Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra: Forskjell mellom sideversjoner

En ting som ofte har slått meg med litteraturen om 1814, er at mye av den, med våre dagers øyne, er relativt gammel. Flere av viktige arbeid som fremdeles er sentrale, av historikere som [[Ernst Sars]], [[Yngvar Nielsen]], [[Halvdan Koht]] med flere, ble skrevet i andre halvdel av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. På mange måter var 1814 det store temaet i norsk historieskrivning frem til andre verdenskrig, mens etter 1945 og frem til i dag, har krigen og okkupasjonen i årene 1940-45 vært det store temaet i norsk historie. Det gjelder kanskje i enda større grad om tar et blikk bort fra faghistorien – der det tross alt har blitt gjort en del viktige arbeid etter krigen – og over i bokhandlene (og etter hvert kioskene og andre utsalgssteder) sine bokhyller. Her dominerer bøkene om andre verdenskrig. Kanskje blir året 2014 et unntak, men ut fra bestselgerlistene julen 2013 skal vi kanskje ikke ha for store forventinger. Den eneste 1814-boka som var inne på lista i uke 50, [[Karsten Alnes]]’ ''1814: Miraklenes år'', lå på en sisteplass av de femten bøkene som var med. Foran finner vi blant annet en bok om Quislings hird og en om femmila.<ref>[http://www.bokhandlerforeningen.no/Statistikk/Bestselgerlisten Bokhandlerforeningens statistikk over generell litteratur] (Lest 29. desember 2014).</ref>

Litteraturen om 1814 er nylig grundig gjennomgått i flere arbeider. [[Odd Arvid Storsveen]] går i den historiografiske innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814 gjennom store deler litteraturen om emnet og peker på sentrale utviklingstrekk, mens [[Ståle Dyrvik]] i boka Året 1814 med et historiografisk grep tar for seg hendelsene dette året.<ref>Storsveen, Odd Arvid. «1814- en ny historiografi», innledning til nettressursen ''1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814''. [http://www.nb.no/bibliografi/1814/historiografi.jsf Nasjonalbibliotekets nettsted] (2013) (Lest 20. november 2013). Dyrvik, Ståle. '''Året 1814'''. Oslo 2005. </ref>  Med slike ypperlige historiografiske arbeid skal jeg ikke gjenta det som man enkelt finner andre steder, ut over å poengtere at disse arbeidene langt på vei bekrefter inntrykket av at det er det nasjonale narrativet som har dominert i 1814-forskningen. Når det er sagt, er det grunn til å understreke at den nye bibliografien til nasjonalbiblioteket er svært grundig og i fremtiden vil være en viktig inngang til kilder fra og litteratur om 1814. Store deler av den lokalhistoriske bibliografien, er også tatt inn i denne bibliografien.<ref>[http://www.nb.no/bibliografi/1814/ «1814-bibliografi: Litteratur frå og om 1812-1814»]. Det eneste som ikke er lagt inn, er bøker og artikler som kun omhandler 1808-09, og ikke har noen referanser til 1814.  E-post fra Ruth Hemstad (prosjektleder, Nasjonalbiblioteket) til Knut Sprauten 18. februar 2014 (videresendt til forfatteren 19. februar).</ref>

I oversiktslitteraturen vil vi finne ting som er relevant for det lokale nivået. Det gjelder empiri og eksempler, men særlig gjelder det problemstillinger som med et lokalt utgangspunkt er løftet opp og drøftet på et nasjonalt nivå. Et slikt eksempel er tolkningen av selvstendighetseden og valgene våren 1814. For historikere som Yngvar Nielsen, Halvdan Koht, [[Jens Arup Seip]], [[Knut Mykland]] med flere var et viktig å drøfte hvordan disse prosessene ble oppfattet i samtiden. I dette spørsmålet smeltet på sett og vis det nasjonale og det lokale sammen. Særlig har selvstendighetseden vært diskutert. Alle har stort sett vært enige om at den var et middel for Christian Frederik til å sikre oppslutning om sin politikk, men kan den som Halvdan Koht hevder tolkes som en folkelig tilslutning til selvstendighet? Eller skjedde ble eden avlagt under en form for press som gjør at vi ikke bør legge så stor vekt på den, slik Mykland og Seip mener?  

Et eksempel på den første typen spesialstudier er arbeid som har tatt for seg adressene og fullmaktene fra valgene våren 1814. Her har Yngvar Nielsen, [[Tyco Jæger]], [[Arne Bergsgård]] gjort viktige arbeid.  Et annet eksempel er Jacob Gullbergs hovedoppgave om selvstendighetseden.

Eksempler på den andre typen spesialstudier er hovedoppgavene til Gunnar Bolstad om politisk kultur i Øvre Telemark omkring 1814 og Hanne Flørnes Vandraas om årene 1814-1815 i Nordland.  Her er et mer avgrenset geografisk område tatt som utgangspunkt for det vi kan kalle «case-studier» som videre settes inn i den nasjonale sammenhengen.  

Bibliografien over lokal- og regionalhistorisk litteratur vi nå har fått, gir oss for første gang et samlet innblikk i hva som eksisterer av slik litteratur som angår 1814. Fram til nå har det rett og slett ikke eksistert noen oversikt som det har vært mulig å gå til, og det har dermed ikke vært mulig å ha en egentlig oppfatning av hva som har vært gjort av aktuelle studier på lokalt og regionalt nivå. Flere har imidlertid påpekt at her kan det ligge et «uoppdaget» materiale av stor betydning. Odd Arvid Storsveen har blant annet etterlyst «nærmere forskning omkring den folkelige opplevelsen av begivenhetene både sentralt og lokalt, og endelig forskning i hvordan og hvorfor en fredelig, demokratisk prosess med valg og beslutninger faktisk kunne fungere i et folk som ikke hadde opplevd annet en eneveldige befalinger ovenfra.»  Det er derfor prisverdig at Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) har grepet tak i utfordringen med å lage en bibliografi over den lokalhistoriske 1814-litteraturen i forbindelse med jubileumsåret 2014.

Elin Myhre har utarbeidet den lokalhistoriske bibliografien og skrevet kommentarene til litteraturen i bibliografien. Hun har gjort rede for arbeidet i noen notater.  På grunnlag av disse vil jeg kort si noe om hva som er med – og ikke med – i bibliografien, samt hvilke prinsipper som er lagt til grunn for arbeidet.

I prosjektsøknaden til Norges Forskningsråd var ambisjonsnivået høyt, og målsetningen var å «gjennomføre en fullstendig registrering av det som er utgitt om 1814 på lokalt og regionalt nivå».  Det ble imidlertid raskt gjort en avpassing til prosjektets rammer og ressurser, og man valgte å konsentrere registeringen av lokalhistorisk litteratur til det som befant seg i biblioteket ved Norsk Lokalhistorisk Institutt.  Biblioteket inneholder en omfattende samling av lokal- og regionalhistorisk litteratur på ca. 21000 bind, men er ikke komplett.

Bibliografien er først og fremst en oversikt over lokalhistorisk litteratur, og det bør presiseres at litteratur om 1814 av generell eller «nasjonal» karakter normalt ikke er registrert.  Det er heller ikke litteratur av «akademisk» karakter, som master- og hovedoppgaver, og kildeutgaver som dagbøker og brev fra 1814. Det vil si at man ikke finner referanser til for eksempel Norsk biografisk leksikon eller kildesamlingen Riksforsamlingens forhandlinger. Kildemateriale som er trykket i lokalhistoriske årbøker og lignende, er imidlertid inkludert i bibliografien. For den lokalhistorisk interesserte er det viktig å være klar over disse begrensningene, som sammen med det faktum at NLIs bibliotek ikke er komplett, gjør at det eksisterer interessante fremstillinger som ikke fremgår av bibliografien.  For eksempel er det gjerne skrevet en del om eidsvollsrepresentantene, som ikke er med i bibliografien. Det kan også nevnes at tekster som ble publisert i samtiden, ikke er registrert i bibliografien. For slike kilder bør man se på Anker Nilsens bibliografi over det som ble skrevet i 1814.  

Den lokalhistoriske bibliografien er en nettbibliografi, som finnes på [[lokalhistoriewiki.no:Hovedside|www.lokahistoriewiki.no]]. I juni 2014 inneholder bibliografien 361 registreringer, men det er meningen at bibliografien kan utvides med nye registeringer som alle kan bidra med og legge inn. Den systematiske registeringen som ble gjennomført ved NLI, ble sluttført våren 2013, og siden da har bibliografien kun sporadisk blitt oppdatert. Med jubileumsåret kan vi imidlertid regne med at mye lokal litteratur dukker opp, og forhåpentligvis vil ivrige bidragsytere hjelpe til at slik litteratur raskt blir lagt inn i bibliografien.

Flere, inkludert denne forfatteren, trodde nok i utgangspunktet at det ville være mye spennende å finne i den lokalhistoriske litteraturen. Håpet var at mange hadde fulgt opp Arne Bergsgårds oppfordring til bygdebokforfattere fra 1930-tallet om å få «drege fram det vesle som på nokon måte kan finnast» om politisk liv på bygdene i 1814.  Dessverre viser nok den lokalhistoriske 1814-bibliografien at vi har grunn til å være skuffet. Generelt har «miraklenes år» har satt relativt få spor etter seg i den lokale og regionale litteraturen.  Dermed er det ikke sagt at 1814 er fraværende, og det finnes også interessant materiale som jeg snart kommer tilbake til, men forhåpningene var nok større enn hva resultatet viser.  

{{sitat|dette er tekster som i langt større grad enn de tidligere støtter seg på sekundærlitteraturen og er mindre nyskapende interessant. Uten forkleinelse av noen – men ofte har de preg av pliktløp, skrevet etter en felles mal. Adressen til prins Christian Frederik med underskrifter og valgmenn, men uten kommentarer er en gjenganger.  Unntakene finnes selvsagt.}}