Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Adgangstegn 1814.jpg|Adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll, utstedt til Ole Olsen Evenstad fra Stor-Elvdal.}}

''En fyldigere versjon av denne artikkelen er publisert i ''Heimen. Tidsskrift for lokal og regional historie'', nr 3. 2014, bind 51, s 195-207.''

Utarbeidelsen av en lokalhistorisk 1814-bibliografi er et prosjekt som på mange måter burde vært gjort før.<ref>Denne artikkelen er en bearbeidet versjon av en innledning som er skrevet til den lokalhistoriske bibliografien. Takk til Elin Myhre og Knut Sprauten og en anonym fagfelle som har kommentert manuset. </ref> «Alle» har vist at 1814 har blitt behandlet i den lokal- og regionalhistoriske litteraturen, men ingen har visst hva som egentlig eksisterer av lokalhistorisk 1814-litteratur og hva den kan tilføre historiefaget og vår oppfatning av 1814. Nå vet vi langt mer, selv om man med arbeidet som er gjennomført på langt nær er kommet i mål og det utvilsomt fremdeles finnes uoppdagede gullkorn.

Her vil jeg først vise i hvilken grad lokale og regionale perspektiv har vært en del av historiefortellingen om 1814. Deretter vil jeg kort gjøre rede for noen sentrale prinsipper som har ligget til grunn for utarbeidelsen av bibliografien og peke på noen hovedtendenser i materialet som er gjennomgått.  

Litteraturen om 1814 er nylig grundig gjennomgått i flere arbeider. Odd Arvid Storsveen går i den historiografiske innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814 gjennom store deler litteraturen om emnet og peker på sentrale utviklingstrekk, mens Ståle Dyrvik i boka Året 1814 med et historiografisk grep tar for seg hendelsene dette året.<ref>Storsveen, Odd Arvid. «1814- en ny historiografi», innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814. [http://www.nb.no/bibliografi/1814/historiografi.jsf Nasjonalbibliotekets nettsted] [2013] [Lest 20. november 2013]. Dyrvik, Ståle. ''Året 1814''. Oslo 2005. </ref>  Med slike ypperlige historiografiske arbeid skal jeg ikke gjenta det som man enkelt finner andre steder, ut over å poengtere at disse arbeidene langt på vei bekrefter inntrykket av at det er det nasjonale narrativet som har dominert i 1814-forskningen. Når det er sagt, er det grunn til å understreke at den nye bibliografien til Nasjonalbiblioteket er svært grundig og i fremtiden vil være en viktig inngang til kilder fra og litteratur om 1814. Store deler av den lokalhistoriske bibliografien, er også tatt inn i denne bibliografien.<ref>«1814-bibliografi: Litteratur frå og om 1812-1814».  [http://www.nb.no/bibliografi/1814/ Nasjonalbibliotekets nettsted]. Det eneste som ikke er lagt inn, er bøker og artikler som kun omhandler 1808-09, og ikke har noen referanser til 1814. E-post fra Ruth Hemstad (prosjektleder, Nasjonalbiblioteket) til Knut Sprauten 18. februar 2014 (videresendt til forfatteren 19. februar).</ref>  

I oversiktslitteraturen vil vi finne ting som er relevant for det lokale nivået. Det gjelder empiri og eksempler, men særlig gjelder det problemstillinger som med et lokalt utgangspunkt er løftet opp og drøftet på et nasjonalt nivå. Et slikt eksempel er tolkningen av selvstendighetseden og valgene våren 1814. For historikere som Yngvar Nielsen, Halvdan Koht, Jens Arup Seip, Knut Mykland med flere var et viktig å drøfte hvordan disse prosessene ble oppfattet i samtiden. I dette spørsmålet smeltet på sett og vis det nasjonale og det lokale sammen. Særlig har selvstendighetseden vært diskutert. Alle har stort sett vært enige om at den var et middel for Christian Frederik til å sikre oppslutning om sin politikk, men kan den som Halvdan Koht hevder tolkes som en folkelig tilslutning til selvstendighet? Eller skjedde ble eden avlagt under en form for press som gjør at vi ikke bør legge så stor vekt på den, slik Mykland og Seip mener?<ref>For en grundig gjennomgang av spørsmålet om selvstendighetseden i 1814, se Gullberg, Jakob, ''Sjølvstendeeiden i 1814'', hovudfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen 1986.</ref>

I prosjektsøknaden til Norges Forskningsråd var ambisjonsnivået høyt, og målsetningen var å «gjennomføre en fullstendig registrering av det som er utgitt om 1814 på lokalt og regionalt nivå».<ref>Prosjektsøknad. «1814 – historien nedenfra» [Upublisert, 2011]</ref> Det ble imidlertid raskt gjort en avpassing til prosjektets rammer og ressurser, og man valgte å konsentrere registeringen av lokalhistorisk litteratur til det som befant seg i biblioteket ved Norsk Lokalhistorisk Institutt.  Biblioteket inneholder en omfattende samling av lokal- og regionalhistorisk litteratur på ca. 21000 bind, men er ikke komplett.

* Nødsår og krigsår. Om de harde årene 1807-1809. Hungersnød og matoppløp. Krigshandlinger både på Østlandet og langs kysten. Nord-Norge og orientering mot Russland.   

* Soldatminner fra krigene mot Sverige 1808-09 og 1814. Det er blant annet publisert en del soldatbrev og stoff som relaterer seg til krigshandlingene på Østlandet.

* Christian Frederiks reise vinteren 1814. Steder som prinsen besøkte, er ofte omtalt lokalt.  

* Bededag og valg 1814. Adresser og fullmakter med underskrifter er en lett tilgjengelig kilde som ofte er gjengitt, gjerne også som bilde av original. Av og til også noe grundigere behandlet.  

* Eidsvollsmenn og representanter ved det ekstraordinære stortinget høsten 1814.