Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra: Forskjell mellom sideversjoner

Det historiske narrativet om 1814, både om hendelsene dette året og forklaringene på hvorfor det som skjedde, har altså medført en sterk vektlegging av det nasjonale nivået. Slike perspektiv har igjen vært båret frem av et historiefag som på 1800-tallet spilte en viktig rolle i det store norske nasjonsbyggingsprosjektet, og der det nasjonale nivået også på 1900-tallet har preget fremstillingene. At det nasjonale og sentralistiske 1814-narrativet har preget fremstillingene om 1814, er i og for seg ikke overraskende. På mange måter er det kanskje heller ikke noe galt i det, men sannsynligvis har det medvirket til at lokale og regionale perspektiv langt på vei har vært fraværende eller i beste fall blitt tildelt en statistrolle i den nasjonale 1814-litteraturen. Samtidig har det dominerende nasjonale perspektivet, slik Elin Myhre har hevdet, trolig hatt konsekvenser for den lokalhistoriske behandlingen av 1814.

En ting som ofte har slått meg med litteraturen om 1814, er at mye av den, med våre dagers øyne, er relativt gammel. Flere av viktige arbeid som fremdeles er sentrale, av historikere som [[Ernst Sars]], [[Yngvar Nielsen]], [[Halvdan Koht]] med flere, ble skrevet i andre halvdel av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. På mange måter var 1814 det store temaet i norsk historieskrivning frem til andre verdenskrig, mens etter 1945 og frem til i dag, har krigen og okkupasjonen i årene 1940-45 vært det store temaet i norsk historie. Det gjelder kanskje i enda større grad om tar et blikk bort fra faghistorien – der det tross alt har blitt gjort en del viktige arbeid etter krigen – og over i bokhandlene (og etter hvert kioskene og andre utsalgssteder) sine bokhyller. Her dominerer bøkene om andre verdenskrig. Kanskje blir året 2014 et unntak, men ut fra bestselgerlistene julen 2013 skal vi kanskje ikke ha for store forventinger. Den eneste 1814-boka som var inne på lista i uke 50, [[Karsten Alnes]]’ ''1814: Miraklenes år'', lå på en sisteplass av de femten bøkene som var med. Foran finner vi blant annet en bok om Quislings hird og en om femmila.

Litteraturen om 1814 er nylig grundig gjennomgått i flere arbeider. [[Odd Arvid Storsveen]] går i den historiografiske innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814 gjennom store deler litteraturen om emnet og peker på sentrale utviklingstrekk, mens [[Ståle Dyrvik]] i boka Året 1814 med et historiografisk grep tar for seg hendelsene dette året.  Med slike ypperlige historiografiske arbeid skal jeg ikke gjenta det som man enkelt finner andre steder, ut over å poengtere at disse arbeidene langt på vei bekrefter inntrykket av at det er det nasjonale narrativet som har dominert i 1814-forskningen. Når det er sagt, er det grunn til å understreke at den nye bibliografien til nasjonalbiblioteket er svært grundig og i fremtiden vil være en viktig inngang til kilder fra og litteratur om 1814. Store deler av den lokalhistoriske bibliografien, er også tatt inn i denne bibliografien.