322 662
redigeringer
Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. sep. 2014 kl. 07:46
, 10. sep. 2014→Den nasjonale litteraturen om 1814 og det lokale
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Det finnes også flere spesialstudier som drøfter nærmere det lokale nivået. I vår sammenheng kan vi skille mellom to typer: 1. Studier som sammenligner hendelser og fenomener på lokalt nivå og 2. Studier som tar utgangspunkt i lokale eller regionale dypdykk eller «case». Målsetningen for begge disse typene er likevel også å si noe om det nasjonale nivået. | Det finnes også flere spesialstudier som drøfter nærmere det lokale nivået. I vår sammenheng kan vi skille mellom to typer: 1. Studier som sammenligner hendelser og fenomener på lokalt nivå og 2. Studier som tar utgangspunkt i lokale eller regionale dypdykk eller «case». Målsetningen for begge disse typene er likevel også å si noe om det nasjonale nivået. | ||
Et eksempel på den første typen spesialstudier er arbeid som har tatt for seg adressene og fullmaktene fra valgene våren 1814. Her har Yngvar Nielsen, [[Tyco Jæger]], [[Arne Bergsgård]] gjort viktige arbeid.<ref>Bergsgård, Arne, «Valadressene til Christian Frederik», i ''Historisk tidsskrift'', 33, 1943–1946. Jæger, Tycho C., «Valgene til riksforsamlingen», i ''Historisk tidsskrift'', (3), 1916. Nielsen, Yngvar, ''Christian Frederik og valgene til Eidsvoldsforsamlingen'', Kristiania 1915.</ref> Et annet eksempel er Jacob Gullbergs hovedoppgave om selvstendighetseden.<ref>Gullberg 1986. </ref> | Et eksempel på den første typen spesialstudier er arbeid som har tatt for seg adressene og fullmaktene fra valgene våren 1814. Her har Yngvar Nielsen, [[Tyco Jæger]], [[Arne Bergsgård]] gjort viktige arbeid.<ref>Bergsgård, Arne, «Valadressene til Christian Frederik», i ''Historisk tidsskrift'', 33, 1943–1946. Jæger, Tycho C., [[Bibliografi:Valgene til Riksforsamlingen|«Valgene til riksforsamlingen»]], i ''Historisk tidsskrift'', (3), 1916. Nielsen, Yngvar, ''Christian Frederik og valgene til Eidsvoldsforsamlingen'', Kristiania 1915.</ref> Et annet eksempel er Jacob Gullbergs hovedoppgave om selvstendighetseden.<ref>Gullberg 1986. </ref> | ||
Eksempler på den andre typen spesialstudier er hovedoppgavene til Gunnar Bolstad om politisk kultur i Øvre Telemark omkring 1814 og Hanne Flørnes Vandraas om årene 1814-1815 i Nordland.<ref>Bolstad, Gunnar, ''«Der blev dygtig politisert…» Politisk kulturdannelse i Øvre Telemark rundt 1814'', masteroppgåve i kulturmøte, Høgskulen i Volda 2010. Vandraas, Hanne Flørnes. ''Enige og tro til Dovre faller? En historisk undersøkelse av de politiske hendelsene i Nordland i 1814-1815''. Masteroppgave. Universitetet i Oslo 2008. </ref> Her er et mer avgrenset geografisk område tatt som utgangspunkt for det vi kan kalle «case-studier» som videre settes inn i den nasjonale sammenhengen. | Eksempler på den andre typen spesialstudier er hovedoppgavene til Gunnar Bolstad om politisk kultur i Øvre Telemark omkring 1814 og Hanne Flørnes Vandraas om årene 1814-1815 i Nordland.<ref>Bolstad, Gunnar, ''«Der blev dygtig politisert…» Politisk kulturdannelse i Øvre Telemark rundt 1814'', masteroppgåve i kulturmøte, Høgskulen i Volda 2010. Vandraas, Hanne Flørnes. ''Enige og tro til Dovre faller? En historisk undersøkelse av de politiske hendelsene i Nordland i 1814-1815''. Masteroppgave. Universitetet i Oslo 2008. </ref> Her er et mer avgrenset geografisk område tatt som utgangspunkt for det vi kan kalle «case-studier» som videre settes inn i den nasjonale sammenhengen. | ||
Når det gjelder erindringer og dagbøker samt kilde- og dokumentutgaver, er slike utgivelser gjerne begrunnet i deres nasjonale interesse. Normalt stammer slike fra personer som var sentrale i begivenhetene i 1814. Når det er sagt, kan de naturligvis også ha lokalhistorisk interesse. Det samme gjelder kilde- og dokumentutgaver som tar utgangspunkt i nasjonale begivenheter. Et eksempel på det siste er den viktige utgivelsen av dokumenter fra Riksforsamlingen på Eidsvoll, og særlig bindet med adresser og fullmakter fra riksforsamlingen (bind 2). | Når det gjelder erindringer og dagbøker samt kilde- og dokumentutgaver, er slike utgivelser gjerne begrunnet i deres nasjonale interesse. Normalt stammer slike fra personer som var sentrale i begivenhetene i 1814. Når det er sagt, kan de naturligvis også ha lokalhistorisk interesse. Det samme gjelder kilde- og dokumentutgaver som tar utgangspunkt i nasjonale begivenheter. Et eksempel på det siste er den viktige utgivelsen av dokumenter fra Riksforsamlingen på Eidsvoll, og særlig bindet med adresser og fullmakter fra riksforsamlingen (bind 2). | ||
==Den lokalhistoriske bibliografien== | ==Den lokalhistoriske bibliografien== | ||