeringsdepartement kopi i 2 eksemplarer av det kartmateriell som selskapet har mottatt fra de tidligere eiere over malmfeltene og hvorpå er avsatt mutinger og utmål. Kartet skal senere suppleres etter departementets nærmere forlangende.
   
   
4. Forsåvidt drift ikke tidligere måtte være igangsatt, skal forberedende arbeider til bergverksdrift begynne innen et år fra konsesjonsresolusjonens datum.
   Grubedriften skal være bergmessig, overensstemmende med den til enhver tid gjeldene lovgivning.
   Over enhver grube skal der optas kart. Et eksemplar skal bero ved gruben og et annet tilstilles distriktes bergmester. Kartene kompleteres minst en gang årlig. Såfremt nytt grubekartverk oprettes, kan departementet fastsette målestokk for kartene.
   Der må på minst ett arbeidssted innen konsesjonsfeltet foregå uavbrutt drift. Tillatelse til midlertidig å innstille alt arbeide kan gis av kongen for inntil 5 år ad gangen. Herved bortfaller dog ikke nødvendigheten av frist etter bergverksloven.
   Opfaring av malmbeholdninger til fremtidig drift må til enhver tid foregå i den utstrekning som sund bergmessig drift tilsier.
   Finner departementet at driften i vesentlig grad avviker fra det bergmessige, og forestillinger i den anledning til vedkommende bestyrer ikke etterkommes, skal selskapet på begæring forelegge for departementet en plan for et bestemt tidsrom til fremtidig bergmessig drift av gruben. Denne plan har selskapet å innlevere til godkjennelse av departementet, senest innen 4 måneder efter begjæringsdato. Drift kan alene foretas i overenstemmelse med den av departementet godkjendte plan, dog kan avvikelser skje med departementets samtykke. Selskapet er pliktig til å medele de oplysninger som departementet måtte forlange i anledning av planens godkjennelse. Hvorvidt driften er bergmessig og overensstemmende med den godkendte driftsplan, avgjøres i tilfelle av tvist ved lovlig skjønn.
   
   Som bergtekniske ansvarshavende funksjonærer må kun benyttes personer med nødvendig utdannelse. Ingeniører skal som regel ha bergeksamen fra universitetet eller fra Norges Tekniske Høyskole og stigere bergverkseksamen. Personer uten sådanne eksamener må kun ansettes i disse stillinger med tillatelse av bergmyndighetene, efter at de for disse har legitimert sine kvalifikasjoner.
   
   
5. Til anlegg og drift skal utelukkende anvendes funksjonærer og arbeidere som har norsk innføds- eller statsborgerrett. Vedkommende regjeringsdepartement kan dog tillate undtagelser fra regelen, når behovet for spesiell fagkunskap eller øvelse eller andre avgjørende hensyn gjør det nødvendig eller serskilt ønskelig. Såfremt ikke offentlige hensyn taler imot, kan fremmede arbeidere også tillates benyttet når de har hatt fast bopel her i riket i det siste år.
   Norske varer skal brukes forsåvidt disse kan fåes like gode, tilstrekkelig hurtig - herunder forutsatt at der er utvist all mulig aktsomhet med hensyn til tiden for bestillingen - samt til en pris som ikke med mere enn 10% - i forhold til utenlandske varer ikke derved overstiges.
   Toll og pristillegg tilsammen forutsettes dog ikke å skulle overstige 25% av den utenlandske vares pris (ekslusive toll).
   
   Til kontroll med at regelen overholdes forplikter selskapet seg til:
   a. Ved anskaffelser på over kr 5.000,- å utferdige anbudsinnbydelse i alle tilfelle når utenlandske tilbud innhentes for vare som er gjenstand for innenlandsk tilvirkning, samt i sine anbudsbetingelser å kreve at et hvert anbud fra innenlandsk leverandør skal inneholde oplysning om hvorvidt og i tilfelle i hvilken utstrekning utenlandske materiale og halvfabrikata er anvendt ved fremstillingen av den frembudte vare.
   Alle anbud åpnes samtidig, og der opsettes protokoll over forretningen.
   
   b. Umiddelbart etter at bestilling til verdi av over kr 5.000,- er gjort av en i utlandet produsert vare, sendes inberetning derom til vedkommende regjeringsdepartement, ledsaget av alle nødvendige oplysninger til avgjørelse av hvorvidt konsesjonsbetingelsene er overholdt. Når det måtte finnes grunn dertil, kan vedkommende regjeringsdepartement også kreve inberetning på forhånd, når konsesjonæren akter å gå til anskaffelser fra utlandet.
   Forsikring tegnes i norske selskaper, hvis disse byr like fordelaktige betingelser som utenlandske og tilstrekkelig sikkerhet.
   Tvist om forståelse av foranstående bestemmelser avgjøres av ved regjeringsdepartement, som også kan tilstede undtagelse fra disse regler, når særegne hensyn gjør det påkrevet.
   
   
6. Arbeiderne må ikke pålegges å motta varer i stedet for penger som vederlag for arbeide, eller pålegges noen forpliktelse med hensyn til inkjøp av varer (herunder dog ikke sprengstoff, verktøy og andre arbeidsmaterialer).
   
   Verktøy og andre arbeidsredskaper som utleveres arbeiderne til benyttelse og som bortkastes eller ødelegges, kan bare kræves erstattes med deres virkelige verdi, beregnet efter hvad de har kostet verket, med rimelig fradrag for slitasje på utleveringstiden.
   Hvis selskapet, noen av dets medlemmer, eller overordnede funksjonærer, holder andelsbod for arbeiderne eller er økonomisk intressert i sådan handel, skal nettooverskuddet efter revidert årsregnskap anvendes til almenyttige øyemed for arbeiderne. Anvendelsen fastsettes efter samråd med et av arbeiderne opnevnt utvalg, som i tilfelle av tvist kan forlange saken forelagt til avgjørelse av vedkommende regjeringsdepartement.
   Selskapet er ansvarlig for at dets kontraktører opfyller sine forpliktelser overfor sine arbeidere ved verket.
   
   
7. I den utstrekning hvori dette kan skje uten særlige vanskeligheter og utgifter, er selskapet forpliktet til å unngå ødeliggelse av plante- og dyrearter, geologiske og mineralogiske dannelser, samt i det hele naturforekomster og steder som kan antas å ha videnskapelig eller historisk betydning.
   Såfremt sådann ødeleggelse som følge av arbeidets fremme i henhold til foranstående ikke kan undgås, skal departementet i betimelig tid på forhånd underrettes om saken. Om nærværende bestemmelse gis vedkommende ingeniører eller arbeidsledere fornøden meddelelse.
   
   
8. Selskapet er forpliktet til på rimelige vilkår å skaffe arbeiderne og funksjonærene sundt og forsvarlig husrum, samt grunn til forsamlingslokale for arbeiderne, lokale for kooperative eller annen av arbeiderne i fellesskap dreven handelsvirksomhet og lignende - alt efter nermere bestemmelse av vedkommende regjeringsdepartement.
   
   Selskapet er ikke uten vedkommende departements samtykke berettiget til i anledning av arbeidstvistigheter å opsi arbeiderne fra bekvemmelighet eller hus leiet hos selskapet. Tvist om hvorvidt opsigelsen skyldes arbeidstvist avgjøres av departementet.
   I tilfelle salg av hus eller ubebygget tomt, skal selskapet sørge for å innta i hjemmelsbrevet bestemmelse om at der fremtidig så lenge grubevirksomhet drives på stedet, ikke skal kunne beregne større husleie enn at den dekker forrentning av kapitalen, utgifter til vedlikehold, skatter, avgifter og tilsyn, samt passende amortisasjon. Tilsvarende regler skal gjelde hvis bygsel eller tomteleie benyttes istedetfor salg. I tilfelle av tvist om leiens størrelse fastsettes denne av husleienemden, hvis sådan finnes, men ellers av fylkesmannen.
   
   
9. Efter departementets bestemmelse kan det pålegges selskapet helt eller delvis å erstatte utgiftene til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veier, broer og kaier, hvor disse utgifter antas å bli særlig øket ved bergverksdriften.
   
   Hvis selskapet anlegger jernbane, taugbane eller veier, og disse krysser eller optar en offentlig vei, skal selskapet, om så forlanges, på sin bekostning omlegge veien efter planer godtatt av vedkommende veistyre. De veier, broer, og kaier som selskapet anlegger, skal stå til fri avbenyttelse for almenheten forsåvidt departementet finner at dette kan skje uten vesentlig ulempe for bergverket.
   
   
10. Selskapet må ikke uten vedkommende departements samtykke inngå i noen overenskomst til kunstig forhøyelse av prisene på bergverksprodukter her i riket.
    
    
11. Selskapet skal være forpliktet til, efter nedennevnte nærmere regler, på forlangende å avhende til innenlandsk kjøper en del av den årlige produksjonen av den sort som kjøperne forlanger til innenlandsk foredling, på vilkår av at den innenlandske kjøper ærklærer seg villig til å inngå på samme pris og samme betingelser hvortil vedkommende malmsort på annen måte kan avhendes, og aksepterer de sedvanemessige regler for sådant kjøp.
    
    Den innenlandske kjøper kan kreve avhendet:
    Inntil 50% av de første 10.000 tonn av den årlige produksjon, når forlangende derom fremsettes minst 2 år i forveien.
    Inntil 30% av de neste 10.000 tonn av den årlige produksjon, når forlangende derom fremsettes minst 3 år i forveien.
    Inntil 10% av hvad der er over 20.000 tonn av produksjonen når forlangende derom fremsettes minst 6 år i forveien.
    
    Forsåvidt selskapet selv foredler innenlandsk så meget av produksjonen som foran nevnt, bortfaller foranstående forpliktelse. Tvistighet som måtte opstå i anledning av bestemmelsene i denne post avgjøres av vedkommende regjeringsdepartement, hvis avgjørelse er endelig.
    
    
12. Selskapet skal årlig, på et av vedkommende regjeringsdepartement fastsatte tidspunkt, innsende til departementet nøyaktige beretninger avfattet på sådan måte som av departementet bestemt, om anleggets iverksettelse, driftens gang og omfang, arbeidsstyrke og utbetalte arbeidslønninger. Likeså skal selskapet hvert år insende gjenpart av sin status ledsaget av taps- og vinningskonto for siste år.
    
    
13. Selskapet har å underkaste seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av vedkommende regjeringsdepartement til kontroll med overholdelsen av de opstillede betingelser. De med kontrollen forbudne utgifter erstattes det offentlige av selskapet efter nermere av vedkommende departement fastsatte regler.
    
    
14. Konsesjonen gis for et tidsrum av 50 år fra konsesjonsresolusjonens datum. Ved konsesjonstidens utløp skal bergverket ved tilhørende grunnstykker og rettigheter innen konsesjonsfeltet, det til grubene egentlig hørende grubemaskineri med tilhørende bygninger, og alle av selskapet anlagte veier innen konsesjonsfeltet, tilfalle staten med full eiendomsrett uten vederlag. Det øvrige av det til bergverket hørende byggverk og maskineri, som efter bergverkslovgivningen kan bortflyttes, samt jernveier og taugbaner og utskibningsanlegg, kan staten enten innløse for dets verdi efter skjønn på sin bekostning, eller forlange fjernet innen en av vedkommende regjeringsdepartement fastsatt frist.
    Alle heftelser på de i nærværende post omhandlede eiendommer og gjenstander, som er tinglyst senere enn konsesjonens tinglysning, bortfaller ved disse eiendommers og gjenstanders overgang til staten.
    
    
15. Selskapet erlegger ingen produksjonsavgift for de første 10 år fra konsesjonsresolusjonens datum. For de senere år erlegges en avgift pr tonn malm som utskibes eller forsendes med jernbane eller edles eller nyttegjøres innenlands. Avgiften fastsettes for inntil 10 år ad gangen ved overenskomst mellem selskapet og vedkommende departement, eller i mangel av overenskomst, ved skjønn av tre menn som for hvert tilfelle opnevnes av kongen. Skjønnets avgjørelse er endelig. Utgiftene ved skjønnets behandling av saken utredes av selskapet og statskassen med en halvpart hver.
    Skjønnsmennenes honorar fastsettes av departementet. Avgiften avsettes til et beløp som ikke overstiger 1 - en - prosent av malmens verdi på produksjonsstedet, ferdig til avlevering til nyttedrift eller eksport, med fradrag av omkostninger ved grubedrift, skeiding og opberedning og transport fra grube til skeidehus og opberedningsverksted, men uten fradrag for administrasjons- og anleggsomkostninger, renter av anvendt kapital, eller andre alminnelige omkostninger. Angående avgiftens utregning, forfall m v henvises til lov av 14. desember 1917, paragraf 14.
    
    
16. Den i lov om fattigvesenet av 19. mai 1900, paragraf 29 omhandlede frist av 3 år regnes fra konsesjonsresolusjonens datum.
    
    
17. For avgifter og konvensjonalbøter til staten efter konsesjonen og for stats-, fylkes- og kommuneskatter har det offentlige 1. prioritets panterett for indtil kr 10.000,- i de av konsesjonen omfattede eiendommer, gruber, rettigheter med bygninger og øvrige tilbehør overenstemmende med paragraf 2 i lov om pant av 8. juni 1895.
    Konsesjonen ansees som ikke tilstått, forsåvidt ikke eldre panteheftelser, servitutter av vesentlig betydning, leierettigheter og lignende heftelser fjernes eller viker prioritet for de i konsesjonen pålagte forpliktelser, derunder også den her omtalte panterett. De sedvanlige realisasjonsklausuler for pant i fast eiendom vedtas; lovmål, dom og løsningsrett fraskrives. Konsesjonen blir for selskapets regning efter foranstaltning av det offentlige å tinglyse innen vedkommende jurisdiksjon. Selskapet er, så lenge tinglysningen ikke har funnet sted, uberettiget til å 1a tinglyse heftelser av noen som helst art vedrørende de konsederte eiendommer og rettigheter.
    
    
18. Forsåvidt det skulle vise seg at konsesjonsfeltet eller deler derav ligger på statens grund, forbeholdes adgang for staten som grunneier til å erholde sådan avgift eller erstatning av selskapet (jfr bergverkslovens kap III), som landbruksdepartementet med selskapet måtte komme overens om.
    Opnåes ikke enighet, fastsettes avgiftens eller erstatningens størrelse ved skjønn overensstemmende med bergverkslovens bestemmelser.
    
    
19. Selskapet skal innen et år fra konsesjonsresolusjonens datum for vedkommende regjeringsdepartement godtgjøre at gruberettighetene vedkommende denne konsesjon er selskapet tiltransportert.
    
    
20. Overtredes bestemmelsene i post 2 erlegges, hvis konsesjonslovens paragraf 34, jfr paragrafene 31 og 32 ikke får anvendelse på forholdet, en konvensjonalbot stor intil kr 10.000,- for hver gang efter kongens bestemmelse. Forinnen sådan bot ilegges skal der være gitt selskapet en frist av 6 måneder til å rette på forholdet. Boten kan i tilfelle gjentas med en måneds frist mellom hver gang, indtil forholdet er rettet.
    Avviker selskapet uhjemlet fra den i post 4 omhandlede plan, plikter det å erlegge en konvensjonalbot bestemt på samme måte, av indtil samme størrelse og med samme adgang til gjentagelse som foran nevnt. Sådan bot kan dog ikke ilegges før det i post 4 omhandlede skjønn avgitt.
    Handler selskapet mot bestemmelsen i post 5 om anvendelse av norsk materiell til anlegg og drift eller mot bestemmelsen i post 10, plikter det for hver gang å erlegge en konvensjonalbot bestemt på samme måte og av indtil samme størrelse som foran nevnt. Det samme gjelder hvis selskapet handler mot bestemmelsene i post 6 eller i post 8, dog kan boten i disse tilfeller ikke fastsettes til mere enn kr 2.000,- for hver gang.
    For overtredelse av bestemmelsene i post 3 og 4 om optagelse og indsendelse av karter, kan selskapet ilegges konvensjonalbøter stor indtil kr 500,- som kan gjentas med en måneds mellomrum.
    Oversitter selskapet den frist som vil bli fastsatt for indsendelse av de i post 12 omhandlede indberetninger, plikter det å erlegge en daglig løpende konvensjonalbot stor kr 50,-.
    
    For hver dag selskapet oversitter den i post 4 omhandlede frist for igangsettelse av forberedende arbeider og for indsendelse av driftsplan, plikter det å erlegge en daglig løpende konvensjonalbot stor kr 100,- for hver funksjonær som i strid med bestemmelsen i post 4 er i dets tjeneste plikter det efter vedkommende regjeringsdepartements bestemmelse å erlegge en daglig løpende konvensjonalbot stor kr 50,- for hver person som i strid om bestemmelsen i post 5, mot selskapets bedre vitende, eller trods øvrighetens advarsel, er i dets tjeneste, plikter dette efter vedkommende regjeringsdepartements bestemmelse å erlegge en daglig løpende konvensjonalbot stor kr 50,-.
    
    Overtrer selskapet noen av de øvrige bestemmelser, plikter det for hver gang å erlegge en konvensjonalbot stor inntil kr 1.000,-.
    Boten som kan gjentas, som foran nevnt, forelegges av vedkommende regjeringsdepartement.
    Alle foran nevnte konvensjonalbøter tilfaller statskassen.
    
    

A/S Ofotens Malmfelters drift

Beretning om /S Ofotens Malmfelters drift (med bilag) av Dr. L. Andersen Aars (Jens Ludvig Andersen Aars født 8. oktober 1879)

De utstrakte, men forholdsvis fattige jernmalmforekomster i Evenes herred, Bogen / Ofoten ble først i 1906/1907 søkt eksploateret av svensken Konsul Persson i Helsingborg. Konsul Person så disse felter, der strekker seg helt ned til sjøen i den isfrie Ofotfjord burde kunne drives med fordel. Ofotenfjorden er en kort fjordarm på nordsiden av Vestfjorden, ca 30 km utenfor Narvik. Noen veiforbindelse med denne by eksisterer dog ennu ikke, men veien er under bygning. Imidlertid er fjorden som sagt isfri, og både rummelig og dyp nok til å kunne trafikeres av selv 4/6000 tons lastebåter.

Det gamle og forholdsvis beskjedne handels- og anløpssted i den delen av Evenes kommune hvor jernmalmfeltene ligger, heter Bogen, og både helt nede ved sjøen og videre opover og rundt i fjellene som efterhvert for eksempel i Niingtoppen, stiger til omkring 1000 meter over havet, var og blev efterhvert malmgangene påvist.

Man kan efter de selvsakt meget avvikende opgaver fra en rekke eksperter regne med at der omkring selve Bogen med sikkerhet er påvist noe sånt som en 5 til 7 millioner tons råmalm, der kan brytes i åpne dagbrudd, og som samtidig ligger sån til, at den kan bearbeides i et centralanlegg - altså transporteres til og opberedes på et sånnt, utenat transportomkostningene ved anlegg og drift av taug eller jernbaner på forhånd kan sies å måtte utelukke rentabel drift av de overalt temmelig jernfattige leiesteder.

Råmalmen, som den forekommer i brede benker i det kalkglimmerholdige fjell, holder i de hittil undersøkte brudd fra 20 til 35% jern vesentlig som magnetitt. Den er dog overalt iblandet jernglans, tre til fem prosent som går tapt ved den nu anvendte magnetiske koncentrasjonsmetode. Råmalmen er forøvrig meget letknust, og holder lite av både svovel og fosfor, sån at der i årenes løp har vært fremstillet og skibet laster med over 70% jern, 0,015 - 0,035% fosfor, 0,1 - 0,2% svovel og 2 - 3% kiselsyre.

Den økonomiske jerngehalt i koncentratet vil fremtidig antagelig dog vise sig å ligge ved ca 66% jern, og da samtidig ved 0,028% fosfor, idet fosfor- og svovelinnholdet stiger noget, efterhvert som koncentrasjonsgraden av jerninholdet senkes. Stort sett svarer således koncentratet til produktene fra Sydvaranger- og Dunderlandanleggene.

Det første svenske selskap som i 1906/07 optok en regulær drift av feltene var A/B Ofotens Malmfält, med sete i Stockholm. Bearbeidet blev av dette selskaö kun de forekomster, der lå i nærheten av det erter Frødings separasjonssystem i Bogen byggede lille knuse- og separasjonsverk, og da dette igjen var plasert kun noen hundrede meter fra skibningskaien, var ihvertfall transportomkostingene herved redusert til et minimum.

Hele anlegget hadde forøvrig kun en kapasitet på ca 200 tons inngående gods pr døgn. Som drivkraft anvendtes en dampmaskine på ca 170 hestekrefter, mens der ved all drift i bruddene kun anvendtes håndboring.

Råmalmen levert på opberedningsverket kostet dengang ca 1,35 pr tonn. For hvert hundre tonn påsatt rågods ble utvundet gjennomsnitlig 33 ton konsentrat med gjennomsnitlig ca 64% jern og 0,035% fosfor. Driften av dette anlegg, der vel nermest var tenkt som et prøveanlegg i økonomisk målestokk, ble igjen innstillet i 1908 eller 1909. Deretter ble de samlede herligheter i 1912/13 av A/B Ofotens Malmfält bortforpaktet til et engelsk selskap.

Såvel de svenske eiere som dette selskap hadde i mellomtiden latt foreta inngående undersøkelser av alle forhold på stedet, og da disse undersøkelser var falt tilfredsstillende ut gikk leieselskapet, som rådet over tilstrekkelig kapital, med ekte engelsk energi og grundighet til både å bygge et fullt tidsmessig knuseanlegg, et Grøndals magnetidk separasjonsanlegg og samtidig til å utbygge Niingenvassdraget, sån at der fra en kraftstasjon i dette kunde skaffes 1.200 kilovatt. Knuse- og separasjonsanlegget blev herunder dimensjonert for en påsetning av ca 400 tonn inngående gods pr 8 timer, altså svarende til en beregnet koncentratproduksjon av oppimot 200 tonn pr døgn - eller omkring 50.000 tonn pr år. Dessuten ble en taugbane bygget til forekomsten i Øvre Kleven, der var tenkt som det vesentlige angrepspunkt for malmforsyningen.

Alle disse arbeider var ferdige og verket i regulær drift, da verdenskrigen brøt ut.

0m den engelske ledelse trods alt har følt sig skuffet over de opnådde økonomiske resultater, eller andre grunder har spillet inn er meg ikke bekjendt, men faktum er at det engelske selskap "uten sang og klang" synes å ha forlatt stedet og sin vell påbegyndte virksomhet for helt å overlate anleggene og disses skjebne til seg selv.

Anleggene faldt dermed automatisk tilbake til A/B Ofotens Malmfält, og derefter lå de helt nede, inntil det mektige handelshus Beer, Sondheimer & Co., Frankfurt am Main, i 1917 kjøpte samtlige aksjer i A/B Ofotens Malmfält, og derefter samme år igangsatte produksjonen.

Denne holdtes så igang til omkring utgangen av 1920, og der produsertes og skibedes i disse år tilsammen noe over 100.000 tonn koncentrat- som ved sitt høie jerninnhold og forøvrig ypperlige kvalitet ble meget skattet av de tyske og engelske forbrukere.

Forholdene var imidlertid fra 1919 av i enhver henseende stadig blitt vanskeligere, og til trods for herrer Beer, Sondheimer & Co, i de år, hvor verket var i drift, og hvorunder der til some tider ble beskjeftiget en arbeidsstokk på over 250 mann, viste all mulig forståelse både overfor de mange og forskjellige sociale og andre påbud, som blev pålagt bedriften, viste det seg efterhvert ved de stadige stigende lønninger i forbindelse med den synkende arbeidsydelse ikke lønnende å holde verket igang.

Den regulære drift blev derfor som nevnt stanset i 1920, men samtidig og i de derpå følgende to år blev der i sikker forvisning om en snarlig gjenoptakelse av driften utført et grunnleggende arbeide med hensyn til opfaringen av hovedforekomsten av jernmalm i Øvre og Nedre Kleven. Disse forekomster ligger begge innenfor en avstand av et par kilometer fra opberedningsverk i Bogen og strekker sig som et sammenhengende bredt bånd fra sjøen (Nedre Kleven) og i en liten dalsenkning opover til Øvre Kleven noen hundre meter over havet. Til Nedre Kleven ble fra Bogen en vanlig transportbane for dampdrift omtrent ferdigbygget, og en ca 440 m lang stoll slått inn under malmen, således at anleggene fremtidig herfra kan forsynes med nødvendige råmalm fra de ovenforliggende dagbrudd, uavhengig av all mulig snevinter.

All bryting vil nu foregå med maskinboring. Malmen samles derefter i dagbruddene ved maskindrevne skrapere og styrtes i styrtsjakter for å transporteres ut gjennom stollen med elektriske og senere med vanlige lokomotiver på jernbane til knuseverket i Bogen.

Som anført ble av herrer Beer, Sondheimer & Co også efter driftens innstilling i 1920/21 alle anlegg fortsatt vedlikeholdt, og forskjellige muligheter for en gjenoptagning av produksjonen stadig drøftet.

Efter at jeg ved forskjellige besøk for firmaet i Ofoten særlig i vintrene 1926 og 1927 hadde hatt anledning til å orientere mig over forholdene, kom jeg dog som min opfatning til det resultat at en gjenoptagelse av driften ikke var gjennomførlig- ihvertfall ikke på samme forutsetninger som tidligere.

Mine forskjellige forslag til Beer, Sondheimer & Co fra disse år gikk derfor ut på, enten å søke anleggene i sin helhet realisert for den pris, som kunne oppnås, eller ihvertfald å gå til en delvis realisasjon og kun beholde det serdeles vel vedlikeholdte elektriske kraft- og lysanlegg for som mulig å drive dette som en serskilt forretning ved å selge lys og eventuelt kraft innen Evenes kommune.

En av mine vesentlige begrunnelser for ikke å kunne anbefale noen gjenoptakelse av driften var vanskeligheten ved på forhånd å kunne komme til en sådan forståelse med arbeiderne, at ikke det vanskelige motsetningsforhold mellom disse og den i bedriften arbeidende kapital fra første stund igjen blev etablert.

Likeså måtte arbeidsytelsene bringes opp, da et belegg på ca 250 mann som før anvendt på forhånd måtte sees å utelukke enhver mulighet for en lønnsom drift.

Da interessen for en gjenoptagning såvel som innen kommunen som blandt den fastboende arbeidssokk i Bogen var overmåte sterk, sammenkalte Evenes kommune daværende viseordfører, Hans Tofte på min foranledning den 4. november 1928 et almannamøte i skolehuset i Bogen hvor jeg i store trekk trakk opp en plan hvorefter jeg ville forsøke å få såvel eierne av A/B Ofotens Malmfält som panthavere i anleggene, det før omtalte tyske firma Beer, Sondheimer & Co i Frankfurt am Main, interessert for en plan, hvorefter de skulle stille de samlede anlegg til disposisjon for et av arbeiderne og funksjonærene dannet akordlag som selv kunne forsøke å holde produksjonen igang.

Da de samtlige fremmøtte ca 200 tilhørere gav mine planer sin enstemminge og udelte tilslutning, henvendte jeg meg straks til min venn Ingeniør Smith i Harstad med en telegrafisk oppfordring til ham om å hjelpe meg til å få arbeidet igang, derved at han straks, men uten håb om noen godtgjørelse for sitt arbeide, reiste til Bogen for å utarbeide en rapport om hvilket beløp han anså nødvendig for å sette anleggene i driftsferdig stand og videre for å gjøre seg opp en mening om han anså det mulig å fremstille jernmalmkoncentrat for en pris der ville være regningssvarende under de daværende markedsforhold.

Som jeg hadde ventet svarte major Smith, der heller handler enn korresponderer, intet annet på min henvendelse enn at han løpet av høsten innsendte sine rapporter (bilag 1, a og b), hvorefter det til igangsettingen ville trenge ca 175.000,- og fritt ombord i Bogen en sligg med ca 67% jern for omkring 12 shilling pr tonn. Major Smiths beretninger blev gjennomgått og godkjent av bergmester Rasmussen i Nordland, som i den anledning innberetter til fylkesmannen i Nordland som bilag III.

I mellomtiden var jeg og min venn, herr Stortingsmann Johs. Bergersen blitt orientert over at et trelastbruk ved Fredrikstad av ham alt var satt igang med arbeiderne og funksjonærene som aksjonærer og da Bergersen straks stillet sin arbeidskraft, autoritet og erfaring til disposisjon også for foretagendet i Bogen, kunne A/S Ofotens Malmfælters Drift den 9. august 1929 konstitueres og vedtektene for selskapet efter mønster av A/S Glomma Bruk pr Fredrikstad vedtages på generalforsamlingen (bilag III). Selskapet blev derefter på vanlig måte registrert i Evenes Tinglag.

De imellomtiden av meg forberedte kontrakter med herrer Beer, Sondheimer & Co i Frankfurt am Main angående kjøp og betaling av malmproduksjonen og med A/B Ofotens Malmfält i Stockholm om bortleie av alle annlegg i Bogen i fem år for en nominell pris av kr 1,- pr måned, blev derefter undertegnet i september samme år. (bilag IV a og b), og arbeidet med istandsettingen av anleggene påbegyntes den 15. september 1929.

For å få en autorativ sakkynndig uttalelse om malmforrådene og betingelsene forøvrig for en gjennoptagelse av driften, hadde jeg videre våren 1929 henvendt meg til professor Dr. V. C. Brøgger og professor Johan H. L. Vogt med en anmodning om disse to herrer av interesse for saken ville besiktige anleggene og avgi en rapport om disse. Professor Brøgger blev desverre i siste øyeblikk forhindret, men professor Vogt besøkte juni måned Bogen og avga en utførlig beretning (bilag V) som konkluderer med: "fra nasjonaløkonomisk standpunkt anser jeg det som berettiget at staten støtter driftens gjenoptakelse med det kapitalbidrag som er foreslått".-

Som anført i paragraf 4 i leiekontrakten mellom eierne av anleggene A/B Ofotens Malmfält, Stockholm respektive pantehaverne Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt am Main, på den ene side og A/S Ofoten Malmfelters Drift på den annen side (bilag IV b), hadde begge de førstnevnte gått med på at aksjeselskapet som sikkerhet for det beløp der ville trenges til å sette verket i drift, fikk anledning til å opta en første prioritets obligasjon på kr 180.000,- i anleggene i Bogen.

Min opprindelige tanke, hvorefter det offentlige mot en sån fullgod sikkerhet vilde være interesert i å støtte saken med et tilsvarende lån eventuelt av nødsarbeidsmidler, viste seg også å slå til, og ikke minst ved interessert assistanse av fylkesmannen i Nordland kunde disse spørsmål løses på følgende måte:
Det tidligere selskap A/B Ofotens Malmfält hadde i løpet av sin virketid efter påbud av det offentlige oparbeidet et for sånne bedrifter vanlig sikringsfond på kr 80.000,-. Dette fond innestod i Evenes Sparebank, og androg med påløpne renter høsten 1929 ca 84.000,-.

Efter innstilling fra fondets styre og øvrige forvaltningsinnstitusjoner innvilget regjeringen i at A/S Ofoten Malmfelters Drift fikk anledning til å låne fondets faste kapital kr 80.000,- mot at der som sikkerhet herfor blev deponert en første prioritets pantobligasjon i anleggene på kr 80.000,-.

Da fondets kapital som nevnt innestod i kommunens sparebank, fikk aksjeselskapet således, mot at fondets forvaltningsmyndighet deponere en kontrabok for dette, anledning til på vanlige vilkår å låne pengene av Evenes Sparebank.

Med hensyn til de øvrige nødvendige kr 100.000,- var der imidlertid til å begynne med visse vanskeligheter. Herom henvises til fylkesmannens skrivelse til ordføreren i Evenes av 12. juli 1929. (bilag VI). Som anført i denne skrivelse anså fylkesmannen det nødvendig at Evenes kommune enten selv stod som låntaker eller som garantist overfor staten i tilfelle av at dette lån blev gitt direkte til aksjeselskapet.

Disse spørsmål avstedkom adskillig meningsbrytning i herredstyret, og ble der behandlet på to bevegede møter den 15. og 31. juli 1929. (bilag VII og VIII). Da garantivedtaket heller ikke på det siste møte, hvor forøvrig såvel jeg som driftsbestyreren Major Smith hadde æren av å være tilstede, ble vedtatt med kvalifisert flertall, blev saken av mindretallet foreslått forelagt Kongen til avgjørelse.

Flertallets avgjørelse blev imidlertid opprettholdt, og i formannskapets møte den 17. august 1929 (bilag IX) blev aksjeselskapets vedtekter samt leiekontrakten godkjendt uten større reelle innvendinger, mens der for salgskontraktens vedkommende dog blev gjort den med hensyn til utviklingen på verdensmarkedet likeså optimistiske som farlige forandring, at den i kontrakten forubatte første regulering av prisen på sligen skulle foretas innen 30. september 1930- et forlangende som den annen kontrahent uten motbemerkning av noen art aksepterte.

Som tidligere meddelt blev de endelige kontrakter derefter av mig ferdigredigert og underskrevet i Frankfurt am Main respektive Stockholm i begynnelsen av september 1929.

Herr advokat C. Borchsenius hadde fra første stund av vist vårt tiltak den aller største velvilje og interesse, ikke minst derved at han møtte på den konstituerende generalforsamling og stillet sin erfaring og arbeidskraft til selskapets disposisjon, og enn ytterligere har han senere aldrig gått trett i det ganske uforutsette og uhyre tålmodighetsarbeide som det viste sig å være å bringe orden i de på anleggene tidligere hvilende heftelser, sånn at først og fremst de til ham på vegne av det offentlige utstedte to pantobligasjoners prioriteter var klare, men også ved å sørge for at de kontrakter angående leien av anleggene og salget av produksjonen kunne bli tinglyst på en for aksjeselskapet betryggende måte.- En betydelig hjelp for organisasjonen av den som nevnt i mitten av september 1929 igangsatte virksomhet, var det videre for aksjeselskapet at herr E. Michaelsen der i en ubrutt og meget lang årrekke hadde vært knyttet til de forskjellige tidligere selskapers virksomhet i Bogen, også gikk inn som kontorsjef i det nye selskap.

Kontinuiteten i en rekke spørsmål kunne derfor bevares, og herr Michaelsens dyrekjøpte erfaring fra skibningen av sliglageret i 1922 skyldtes det således at den forandring i det opprinnelige kontraktutkast blev forlangt av formannskapet: "at merutgifter forvoldt ved lagring av slig utover siloens normale kapacitet skal bæres av kjøperne."-

Vistnok måtte vi på det i Oslo den 29. oktober 1930 avholdte møte i anledning av prisfastsettelsen for sligen for 1931 med herrer Beer, Sondheimer & Co's representant gi slipp på denne ganske vesentlige fordel, men vi oppnådde til gjengjeld herfor at den opprinnelige kontraktspris blev fastsatt som gjeldende under den resterende kontraktstid rsp. til 31. august 1934 (bilag X) et forhold der ihvertfald for det inneværende år og sikkert også for 1932 langt oppveier vår ovennevnte tapte rettighet.

Med hensyn til vårt selskapts første driftsår henvises til vår årsberetning (bilag XI), samt til regnskapsoppstilling pr 30. april 1931. (bilag XII).

Det er en kjent sak at vår norske bergverksindustri idag har det vanskelig og i de kommende år ser ut til å måtte få det ennu verre. Det ser nermest ut som menneskene så lenge og med hell har anvendt sin inteligens på ved maskinenes hjelp å øke alle mulige slags produksjoner intil dette også er lykkes. Verden er på den ene siden blitt for full av varer, og på den annen side ser den del av befolkningen i omtrent alle Vesteuropas land, som på grunn av maskinenes økende kapasitet er blitt satt utenfor - blitt arbeidsløse - sig selvsagt ikke lenger istand til å kjøpe og forbruke vareflommen.

Vår norske grubeindustri produserer for den aller vesentligste del svovel og kobber i form av kobberholdig svovelkis og jernmalm. Av disse produkter forbrukes kun en bagatell i landet selv. Resten må eksporteres, det vil si å konkurere på det internasjonale marked. Prisfallet for svovel og jernmalm har i den siste del av depresjonsperioden vært relativt langt mindre enn kobber. Kobberprisen er faldt fra en kortvarig spekulasjonstopp våren 1929 med priser på omkring ₤ 110,- , pr tonn til nå under ₤ 40. Og prisen kan sikkert ennu gå betydelig lavere ned, for omkring 600.000 tonn av det vel å merke som normalt antatte verdensforbruk på antagelig 1,5 millioner tonn, kan ennu med fordel fremstilles for omkring ₤ 35,-, og først når konsumet igjen når op og videre holder sig på denne høide, kan vi derfor håpe på å få de kobberpriser vi tidligere yndet å betegne som normalt tilbake.

Prisen på jernmalm er som nevnt ikke sålangt nær falt i samme grad. Det er bare det å bemerke at lagerbeholdningene ved både jernverkene og grubene stadig vokser- at kjøberne så og si er blitt borte. Og skal man dømme efter lagrenes størrelse og det nuværende forbruk, blir det også lenge til de kommer igjen.

Men svovel, kobber og jern hører nå alikevell til industriens daglige brød og såvidt som vi tror at vår industri heller ikke denne gang skal dø døden, får vi tro at forholdene igjen vil rette seg, ihvertfall såpass at også vi med fordel kan drive.

Spørsmålet blir bare for oss som for alle andre, hvordan kan vi komme ned med produksjonsomkostningene og hvordan skal vi innrette oss for å bevare anleggene i ventetiden.

Efter forskjellige pressemedelelser i den senere tid ser det ut som om det store engelske selskap: Dunderland Iron Ore Co i Mo i Rana har innstillet enhver drift på grunn av overfyldte lagere og, som det heter, foreløpig for to år. - Sulitjelma skal likeså forberede sig på en lang stans og har opsagt sine funksjonærer, idet driften ved de nuværende priser ikke er lønnsom.

Bortsett fra Sydvaranger og Ofoten står arbeidet forøvrig idag på grunn av konflikt med arbeiderne og tusenvis av familieforsørgere må se fremtiden meget mørkt i øynene.

Med resultatene fra arbeideraktieselskapets drift i Ofoten for hånden mener jeg at vi intet annet har å gjøre en snarest å opta til saklig og alvorlig drøftelse spørsmålet om ikke også andre bedrifter, hvor kapitalen har eller ser ut til å ville trekke seg tilbake fra som ulønnsom, kan og bør kunne overtas og drives av arbeiderne.

Om den form som er anvendt i Ofoten er den eneste eller beste anser jeg herved som uvesentlig, hovedsaken er at når alle de ved bedriftene beskjeftigede folk fra driftslederen og ned til yngstemann straks må nedsette sine fordringer til et blott og bart eksistensminimum, må de gjøre dette i den sikre forvisning at i det øyeblikk de ved sitt felles arbeide igjen har bragt bedriften såvidt på fote, at den kan betale dem høyrer lønn, må overskuddet uavkortet deles alene mellom dem som berget båten da det knep. I Ofoten viser det seg at de der for tiden i alt beskjeftigede ca 177 arbeidere og funksjonærer har fått den arbeidsglede og føler sig så solidarisk ansvarlig, at de i disse dage for annen gang utfører gratis arbeide for å forberede nye angrepspunkter i gruben, hvorved produksjonen kan økes - produksjonsomkostningene bringes ned - resp. deres egne lønninger fremover efter menneskelig beregning kan økes.-

Jeg tror ikke at Nordlenningene her danner noen undtagelse fra befolkningen i det øvrige Norge, men at også ved en rekke andre bedrifter, resp. der hvor arbeidslønnen spiller den vesentligste rolle i produksjonsprisen må det samme kunne oppnåes. Og hvem kan beklage sig om nå arbeiderne i noen år overtar bedriften? Efter min mening ingen.- Var bedriftene tidligere aktieselskaper, får aktionærene vistnok så lenge arbeiderene holder denne igang ingen renter, men de får sitt anlegg vedlikeholdt uten utgift for sig resp. for den deri nedlagte kapital. Og en bedrift som står stille eller hvor den nedlagte kapital ikke gjennem driften kan forrentes, går uvergelig over fra aktiv til passivsiden.

Jeg kan derfor til slutning kun påny henstille til alle dem der som jeg tror på industriens fremtid i Norge, å ta disse spørsmål opp til alvorlig overveielse før det blir forsent.

Oslo 2. juni 1931 (Sign) Dr. L. Andersen Aars

Bilag I a Rapport fra major Smith

I anleding foretatte reiser til Bogen 22. - 25.november og 4. - 12. desember 1928 for å avgi et expose i anledning igangsetting av Ofotens Malmfelt.
Kfr. Dr. Andersen Års skrivelse av 11.11 1928.

Befaringen foretakes under ugunstige betingelser, idet merken var snedekket, dessuten var begge stoller og kompressorhuset i Øvre Kleven så barrikadert av hensyn til ubudne gjester at Jeg ikke kunde komme ind.

Mitt hovedinntrykk var at alt nede ved Bogen gjennomgående stod bra til mens oppe ved grubene ubudne gjester hadde vært på ferde. Alle smier var brutt opp og det meste hvad der her fandtes av verktøy og redskap undtagen borehvessemaskinene stjålet. En hel del lavspendte ledninger (elektriske) m.v. var også stjålet. Med glassruter stod det overalt sørgelig til. Heldigvis var kompressorhus og transformatorstasjoner uberørt.

A. HVILKE ARBEIDER DER MÅ UTFØRES OG HVILKE ANSKAFFELSER DER MÅ FORETAGES:

1. Gruvene.
a) Berqvik.
I pall II og III som der blir tale om å drive er alt iorden. Kompressor med ledninger iorden. Smien dårlig men til nød brukbar, borehvessemaskin tilstede og tilsynelatende iorden. Bremsebanen iorden.

b) Nedre Kleven.
De forberedende arbeider er på det nærmeste gjennomført. Der gjennstår kun å slå gjennom de siste 12 m. i synk I og forsyne denne med tapningsluke, å indlegge de siste 200 m. spor i fordre tunnellen (skinner has) samt anskaffe skiftlokomotiv for denne. Dessuten må indlegges gråbergsspor fra pallerne idet disse er fjernet, samt anskaffe skraper for transport av malmen til styrtsjaktene.

Spørsmålet skraper må undersøkes nøyere, det er mulig at man kan klare seg med skraper drevet med luftheis. De faller billigst - vel 2.500,- kr pr. stk. men det er mulig de vil få forliten kapasitet. Elektriske drevne større kummer på ca 10.000,- , kr. Da imidlertid sjaktene til å begynne med ligger så nær pallerne at man får malmen helt hen til styrtsjaktene må man til å begynne med kunne anskaffe en luftheis til forsøk for å vinne erfaring.

Der foreslåes anskaffet elektrisk skiftelokomotiv idet kompressoren ellers ikke vil strekkke til. Omkostningene for et sådant med reservemotor og nødvendig elektrisk installasjon settes anslagsvis til 10 a 11.000,- kr omtrent det samme som et luftlokomotiv.

Det bemerkes at man ikke bør bruke bensinlokomotiv, i så tilfelle måtte man gå til kostbare foranstaltninger for luftvekslinger i stollen.

c) Øvre Kleven.
Her er også de forberedende arbeider med 2 synker med tapningsanordning og skinnelagt stoll for den nye fordringsanordning tilendebragt.

Her foreslås anvendt hestetransport i stollen, da det kun foreslåes drevet 1 pall mot 2 i Nedre Kleven.

Kompressorer og smie med borhvessemaskin såvidt kunde sees iorden.

Boremaskiner forefindes vistnok i tilstrekkelig mengde og likeledes vognmateriell, derimot må alle luftslanger ansees kassable. Både boremaskiner og vognmateriellet må imidlertid ha en grundig overhaling. Borstål må supleres med ca. 3 t.

2. Transportbanene.
a) Jernbanen separasjonsverket - Bergvik - Nedre Kleven.
Baneanlegget har holdt seg bra. De ca. 300 første m. fra knuseriet må sleepersen innskiftes, forøvrig må linjen justeres og endel speepere innskiftes hist og her.

Ved Bergvik pall II ... fortsettes...

Bergverk og bergverksdrift. Tårstad og Lakså.

Taarstad i Evenes.
C.IV. G.a.v. 1636.
Jørgen Henriksen (Staur) og Mandrup Pedersøn (Schønnebøl) fik Privilegier paa et Kobberbergverk i Nordlandene.

"Eftersom vi for nogen Tid siden vores naadigste Forordning have ladet udgaa og publisere, formedendes (formidles) at hvo helst herefter udi vore Lande nogen finder eller vil optage og bruge nogen Ertsgruber (unntagen Sandshverv, som det sammensteds allerrede priviligerede Compagni vedkommer), da skal det være dennem fritt fore.

De maa selv være sig om Participanter, (deleier) som best kunne, med naadigsten Tilsagn at meddele dennem de Privilegier som til Bergverks Fremsettelse kunne eraktes tjenlig og gavnlig, det være sig paa nogle aars Frihet for Tiende efter Bergverks Brugs Friheter og Bergprivilegier.

Og efterdi os elskelig Frants Kaas til Indyr, vor Mand, Tjener og Befallingsmand over Nordlandene, os underdanigst haver ladet tilkjennegive, at der skal være opfundet et Ertsbjerg i hans Len Nordlandene, i Saltens Len, i et Kirkesogn kaldes Ofoten, ved en Gaard, kaldes Tørrestad. Det Ertsbjerg, som skal give Kobber, os elskelige Jørgen Henriksøn, Lagmand i Nordlandene, og Manderup Pedersøn skulle ville optage.

Da de nu selv underdanigst haver ladet anholde, at dennem af os naadigsten bevilges for Ertsbjerg som giver Kobber, at maatte optage og bruge, og et Compagni under sig selv maatte oprette, samt at vi dennem med Deres Participanter naadigsten de sedvanlige Bergprivilegier ville meddele:

Da haver vi saadan deres underdanigste Anfordring naadigst ladet os behage og af kongelig Naade undt og bevilget, og nu med dette aabne Brev unde, bevilge og samtykke for Jørgen Henriksøn og Mandrup Pedersøn med deres Participanter, til samme Bergverk og Hytter at føre i bestandig Brug, disse efter Benaadninger og Friheder: Først have vi naadigst samtykt, undt og bevilget for Jørgen Henriksøn og Manderup Pedersøn og deres Consorter at maa (anrette) og bygge Kobberhytter udi for Ofotens Kirkesogn eller andensteds udi Nordlandene, hvor det dennem best og bekvemmeligst kan være og de dennem kunne opfinde, som ikke allerede bruges eller er opfunden af os eller andre: dog med saadanne Conditioner og vilkaar, at de strax samme Gruber med nødige Berghauer og andre behøvelige Bergfolk skal besætte, Arbeidet continuere og varig drive og underholde.

Samme Bergverk skal de med deres Compagni strax mue annamme og det paa deres egen Bekostning fri fundere og bygge med Huse, Hammer og Hytter, hvorledes dennem synes gavnligst, saa mange de fornøden haver, og dennem saa at have, nyde, bruge og beholde til evindelig Eiendom, kvit og fri foruden Tynge og Besværing, den ene Arving efter den anden: dog at (os) vores og Kronens Høihet saa og sedvanlig Bergrettighed forbeholdes, untagendes de sex næstfølgende Ar, som herefter formeldes.

For det andet have vi naadigst bevilget og tilladt, at Compagniet for Bergverk udi sex næst efterfølgende Ar, efter det er begyndt, maa beholdes frit uden nogen Tiende eller Afgift, og naar for sex Aar ere forløbne, skal den sedvanlige Tiende og Malmkjøb os efter Bergverks Brug og Rettighed forblive og Compagniet den paa beleilige Steder udi for Salten Len lade levere.

For det tredie skal Compagniet naadigst være bevilget og tiladt at maa frit bruge de Vande, Elve, Bække og Strømme, som til Hytterne kan være tjenlig og bekvemme: dog skal de ikke stevne paa nogen Eng, nogen til Skade, uden de det haver udi deres Minde, videre af ret Arild Tid og Flodmunde findes; og maa ingen gjøre dennem herpaa Forrang eller Skade, ikke heller dennem indbygge eller betage samme Vand og Strømme, være sig med Møller, Sagkvern og anden Middel, som derimod kunne paafindes og optenkes; mens Compagniet skal dennem alene til Hytternes Frihed bruge og beholde med hvis Kobberbjerg de sammensteds kunne finde og dennem ere tjenlig, dog som forbemeldt, at de strax med Folk og Arbeidere besetter og holder Verket i god Svang og Drift og ikke lader noget Kobberverk paa de Steder, dennem bevilget er, ligge længere end et Fjerdingsaar, med mindre de det have forbrudt, uden saa er, at formedels Krig og Orlog, Ildsvaade, Mangel for Vand, Kul, Erts, Sygdom eller anden lovlig Arsager kunde være nogen lovlig Tid forsømmet og forhindret.

Belangende alt det Kobber, som hos Hytterne og Hammerene kan gjøres, det være sig slaget eller støbt Arbeide, skal uhindret være Compagniet frit for at maa sælge og avhænde til indlænske og udenlænske Saa vel som paa fremmede Steder at forskike og udføre (undertagen Kobber-Stykker, hvilke vi ikke ville skulle avhændes, førend de af Compagniet os underdanigst er tilbødne, saa vi deraf først kan lade annamme og beholde saa mange, vi fornøden have, og hvilke Kobber-Stykker vi ikke behøve, maa Compagniet afhændes og sælges udenlands, dog udenlands maa de ikke føres eller selges uden vores naadigst særdeles Tilladelse) og demied saa vel som med Kobbervarer søge deres Nytte og Fordele: dog hvis Kjøbmands-Told og Rettighed, som for Udførsel gives af forbe Kobber, os og Kronen forbeholden.

Dernæst belangende alle Kobbervarer, være sig av Navn det have kan, som til vort Tøihuus, Bremerholm eller andensteds til vores Behov vorder leveret, det skal Compagniet betales, ligesom vi det av andre Kjøbmænd lade kjøbe og betale.

I lige Maade haver vi naadigst samtykke og bevilget, at Compagniet maa uformeent bruge de næste vore Krones Skove, som hos Hytterne ere, til Kul at brænde og bekomme saa og til Bygning saa meget, de til samme Verk at bruge behøver, og ingen dennem derpaa nogen Forhindring skal elle maa gjøre; dog skal samsteds dennem af vor Lensmand udvises og saa udi tide hugges, at det kan igjen voxe efter nogle visse Aar, saavidt muligt, dog Adelens og Bøndernes egne Odelsskove belangendes, med dennem har de selv at handle; belangende vore Skov, da skal dennem strax, naar de begynder, paa hvert Sted noksom Skov undes uden nogen Forhaling; dog skal samme Skov, særdeles de, som ellers unyttelige ere, sættes for en lidelig aarlig Landegilde, som dog ikke skal forhøies, medens aarligen os gives, saalænge de samme Skove brugende ere.

Desligeste have vi naadigst undt og tiladt, at Compagniet maa bekomme af vorses og Kronens de næste Gaarde, hos Hytterne ere beliggendes, som de kunne behøve, hvilke dennem af vore Lensmænd og Fogder (under hvis Gebeet de ære) skal anvise og indrømmes, dog at de Bønderne tilforne afminder og dennem deres Stedsmaal igjengiver; og maa Compagniet dennem for aarlig Afgift og Landskat, som af andre Bondegaarde gives, den ene efter den anden, stedse nyde og bruge og dermed for al anden Tynge og Besværlighed være fri; og skal Compagniet være forpligt samme Gaarde ved god Hevd og Bygning at holde vedlige.

Belangende Haandverksfolkene og Berggesellerne, som hos samme Hytteverk arbeider, skulle naadigst nære fri og ubehindret for al Skat, Skydsfærd og anden Besværing og nyde de Privilegier, som ere vanlige, hvor Bergverk ere i Brug.

Fremdeles have vi naadigst undt og bevilget, at Compagniet skal selv maa holde fal paa de Steder, (hvor) Hytter og Bergverk ere, hvis Haandverkfolk, Berggeseller og andre, som hos Verket arbeider, kan have fornøden, være sig Proviant eller anden Vare, paa det saadan deres Fornødened dennem ikke af fremmed eller andre med ubilligt Kjøb skal oversettes, og at være Compagniet frit for samme Vare inden-og udenlands at handle og kjøbe, hvor det dennem best kan være tjenligt og gavnligt; dog ville vi ikke forstaaet have noget andet Kjøbmandskab derunder (at) maa drives.

For det sidste, skal ikke for Compagnimue besverge vores Undersaatter enten med Tømmer-eller Veedførsel til for Verk eller i andre Maader videre, end de dennem dertil formedels god Betaling kan bevilge.

Disse for Benaadninger og Privilegier, som vi af kongelig Magt, Gunst og Naade for Compagni med deres Consort paa for Bergverk naadigst givet have, ville vi for os og vore Efterkommere Konninger udi Danmark og Norge ubrødeligen holdet have.

Thi byde vi og alvorligen befale vor Statholder, som nu er eller herefter kommendes vorder, Embedsmænd, Fogder, Borgermestere og Raadmænd saa og al andre, som paa vore Vegne haver at byde og befale, at I flitteligen holder over samme Privilegier, saa at Compagniet ikke i nogen Maader derudinden forulempes eller til dets Fremgang skeer nogen Forhindring, under vor Hyldest og Naade."

Kjøbenhavn 29. August 1636.
Christian den Fjerde.

---

Kongelig skriv av overnemnte dato var sendt Frants Kaas, befallingsmann over Nordlandene med bopell paa Boddegaaed, med paalegg om aa undersøke forholdene om at fundet av sølvberget "Nassa" laag paa Nordsk eller Svensk teretorium, da grenseforholdene mellom Sverige og Norge paa denne tid var flytende.

Ligesaa ble det i 1638 bestemt aa skulle avholdes en aastedsbefaring mellom Svenske og Norske utsendinger vedkommende "Nassa" grubes beliggende. Hvorvidt sistnemnte paalegg ble overholdt eller foretatt, antar en ikke ble holdt, etter det førstnemnte skriv av 29. august 1636. Det var Fyrstinne Frøiken Christina som hadde styrelsen i Sverige paa denne tid.

Avskrift av Norsk Rigs-Registranters sjuende bind av 1880.

Paa førstnemnte gaard som driftstillatelsen nemner av 1636 Tørrestad - Taarstad i Evenes - ved Taarstadosen, forefinnes en del svovelkis iblandet kobber. Det har vert drevet endel prøvedrift her i aarene 1912-13, 1936-37, med utskibning av prøver.
Forekomsten opptrær i klyser hist og her i terenget, men ingen sammenheng eller bestemte ganger.

Paa gaarden Laksaa forefindes kalkstein og kalkglimmerskiffer i et belte fra nordost til sydvest like ved sjøen ved Øysundet. I denne bergart forekommer det uregelmessig forekomst av kobberkis, Svovelkis med magnetkis. Magnetkisen er den fremherskende. Det forefindes ogsaa lidt zinkblend med blyglans. Forekomsten er fattig for lønsom drift, etter den driftsmetode som ble brukt ved prøvedriften som ble foretatt i aarene 1885-1894 under navnet "Liland kobberverk", med svensken Wissing som driftsdiriktør. Etter senere tids oppfatning, har magnetkisen faat mere renome, da denne foruten jern kan inholde nikkel med platina som for eksempel i Kanada, men forekomsterne der av magnetkis er av større dimisjoner.

Bilder.

Gammelverket i Bogen ca 1908.

Fra separasjonsverket, sligghuset og kontorbygningen.

På befaring i Vassbotn for bygging av kraftstasjonen i 1910.

Gruvedrifta i Kleiva 1930, fra pall 1. Personene på bildet fra venstre: Ragnar Pedersen, Ole Pedersen, Edvard Hansen og Ole Andreassen.

Verkstedgjengen i Bogen 1917. Kjenner dere noen?

Kraftstasjonen i Vassbotn. Nils Øverland og Olaf Berntsen, ca 1930.

Tunnellåpningen i Kleiva.

Gassmotoren som drev strøm til det første separasjonsverket. På bildet: Kristoffer Haugland.