Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
==Historien om 1814 nedenfra==
==Historien om 1814 nedenfra==
{{thumb|Adgangstegn 1814.jpg|Adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll, utstedt til Ole Olsen Evenstad fra Stor-Elvdal.}}
<onlyinclude>{{thumb|Adgangstegn 1814.jpg|Adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll, utstedt til Ole Olsen Evenstad fra Stor-Elvdal.}}</onlyinclude>
{{TOC right}}
{{TOC right}}
''En fyldigere versjon av denne artikkelen er publisert i ''Heimen. Tidsskrift for lokal og regional historie'', nr 3. 2014, bind 51, s 195-207.''
<onlyinclude>''En fyldigere versjon av denne artikkelen er publisert i ''Heimen. Tidsskrift for lokal og regional historie'', nr 3. 2014, bind 51, s 195-207.''


Utarbeidelsen av en lokalhistorisk 1814-bibliografi er et prosjekt som på mange måter burde vært gjort før.<ref>Denne artikkelen er en bearbeidet versjon av en innledning som er skrevet til den lokalhistoriske bibliografien. Takk til Elin Myhre og Knut Sprauten og en anonym fagfelle som har kommentert manuset. </ref> «Alle» har vist at 1814 har blitt behandlet i den lokal- og regionalhistoriske litteraturen, men ingen har visst hva som egentlig eksisterer av lokalhistorisk 1814-litteratur og hva den kan tilføre historiefaget og vår oppfatning av 1814. Nå vet vi langt mer, selv om man med arbeidet som er gjennomført på langt nær er kommet i mål og det utvilsomt fremdeles finnes uoppdagede gullkorn.
Utarbeidelsen av en lokalhistorisk 1814-bibliografi er et prosjekt som på mange måter burde vært gjort før.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er en bearbeidet versjon av en innledning som er skrevet til den lokalhistoriske bibliografien. Takk til Elin Myhre og Knut Sprauten og en anonym fagfelle som har kommentert manuset. </ref><onlyinclude> «Alle» har vist at 1814 har blitt behandlet i den lokal- og regionalhistoriske litteraturen, men ingen har visst hva som egentlig eksisterer av lokalhistorisk 1814-litteratur og hva den kan tilføre historiefaget og vår oppfatning av 1814. Nå vet vi langt mer, selv om man med arbeidet som er gjennomført på langt nær er kommet i mål og det utvilsomt fremdeles finnes uoppdagede gullkorn.


Her vil jeg først vise i hvilken grad lokale og regionale perspektiv har vært en del av historiefortellingen om 1814. Deretter vil jeg kort gjøre rede for noen sentrale prinsipper som har ligget til grunn for utarbeidelsen av bibliografien og peke på noen hovedtendenser i materialet som er gjennomgått.  
Her vil jeg først vise i hvilken grad lokale og regionale perspektiv har vært en del av historiefortellingen om 1814. Deretter vil jeg kort gjøre rede for noen sentrale prinsipper som har ligget til grunn for utarbeidelsen av bibliografien og peke på noen hovedtendenser i materialet som er gjennomgått.</onlyinclude>


==Den nasjonale litteraturen om 1814 og det lokale ==
==Den nasjonale litteraturen om 1814 og det lokale ==
Linje 30: Linje 30:
Elin Myhre har utarbeidet den lokalhistoriske bibliografien og skrevet kommentarene til litteraturen i bibliografien. Hun har gjort rede for arbeidet i noen notater.<ref>Myhre, Elin. «Statusrapport for bibliografien – 1814 – sett nedenfra». Datert 27.03.2013, og Myhre, Elin. «Artikkel om den kommenterte bibliografien 1814 – Historien sett nedenfra. [upublisert manuskript] 2013. Myhre, Elin «Presentasjon workshop 21. mars 2013» [upublisert]. Det følgende bygger på disse notatene der annet ikke er nevnt.</ref> På grunnlag av disse vil jeg kort si noe om hva som er med – og ikke med – i bibliografien, samt hvilke prinsipper som er lagt til grunn for arbeidet.
Elin Myhre har utarbeidet den lokalhistoriske bibliografien og skrevet kommentarene til litteraturen i bibliografien. Hun har gjort rede for arbeidet i noen notater.<ref>Myhre, Elin. «Statusrapport for bibliografien – 1814 – sett nedenfra». Datert 27.03.2013, og Myhre, Elin. «Artikkel om den kommenterte bibliografien 1814 – Historien sett nedenfra. [upublisert manuskript] 2013. Myhre, Elin «Presentasjon workshop 21. mars 2013» [upublisert]. Det følgende bygger på disse notatene der annet ikke er nevnt.</ref> På grunnlag av disse vil jeg kort si noe om hva som er med – og ikke med – i bibliografien, samt hvilke prinsipper som er lagt til grunn for arbeidet.


I prosjektsøknaden til [[Norges Forskningsråd]] var ambisjonsnivået høyt, og målsetningen var å «gjennomføre en fullstendig registrering av det som er utgitt om 1814 på lokalt og regionalt nivå».<ref>Prosjektsøknad. «1814 – historien nedenfra» [Upublisert, 2011]</ref> Det ble imidlertid raskt gjort en avpassing til prosjektets rammer og ressurser, og man valgte å konsentrere registeringen av lokalhistorisk litteratur til det som befant seg i biblioteket ved Norsk Lokalhistorisk Institutt.  Biblioteket inneholder en omfattende samling av lokal- og regionalhistorisk litteratur på ca. 21000 bind, men er ikke komplett.
I prosjektsøknaden til [[Norges forskningsråd]] var ambisjonsnivået høyt, og målsetningen var å «gjennomføre en fullstendig registrering av det som er utgitt om 1814 på lokalt og regionalt nivå».<ref>Prosjektsøknad. «1814 – historien nedenfra» [Upublisert, 2011]</ref> Det ble imidlertid raskt gjort en avpassing til prosjektets rammer og ressurser, og man valgte å konsentrere registeringen av lokalhistorisk litteratur til det som befant seg i biblioteket ved Norsk Lokalhistorisk Institutt.  Biblioteket inneholder en omfattende samling av lokal- og regionalhistorisk litteratur på ca. 21000 bind, men er ikke komplett.


Den tematiske inngangen til registeringen har med andre ord vært bred, og i utgangspunktet er «alle og alt» som er relevant, blitt registret. Også med hensyn til periodeavgrensning har bibliografien et bredt utgangspunkt, og det er tatt inn relevant litteratur fra årene omkring 1814 i databasen, særlig krigs- og nødsårene fra og med 1807. Fra starten av var det meningen at litteraturen som skulle inn i bibliografien skulle ha et visst omfang, f.eks en artikkel eller bokkapittel. Det viste seg imidlertid at å legge et slikt krav til grunn var vanskelig, og derfor er det også referert til mindre deler av artikler og bøker.
Den tematiske inngangen til registeringen har med andre ord vært bred, og i utgangspunktet er «alle og alt» som er relevant, blitt registret. Også med hensyn til periodeavgrensning har bibliografien et bredt utgangspunkt, og det er tatt inn relevant litteratur fra årene omkring 1814 i databasen, særlig krigs- og nødsårene fra og med 1807. Fra starten av var det meningen at litteraturen som skulle inn i bibliografien skulle ha et visst omfang, f.eks en artikkel eller bokkapittel. Det viste seg imidlertid at å legge et slikt krav til grunn var vanskelig, og derfor er det også referert til mindre deler av artikler og bøker.

Navigasjonsmeny