Kjeldearkiv:Grunde J. Skomedal – nokre erindringsminne frå tida til sjøs: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Infoboks minne
m (rettar lekkje)
m (Robot: Endrer mal: Infoboks minne)
 
(16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks minne
{{Infoboks kjelde
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| tittel        =  
| tittel        =  
| bilde        =  
| bilde        = Grunde J Skomedal.jpg
| bildestr      =
| bildetekst    = Grunde J. Skomedal.{{byline|Margit Vea i ''Sydkorset'' nr. 1 |2007}}
| bildetekst    =  
| navn          = [[Grunde Johnson Skomedal (1916–2015)|Grunde Johnson Skomedal]]
| navn          = [[Grunde Johnson Skomedal (1916–2015)|Grunde Johnson Skomedal]]
| født          = 14. juli 1916
| født          = 14. juli 1916
| død          = 2015
| død          = 24. oktober 2015
| tema          =  
| tema          =  
| sted          =  
| sted          =  
Linje 15: Linje 14:
| nedtegnetav  =  
| nedtegnetav  =  
| ekstern      =  
| ekstern      =  
| beskrivelse  = Trykt på side 93–100 i ''[[Setesdal og setesdølar]]'', 2016. (Gjengjeve med tillatelse frå Setesdal Sogelag).
| beskrivelse  = Trykt på side 93–100 i ''[[Setesdal og setesdølar]]'', 2016. (Gjengjeve med tillatelse frå [[Setesdal Sogelag]]).}}
}}
'''[[Kjeldearkiv:Grunde J. Skomedal – nokre erindringsminne frå tida til sjøs|Grunde J. Skomedal (99) &ndash; nokre erindringsminne frå tida til sjøs.]]'''.<br />
'''[[Kjeldearkiv:Grunde J. Skomedal – nokre erindringsminne frå tida til sjøs|Grunde J. Skomedal (99) &ndash; nokre erindringsminne frå tida til sjøs.]]'''.<br />
Fortalt til Johnny Haugen.<br /><small>[[Johnny Haugen (1974)|Johnny Haugen]] er fødd i 1974, og er frå [[Evje og Hornnes kommune|Evje]]. Utdanning med vekt på nordisk språk og historie. I dag (2016) fagansvarleg i [[Agder Historielag]].</small>
Fortalt til Johnny Haugen.<br /><small>[[Johnny Haugen (1974)|Johnny Haugen]] er fødd i 1974, og er frå [[Evje og Hornnes kommune|Evje]]. Utdanning med vekt på nordisk språk og historie. I dag (2016) fagansvarleg i [[Agder Historielag]].</small>


''[[Grunde Johnson Skomedal (1916&ndash;2015)|Grunde Johnson Skomedal]] var fødd 14. juli 1916. Han voks opp på [[Longerak]] i [[Bygland kommune|Bygland]], men busette seg i Australia i 1953. I to tiår seglde han på ulike skip før han gjekk i land i Melbourne. Fram til han blei pensjonist arbeidde han som skipsagent for Wilhelm Wilhelmsen i 25 år. Han var også aktiv i det skandinaviske kyrkjerådet i Melbourne i over 40 år.
''[[Grunde Johnson Skomedal (1916&ndash;2015)|Grunde Johnson Skomedal]] var fødd 14. juli 1916. Han voks opp på [[Longerak]] i [[Bygland kommune|Bygland]], men busette seg i Australia i 1953. I to tiår seglde han på ulike skip før han gjekk i land i Melbourne. Fram til han blei pensjonist arbeidde han som skipsagent for Wilhelm Wilhelmsen i 25 år. Han var også aktiv i det skandinaviske kyrkjerådet i Melbourne i over 40 år.''


Grunde J. Skomedal døydde seinhaustes 2015 i Australia, 99 år gammal. Han var aktiv fram til det siste og godkjende dette intervjuet til prenting i [[Setesdal Sogelag]]s [[Setesdal og setesdølar|årsskrift]]. For sin innsats som [[krigsseglar]] under andre verdskrig blei han tildelt krigsmedaljen (1981) og Kong Haakon VIIs Frihetsmedalje (1988). (Red. Johnny Haugen.)''
''Grunde J. Skomedal døydde seinhaustes 2015 i Australia, 99 år gammal. Han var aktiv fram til det siste og godkjende dette intervjuet til prenting i [[Setesdal Sogelag]]s [[Setesdal og setesdølar|årsskrift]]. For sin innsats som [[krigsseglar]] under andre verdskrig blei han tildelt krigsmedaljen (1981) og Kong Haakon VIIs Frihetsmedalje (1988). (Red. Johnny Haugen.)''


«Eg er fødd 14. juli 1916 og vaks opp på ein gard på Longerak i Bygland. Det var ein god oppvekst med ansvar for gjeting i skog og mark og med mykje arbeid heime på garden. For mange nykonfirmerte ungdommar på denne tida var det vanskeleg å få seg fast arbeid utanfor heimen. Så hausten 1932 byrja eg på [[Setesdal ungdomsskule]] på [[Galteland (Evje og Hornnes)|Galteland]].
«Eg er fødd 14. juli 1916 og vaks opp på ein gard på Longerak i Bygland. Det var ein god oppvekst med ansvar for gjeting i skog og mark og med mykje arbeid heime på garden. For mange nykonfirmerte ungdommar på denne tida var det vanskeleg å få seg fast arbeid utanfor heimen. Så hausten 1932 byrja eg på [[Setesdal ungdomsskule]] på [[Galteland (Evje og Hornnes)|Galteland]].
Linje 29: Linje 27:


På nyåret i 1933 las eg i avisa at skuleskipet «Sørlandet» skulle på sommartokt til Chicago. Denne reisa ville eg gjerne vere med på. Eg sende av garde ein søknad, og etter ei tid fekk eg svar: Eg var teken opp som elev på skuleskipet &ndash; knapt 17 år gamal.
På nyåret i 1933 las eg i avisa at skuleskipet «Sørlandet» skulle på sommartokt til Chicago. Denne reisa ville eg gjerne vere med på. Eg sende av garde ein søknad, og etter ei tid fekk eg svar: Eg var teken opp som elev på skuleskipet &ndash; knapt 17 år gamal.
{{thumb|Søbø (Bygland gnr 54-8).jpg|Søbø på Longerak. I desse husa voks Grunde Skomedal (99) opp saman med sju sysken. Både han og eldstebroren Gunstein seglde ute under andre verdskrigen.|utlånt av Bygland kommune / Setesdalsmuseet.|align = center}}


== Skuleskipet «Sørlandet» ==
== Skuleskipet «Sørlandet» ==
Linje 42: Linje 42:
== Verdsutstillinga i Chicago ==
== Verdsutstillinga i Chicago ==
Då me segla inn til Chicago 20. juni 1933, stod det fleire tusen tilskodarar på hamna. Fleire av dei kom om bord for å sjå på skipet og helse på kapteinen vår, Helge Brunsvik frå Kristiansand. I tillegg heldt sjøfartsdirektør Magnus Andersen ein tale. Det eg hugsar best frå opphaldet i Chicago var då det blei halden ein festmiddag på Stevens Hotel for å markere Noregs dag på utstillinga. Då kom me alle 90 unggutar marsjerande inn i storsalen, ikledd kvite uniformer. Nærmare 1000 gjestar klappa for oss, og då var me ikkje så lite stolte. Talane gjekk mest på engelsk, så det var ikkje so lett for oss unge gutar å skjøne det som blei sagt. Men med tida lærde me engelsk.
Då me segla inn til Chicago 20. juni 1933, stod det fleire tusen tilskodarar på hamna. Fleire av dei kom om bord for å sjå på skipet og helse på kapteinen vår, Helge Brunsvik frå Kristiansand. I tillegg heldt sjøfartsdirektør Magnus Andersen ein tale. Det eg hugsar best frå opphaldet i Chicago var då det blei halden ein festmiddag på Stevens Hotel for å markere Noregs dag på utstillinga. Då kom me alle 90 unggutar marsjerande inn i storsalen, ikledd kvite uniformer. Nærmare 1000 gjestar klappa for oss, og då var me ikkje så lite stolte. Talane gjekk mest på engelsk, så det var ikkje so lett for oss unge gutar å skjøne det som blei sagt. Men med tida lærde me engelsk.
{|
|-valign="top"
|[[Fil:SS Sørlandet.jpg|thumb|210px|I 1933 var Grunde med på skuleskipet Sørlandet si vidgjetne sjøreise til Chicago. {{byline|utlånt av familien.}}]]
|[[Fil:Henry Ford og mannskapet på SS Sørlandet.jpg|thumb|260px|Mannskapet på «Sørlandet» fekk håndhelse på den amerikanske bilprodusenten Henry Ford i Detroit. {{byline|utlånt av familien.}}]]
|}


== Tilbake til Noreg ==
== Tilbake til Noreg ==
Linje 54: Linje 60:


== Båten frys fast ved Leningrad ==
== Båten frys fast ved Leningrad ==
{{thumb|DS Astra frose inne i isen ved Leningrad 1934.jpg|I åra 1933–37 var Grunde ombord på kristiansandsskipet D/S Astra. Der arbeidde han både som kollempar og matros. Her har skipet frose fast i isen utanfor Leningrad i 1934.|Utlånt av familien.|align = left}}
På ei reise til Leningrad (nå St. Petersburg) var formålet å hente trelast. På denne tida hadde eg som jungmann ansvaret på dekk, noko som mellom anna innebar å feie og gjere reint på dekk, halde utkikk og elles ha ansvaret for riggen. Då me nærma oss Leningrad, var isen svært tjukk og båten fraus fast utanfor hamna. Der blei me liggjande i jula 1933–34, i sterk nordleg vind og med over 30 minusgrader. Det var ikkje fritt for at alle om bord fraus. Dagen før nyttårsaftan kom heldigvis den russiske isbrytaren «Krasin» og tok oss på slep inn til Leningrad. Då fekk me endeleg lossa og lasta ombord det me skulle, og me kunne vende tilbake til Grimsby i England. Der fekk me melding frå skipsreiaren om at han ikkje hadde fleire oppdrag denne vinteren. Så skipet gjekk i opplag.
På ei reise til Leningrad (nå St. Petersburg) var formålet å hente trelast. På denne tida hadde eg som jungmann ansvaret på dekk, noko som mellom anna innebar å feie og gjere reint på dekk, halde utkikk og elles ha ansvaret for riggen. Då me nærma oss Leningrad, var isen svært tjukk og båten fraus fast utanfor hamna. Der blei me liggjande i jula 1933–34, i sterk nordleg vind og med over 30 minusgrader. Det var ikkje fritt for at alle om bord fraus. Dagen før nyttårsaftan kom heldigvis den russiske isbrytaren «Krasin» og tok oss på slep inn til Leningrad. Då fekk me endeleg lossa og lasta ombord det me skulle, og me kunne vende tilbake til Grimsby i England. Der fekk me melding frå skipsreiaren om at han ikkje hadde fleire oppdrag denne vinteren. Så skipet gjekk i opplag.


Linje 60: Linje 67:


== Det heldt på å gå gale ==
== Det heldt på å gå gale ==
{{thumb|Haakon VIIs frihetsmedalje, diplom til Grunde Skomedal.jpg|Under krigen seglde Grunde ombord på skipa Anatina, Pollux og Tamerlane. På sistnemnde var han fram til krigen var over. Etter krigen fekk han krigsmedaljen (1981) og Kong Haakon VIIs Frihetsmedalje (1988) som takk for sin innsats i handelsflåten.}}
I februar 1935 blei skipet på nytt lagd i opplag ved [[Odderøya]] utanfor Kristiansand og eg fekk jobben som vaktmann. For dykk som ikkje har vore ombord på eit jarnskip vinterstid, så kan eg fortelje at det kan vere bitande kaldt. Eg blei difor glad då ein tidlegare skipskaptein kom ombord med ein gamal parafinvarmar. Han meinte at omnen kunne vere nyttig for å halde kulda ute om kveldane. Det låg stor omtanke i dette tilbodet, så eg takka ja. Men neste morgon vakna eg medan eg høyrde reiaren stod på land og ropa på meg. Då var klokka ti og eg kom meg ut på dekk, mest i svima. Det var i grunnen vanskeleg å samle seg, men etter kvart forstod eg kva som hadde hendt: Eg hadde gløymt å sløkke parafinvarmaren før eg sovna på kvelden. Truleg hadde den brunne opp det meste av surstoffet i lugaren. Det var ei Guds lykke at skipsreiaren kom til skipet sitt akkurat den morgonen, for elles kunne det ha gått rett gale.
I februar 1935 blei skipet på nytt lagd i opplag ved [[Odderøya]] utanfor Kristiansand og eg fekk jobben som vaktmann. For dykk som ikkje har vore ombord på eit jarnskip vinterstid, så kan eg fortelje at det kan vere bitande kaldt. Eg blei difor glad då ein tidlegare skipskaptein kom ombord med ein gamal parafinvarmar. Han meinte at omnen kunne vere nyttig for å halde kulda ute om kveldane. Det låg stor omtanke i dette tilbodet, så eg takka ja. Men neste morgon vakna eg medan eg høyrde reiaren stod på land og ropa på meg. Då var klokka ti og eg kom meg ut på dekk, mest i svima. Det var i grunnen vanskeleg å samle seg, men etter kvart forstod eg kva som hadde hendt: Eg hadde gløymt å sløkke parafinvarmaren før eg sovna på kvelden. Truleg hadde den brunne opp det meste av surstoffet i lugaren. Det var ei Guds lykke at skipsreiaren kom til skipet sitt akkurat den morgonen, for elles kunne det ha gått rett gale.


== Krigen bryt ut ==
== Krigen bryt ut ==
I åra 1937–38 var eg heime på Longerak og arbeidde på garden. Men på nyåret i 1939 mønstra eg ut som matros på motorskipet ANATINA. Skipet var då heilt nytt og eigd av Marcus Chr. Stray i Kristiansand. Skipet blei sett i fart til Sør-Amerika, Nord-Amerika, Canada og Japan med forskjellig last. Me var i Atlanteren 1. september 1939 då andre verdskrig braut ut. Då Noreg vart angripen 9. april 1940 var me i Kina. Bensin blei lasta på dekk, medan parafin vart plassert i lasteromma. Det var ei eksplosiv og farleg last. Denne frakta me vidare til Thailand, Calcutta og til slutt til Amerika. Ei tid var eg også om bord på [[Det Bergenske Dampskipsselskap|bergensskipet]] D/S POLLUX, med Tørres Tørresen frå Arendal som kaptein. Stort sett frakta me krigsutstyr for Amerika i Atlanteren og til New Foundland. Då Japan angreip den amerikanske flåtebasen Pearl Harbour 7. desember 1941, hugsar eg at president Roosevelt tala på radio. Han fortalde at no var Amerika i krig og det var alvor. Broren min, Gunstein som budde i Michigan på denne tida, verva seg for US Navy og han var om bord på USS BARTON heilt fram til krigens slutt.
I åra 1937–38 var eg heime på Longerak og arbeidde på garden. Men på nyåret i 1939 mønstra eg ut som matros på motorskipet ANATINA. Skipet var då heilt nytt og eigd av Marcus Chr. Stray i Kristiansand. Skipet blei sett i fart til Sør-Amerika, Nord-Amerika, Canada og Japan med forskjellig last. Me var i Atlanteren 1. september 1939 då andre verdskrig braut ut. Då Noreg vart angripen 9. april 1940 var me i Kina. Bensin blei lasta på dekk, medan parafin vart plassert i lasteromma. Det var ei eksplosiv og farleg last. Denne frakta me vidare til Thailand, Calcutta og til slutt til Amerika. Ei tid var eg også om bord på [[Det Bergenske Dampskipsselskap|bergensskipet]] D/S POLLUX, med Tørres Tørresen frå Arendal som kaptein. Stort sett frakta me krigsutstyr for Amerika i Atlanteren og til New Foundland. Då Japan angreip den amerikanske flåtebasen Pearl Harbour 7. desember 1941, hugsar eg at president Roosevelt tala på radio. Han fortalde at no var Amerika i krig og det var alvor. Broren min, [[Gunsten Skomedal (1909&ndash;2004)|Gunstein]] som budde i Michigan på denne tida, verva seg for US Navy og han var om bord på USS BARTON heilt fram til krigens slutt.


== Styrmannskule i New York ==
== Styrmannskule i New York ==
Linje 69: Linje 77:


Først mønstra eg ut som fjerdestyrmann på motorskipet TAMERLANE. Skipet var bygd i 1936 og eigd av [[Wilhelm Wilhelmsen (1839-1910)|Wilhelm Wilhelmsen]] i Tønsberg. Skipet gjekk mest med krigsmateriell og mat over Atlanterhavet. For å verne skipet mot angrep, blei det utstyrt med 4 tommars kanon akterut, 3 tommars kanon forut og 4 antiluftskyts på brua og båtdekket. I tillegg blei det teken ombord 10 skyttarar frå marinen for å handtere kanonane døgnet rundt. Ombord hadde me også ein såkalla torpedodetektor. Oppgåva var å registrere den høgfrekvente propell-lyden til torpedoen og varsle oss, slik at skipet kunne svinge unna. Dette hende to gonger på mi vakt og det var nervepirrande sekund.
Først mønstra eg ut som fjerdestyrmann på motorskipet TAMERLANE. Skipet var bygd i 1936 og eigd av [[Wilhelm Wilhelmsen (1839-1910)|Wilhelm Wilhelmsen]] i Tønsberg. Skipet gjekk mest med krigsmateriell og mat over Atlanterhavet. For å verne skipet mot angrep, blei det utstyrt med 4 tommars kanon akterut, 3 tommars kanon forut og 4 antiluftskyts på brua og båtdekket. I tillegg blei det teken ombord 10 skyttarar frå marinen for å handtere kanonane døgnet rundt. Ombord hadde me også ein såkalla torpedodetektor. Oppgåva var å registrere den høgfrekvente propell-lyden til torpedoen og varsle oss, slik at skipet kunne svinge unna. Dette hende to gonger på mi vakt og det var nervepirrande sekund.
{|
|-valign="top"
|[[Fil:MS Tamerlane.jpg|thumb|340px|I åra 1942–45 seglde Grunde ombord på motorskipet Tamerlane, eigd av Wilhelm Wilhelmsen i Tønsberg.{{byline|Utlånt av familien.}}]]
|[[Fil:Longerak 17 mai 1946.jpg|thumb|320px|I 1946 fekk Grunde Skomedal æra av å halde 17. mai-talen i heimbygda si på Longerak. Her er mange av sambygdingane samla til fest på Grunnlovsdagen. {{byline|Utlånt av familien.}}]]
|}


== Tilbake til Noreg…og ut igjen ==
== Tilbake til Noreg…og ut igjen ==
Linje 78: Linje 91:


Eg fortsette som skipsførar til hausten 1953. Då gjekk eg i land for godt og busette meg i Melbourne. I nærmare 25 år arbeidde eg som skipsagent for [[Wilh. Wilhelmsen (rederi)|Wilhelm Wilhelmsen]]. I dette arbeidet ordna eg med alt som hadde med skipa å gjere frå land. Eg skreiv rapportar, fekk skipsløyve, sende telegram og kontrollerte sikkerheitsutstyret om bord på skipa. Dessutan har eg vore med i det skandinaviske kyrkjerådet i fleire år og hjelpt nykomne emigrantar til Australia. Det har vore eit særs gildt arbeide», avsluttar Grunde Skomedal.
Eg fortsette som skipsførar til hausten 1953. Då gjekk eg i land for godt og busette meg i Melbourne. I nærmare 25 år arbeidde eg som skipsagent for [[Wilh. Wilhelmsen (rederi)|Wilhelm Wilhelmsen]]. I dette arbeidet ordna eg med alt som hadde med skipa å gjere frå land. Eg skreiv rapportar, fekk skipsløyve, sende telegram og kontrollerte sikkerheitsutstyret om bord på skipa. Dessutan har eg vore med i det skandinaviske kyrkjerådet i fleire år og hjelpt nykomne emigrantar til Australia. Det har vore eit særs gildt arbeide», avsluttar Grunde Skomedal.
{|
|-valign="top"
|[[Fil:Grunde og Betzy Skomedal.jpg|thumb|280px|Grunde saman med kona Betzy.{{byline|Utlånt av familien.}}]]
|[[Fil:Grunde J Skomedal, styrmann.jpg|thumb|240px|Grunde Skomedal som styrmann. {{byline|Utlånt av familien.}}]]
|[[Fil:Grunde J Skomedal i 2007.jpg|thumb|220px|Under krigen fekk Grunde Skomedal ei helsing frå prinsesse Märtha og borna Astrid, Ragnhild og Harald. I 1972 møtte han kronprins Harald og kronprinsesse Sonja då dei vitja Melbourne. Då fekk den ti år gamle dottera Annelise Skomedal overrekke blomar til kronprinsparet.{{byline|Margit Vea i ''Sydkorset'' nr. 1 |2007}}]]
|[[Fil:Grunde J Skomedal, Setesdølen.jpg|thumb|200px|Etter krigen fekk Grunde J. Skomedal fleire utmerkingar for sin innsats som krigsseglar. {{byline|Utlånt av avisa ''Setesdølen''.}}]]
|}




{{DEFAULTSORT:Skomedal, Grunde J}}
{{DEFAULTSORT:Skomedal, Grunde J}}
[[Kategori:Personlige minner]]
[[Kategori:Personlige minner]]
[[Kategori:Setesdal og setesdølar]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Kokker]]
[[Kategori:Migrasjon]]
[[kategori:Sjøfolk]]
[[Kategori:Sjøfolk]]
[[kategori:Australia]]
[[Kategori:Krigsseilere]]
[[Kategori:Bygland kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1916]]
[[Kategori:Fødsler i 1916]]
[[Kategori:Dødsfall i 2015]]
[[Kategori:Dødsfall i 2015]]
[[Kategori:Bygland kommune]]
[[Kategori:Australia]]
[[Kategori:Setesdal og setesdølar]]
{{nn}}
{{nn}}