Kjeldearkiv:Fra bisp til konge (Eikerminne 1950): Forskjell mellom sideversjoner

'''Fra bip til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid.'''

På [[Eiker]] fikk [[Fiskum gamle kirke|Fiskum kirke]] stå som en anneks-kirke. Men [[Berg krike (Eiker)|Berg kapell]] var «plat ødelagt, nu nedbrote. Det var engang viet til [[St. Margrete]]. Ruinene av den lille stenkirke nevner [[Hans Strøm]]: ''«Paa Gaarden [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]] en kvart Miil ovenfor og ligeledes ved den alfare Vei, har og staaet en gammel Bygning, hvoraf endnu sees Grundvolden,  

La oss først følge [[Jens Nilssøn]] på hans ferd gjennom Eiker. På [[Lier prestegård]] den [[2. juli]] [[1595]] var det stille og fredelig. Da [[Modum]]spresten herr Lage kom til herr Oluf på [[Frogner (Lier)|Frogner]]Frogner, gikk de til, bords. ''«Siden gikk bispen op paa sit kammer til forschrefne tid», heter det. Det hadde vært «solskiens vær, dog vaarhimmelen offuerdragen undertiden med blege schyer, sønden vind».''  

Den gamle vei følger vi gjennom [[Hval (Lier)|Hval]], til stevnestuen [[Viulstad (Lier)|Viulstad]], over Stoppen [[Lier)1Stoppen]] og [[Nøste (Lier)|Nøste]]. Han ser over til [[Kobbervik gård|Kobbervik]], det gamle Kauparvik. Vi kommer nu gjennom Bragerhagen til [[Bragernes]]. Han atskiller mellom [[Drammensfjorden|Drag eller Drum]] og [[Drammenseklva|Eikerelven]]. Han mener at Drammen kommer av Drammedal. Vi må si som den gamle professor som ikke kunne motsi studentene og alltid gav dem beste karakter: «Ganske riktig, bare det motsatte!» [[Dramdal (Øvre Eiker)|Dramdal]] er jo dannet av [[Drammensfjorden|Drafn]] som er er poetisk bilde «bølge».  

elffuen. Der staar 8. sauger oc droge wj om 2. sauger staaendis paa den nordre side dem haffde wj paa den høyre haand, 3. pilskud imellum huer, och 6. paa den venstre haand floget langt fra oss, ret hoss huer andre.

Siden fra [[Krokstadelva|Krogstad aa]] droge wj i norduest 1 pilskud om en gaard heder [[Krokstad (Ndre Eiker)|Krogstadt]] liggendis ret hoss veyen paa den venstre haand.  

Saa fore wj derfra i norduest 1 1/4 fiering igiennom nogen smaa skoug til en gaard heder [[Sanden (Øvre Eiker)||Sande]] och haffde Egerelffuen paa den venstre haand 3 pilskud fra oss. Der wi korn til [[Sanden (Øvre Eiker)|Sande]] møtte her [[Tjøstel Olssøn|Tiustell Olssøn]] [[Lars Christophersen (n.1552-1602)|her Lauritzis]] capellan paa Eger, bispenn och antuordet hannem her Lauritzis breff.

Saa fore wj fra [[Ullernbekken|Vldrene elffuen]] i nordnorduest 3. fieringer dl en gaard heder [[Dramdal (Øvre Eiker)|Drammedall. Der skiftet wj hester, och boer der en heder Anders och hans quinde heder Aase, hun haffuer verit gifft tilforn och haffde en hed Christoffer, er smucke effnige folck, der vaar bispen op i stuen oc drack engang imeden de skifftet hester.

Kong Frederik den femte var en håpløs alkoholiker og en simpel kvinnejeger. Dronning Lovise var en from og mild engel. Hun døde «den 19. December 1751, da hun var 27 Aar. Det var bevægeligt at see nogle 1000 Mennesker hver Dag paa Slotspladsen, som paa Knæe og med høye Skrig anraabte Himlen om hendes Redning. Selv vilde hun gjerne døe, thi hendes Mands Utroeskaber giorde hende Livet bittert.» Vi kjenner mange enkeltheter om kong Frederik den femtes liv; det har jomfru Biehis fjernbilde og kammerherre Suhms nærbilde sørget for. Det siste skandalskrift er trykt først i 1918. Suhm gir kongen bare den ene ros at han ikke forførte uberørte jomfruer. Det er en ros som ikke tilkommer alle menn. Det store folk elsket kong Frederik. Det så mange av sine egne svakheter igjen hos ham. Kong Frederik den femtes overhoffmarskalk den alment beundrede grev Adam Gottlob Moltke, rådet den unge kronprins til ikke å ha en offisiell elskerinne, som hans farfar og farfars far hadde hatt. «Han skaffede ham een, kaldet Madam Hansen, med hvem han avlede tvende Døtre uden at det næsten var bekiendt». Hans elskov vedblev hele livet å være meget demokratisk. En av hans kvinner var en presteenke.  

Det må betones at det ikke er historisk riktig å fremheve kongens levnet i motsetning til et uskyldig og rent levende folk. Et studium av kirkebøkene viser at umoralen var jevnt fordelt mellom de forskjellige samfunnslag. Kongene var så uheldig stillet at deres liv ble mere bemerket, og at ettertiden minnes deres utskeielser, mens den jevne mann ble lykkelig glemt. Vi må også minnes kong Frederik's far Christian den sjette, hvis liv kan bestå for en englenes domstol.  

regnskab, der omfatter rejsen, et forbrug paa over 3200 potter, og for rhinskvinens vedkommende var tallene godt 700 potter og 2650 potter. Disse tal giver dog ikke mulighed for virkelig at vurdere, i hvor udstrakt grad den kongelige suite paa rejsen har nydt Bacchus' glæder, idet vi ikke ved, hvor mange gæster der sad ved kongens taffel til daglig, og hvor mange der blev beværtet under rejsen».'' Forfatteren Jens Sølvsten har i sin kommentar til P. I. Grønvold's tegninger fra reisen i Danmark (1949) rett i sin uttalelse. Men vi tar ikke feil når vi slutter oss til at Bacchus-toget har vært et ravende følge hvor selv følgets spisser ravet med. Et syn for den, kanskje naive, sokneprest på Eiker! Kunne han ennå ønske dronning Lovise til lykke? Drukkenskapen så han på Eiker, nok til å kjenne tidens laster, med utroskap og sykdom i sitt følge. Han var ikke en hykler, men fulgte bare tidens kongesmiger, som hørte til ved kongereiser. Hermed ønsker vi ham og hans Christence: VALETE!