lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. okt. 2014 kl. 12:12

157 byte lagt til ,  6. okt. 2014
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:
Litteraturen om 1814 har i stor grad vært fokusert på begivenhetene på nasjonalt og sentralt nivå og vi kan godt si at et nasjonalt 1814-narrativ har dominert. Når det er sagt, er det likevel slik at en del av den «nasjonale» litteraturen også omhandler tema som er relevante for lokalhistorien.
Litteraturen om 1814 har i stor grad vært fokusert på begivenhetene på nasjonalt og sentralt nivå og vi kan godt si at et nasjonalt 1814-narrativ har dominert. Når det er sagt, er det likevel slik at en del av den «nasjonale» litteraturen også omhandler tema som er relevante for lokalhistorien.


Litteraturen om 1814 er nylig grundig gjennomgått i flere arbeider. Odd Arvid Storsveen går i den historiografiske innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814 gjennom store deler litteraturen om emnet og peker på sentrale utviklingstrekk, mens Ståle Dyrvik i boka Året 1814 med et historiografisk grep tar for seg hendelsene dette året.<ref>Storsveen, Odd Arvid. «1814- en ny historiografi», innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814. [http://www.nb.no/bibliografi/1814/historiografi.jsf Nasjonalbibliotekets nettsted] [2013] [Lest 20. november 2013]. Dyrvik, Ståle. ''Året 1814''. Oslo 2005. </ref>  Med slike ypperlige historiografiske arbeid skal jeg ikke gjenta det som man enkelt finner andre steder, ut over å poengtere at disse arbeidene langt på vei bekrefter inntrykket av at det er det nasjonale narrativet som har dominert i 1814-forskningen. Når det er sagt, er det grunn til å understreke at den nye bibliografien til Nasjonalbiblioteket er svært grundig og i fremtiden vil være en viktig inngang til kilder fra og litteratur om 1814. Store deler av den lokalhistoriske bibliografien, er også tatt inn i denne bibliografien.<ref>«1814-bibliografi: Litteratur frå og om 1812-1814».  [http://www.nb.no/bibliografi/1814/ Nasjonalbibliotekets nettsted]. Det eneste som ikke er lagt inn, er bøker og artikler som kun omhandler 1808-09, og ikke har noen referanser til 1814. E-post fra Ruth Hemstad (prosjektleder, Nasjonalbiblioteket) til Knut Sprauten 18. februar 2014 (videresendt til forfatteren 19. februar).</ref>  
Litteraturen om 1814 er nylig grundig gjennomgått i flere arbeider. Odd Arvid Storsveen går i den historiografiske innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814 gjennom store deler litteraturen om emnet og peker på sentrale utviklingstrekk, mens Ståle Dyrvik i boka Året 1814 med et historiografisk grep tar for seg hendelsene dette året.<ref>Storsveen, Odd Arvid. «1814- en ny historiografi», innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814. [http://www.nb.no/bibliografi/1814/historiografi.jsf Nasjonalbibliotekets nettsted] [2013] [Lest 20. november 2013]. Dyrvik, Ståle. ''Året 1814''. Oslo 2005. </ref>  Med slike ypperlige historiografiske arbeid skal jeg ikke gjenta det som man enkelt finner andre steder, ut over å poengtere at disse arbeidene langt på vei bekrefter inntrykket av at det er det nasjonale narrativet som har dominert i 1814-forskningen. Når det er sagt, er det grunn til å understreke at den nye bibliografien til [[Nasjonalbiblioteket]] er svært grundig og i fremtiden vil være en viktig inngang til kilder fra og litteratur om 1814. Store deler av den lokalhistoriske bibliografien, er også tatt inn i denne bibliografien.<ref>«1814-bibliografi: Litteratur frå og om 1812-1814».  [http://www.nb.no/bibliografi/1814/ Nasjonalbibliotekets nettsted]. Det eneste som ikke er lagt inn, er bøker og artikler som kun omhandler 1808-09, og ikke har noen referanser til 1814. E-post fra Ruth Hemstad (prosjektleder, Nasjonalbiblioteket) til Knut Sprauten 18. februar 2014 (videresendt til forfatteren 19. februar).</ref>  


Er det likevel deler av den nasjonale 1814- litteraturen som er særlig verd å merke seg fra et regional- og lokalhistorisk perspektiv?  Storsveen deler 1814-litteraturen inn i tre hoveddeler. For det første historiske oversiktsverker, for det andre historiske spesialstudier, og for det tredje erindringer, dagbøker og kilde- og dokumentutgivelser.<ref>Storsveen [2013].</ref>
Er det likevel deler av den nasjonale 1814- litteraturen som er særlig verd å merke seg fra et regional- og lokalhistorisk perspektiv?  Storsveen deler 1814-litteraturen inn i tre hoveddeler. For det første historiske oversiktsverker, for det andre historiske spesialstudier, og for det tredje erindringer, dagbøker og kilde- og dokumentutgivelser.<ref>Storsveen [2013].</ref>
   
   
I oversiktslitteraturen vil vi finne ting som er relevant for det lokale nivået. Det gjelder empiri og eksempler, men særlig gjelder det problemstillinger som med et lokalt utgangspunkt er løftet opp og drøftet på et nasjonalt nivå. Et slikt eksempel er tolkningen av selvstendighetseden og valgene våren 1814. For historikere som Yngvar Nielsen, Halvdan Koht, Jens Arup Seip, Knut Mykland med flere var et viktig å drøfte hvordan disse prosessene ble oppfattet i samtiden. I dette spørsmålet smeltet på sett og vis det nasjonale og det lokale sammen. Særlig har selvstendighetseden vært diskutert. Alle har stort sett vært enige om at den var et middel for Christian Frederik til å sikre oppslutning om sin politikk, men kan den som Halvdan Koht hevder tolkes som en folkelig tilslutning til selvstendighet? Eller skjedde ble eden avlagt under en form for press som gjør at vi ikke bør legge så stor vekt på den, slik Mykland og Seip mener?<ref>For en grundig gjennomgang av spørsmålet om selvstendighetseden i 1814, se Gullberg, Jakob, ''Sjølvstendeeiden i 1814'', hovudfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen 1986.</ref>
I oversiktslitteraturen vil vi finne ting som er relevant for det lokale nivået. Det gjelder empiri og eksempler, men særlig gjelder det problemstillinger som med et lokalt utgangspunkt er løftet opp og drøftet på et nasjonalt nivå. Et slikt eksempel er tolkningen av selvstendighetseden og valgene våren 1814. For historikere som [[Yngvar Nielsen]], [[Halvdan Koht]], [[Jens Arup Seip]], [[Knut Mykland]] med flere var et viktig å drøfte hvordan disse prosessene ble oppfattet i samtiden. I dette spørsmålet smeltet på sett og vis det nasjonale og det lokale sammen. Særlig har selvstendighetseden vært diskutert. Alle har stort sett vært enige om at den var et middel for Christian Frederik til å sikre oppslutning om sin politikk, men kan den som Halvdan Koht hevder tolkes som en folkelig tilslutning til selvstendighet? Eller skjedde ble eden avlagt under en form for press som gjør at vi ikke bør legge så stor vekt på den, slik Mykland og Seip mener?<ref>For en grundig gjennomgang av spørsmålet om selvstendighetseden i 1814, se Gullberg, Jakob, ''Sjølvstendeeiden i 1814'', hovudfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen 1986.</ref>


Det finnes også flere spesialstudier som drøfter nærmere det lokale nivået. I vår sammenheng kan vi skille mellom to typer: 1. Studier som sammenligner hendelser og fenomener på lokalt nivå og 2. Studier som tar utgangspunkt i lokale eller regionale dypdykk eller «case». Målsetningen for begge disse typene er likevel også å si noe om det nasjonale nivået.   
Det finnes også flere spesialstudier som drøfter nærmere det lokale nivået. I vår sammenheng kan vi skille mellom to typer: 1. Studier som sammenligner hendelser og fenomener på lokalt nivå og 2. Studier som tar utgangspunkt i lokale eller regionale dypdykk eller «case». Målsetningen for begge disse typene er likevel også å si noe om det nasjonale nivået.   
Linje 30: Linje 30:
Elin Myhre har utarbeidet den lokalhistoriske bibliografien og skrevet kommentarene til litteraturen i bibliografien. Hun har gjort rede for arbeidet i noen notater.<ref>Myhre, Elin. «Statusrapport for bibliografien – 1814 – sett nedenfra». Datert 27.03.2013, og Myhre, Elin. «Artikkel om den kommenterte bibliografien 1814 – Historien sett nedenfra. [upublisert manuskript] 2013. Myhre, Elin «Presentasjon workshop 21. mars 2013» [upublisert]. Det følgende bygger på disse notatene der annet ikke er nevnt.</ref> På grunnlag av disse vil jeg kort si noe om hva som er med – og ikke med – i bibliografien, samt hvilke prinsipper som er lagt til grunn for arbeidet.
Elin Myhre har utarbeidet den lokalhistoriske bibliografien og skrevet kommentarene til litteraturen i bibliografien. Hun har gjort rede for arbeidet i noen notater.<ref>Myhre, Elin. «Statusrapport for bibliografien – 1814 – sett nedenfra». Datert 27.03.2013, og Myhre, Elin. «Artikkel om den kommenterte bibliografien 1814 – Historien sett nedenfra. [upublisert manuskript] 2013. Myhre, Elin «Presentasjon workshop 21. mars 2013» [upublisert]. Det følgende bygger på disse notatene der annet ikke er nevnt.</ref> På grunnlag av disse vil jeg kort si noe om hva som er med – og ikke med – i bibliografien, samt hvilke prinsipper som er lagt til grunn for arbeidet.


I prosjektsøknaden til Norges Forskningsråd var ambisjonsnivået høyt, og målsetningen var å «gjennomføre en fullstendig registrering av det som er utgitt om 1814 på lokalt og regionalt nivå».<ref>Prosjektsøknad. «1814 – historien nedenfra» [Upublisert, 2011]</ref> Det ble imidlertid raskt gjort en avpassing til prosjektets rammer og ressurser, og man valgte å konsentrere registeringen av lokalhistorisk litteratur til det som befant seg i biblioteket ved Norsk Lokalhistorisk Institutt.  Biblioteket inneholder en omfattende samling av lokal- og regionalhistorisk litteratur på ca. 21000 bind, men er ikke komplett.
I prosjektsøknaden til [[Norges Forskningsråd]] var ambisjonsnivået høyt, og målsetningen var å «gjennomføre en fullstendig registrering av det som er utgitt om 1814 på lokalt og regionalt nivå».<ref>Prosjektsøknad. «1814 – historien nedenfra» [Upublisert, 2011]</ref> Det ble imidlertid raskt gjort en avpassing til prosjektets rammer og ressurser, og man valgte å konsentrere registeringen av lokalhistorisk litteratur til det som befant seg i biblioteket ved Norsk Lokalhistorisk Institutt.  Biblioteket inneholder en omfattende samling av lokal- og regionalhistorisk litteratur på ca. 21000 bind, men er ikke komplett.


Den tematiske inngangen til registeringen har med andre ord vært bred, og i utgangspunktet er «alle og alt» som er relevant, blitt registret. Også med hensyn til periodeavgrensning har bibliografien et bredt utgangspunkt, og det er tatt inn relevant litteratur fra årene omkring 1814 i databasen, særlig krigs- og nødsårene fra og med 1807. Fra starten av var det meningen at litteraturen som skulle inn i bibliografien skulle ha et visst omfang, f.eks en artikkel eller bokkapittel. Det viste seg imidlertid at å legge et slikt krav til grunn var vanskelig, og derfor er det også referert til mindre deler av artikler og bøker.
Den tematiske inngangen til registeringen har med andre ord vært bred, og i utgangspunktet er «alle og alt» som er relevant, blitt registret. Også med hensyn til periodeavgrensning har bibliografien et bredt utgangspunkt, og det er tatt inn relevant litteratur fra årene omkring 1814 i databasen, særlig krigs- og nødsårene fra og med 1807. Fra starten av var det meningen at litteraturen som skulle inn i bibliografien skulle ha et visst omfang, f.eks en artikkel eller bokkapittel. Det viste seg imidlertid at å legge et slikt krav til grunn var vanskelig, og derfor er det også referert til mindre deler av artikler og bøker.
Linje 47: Linje 47:


Det som finnes om 1814 i lokalhistoriske fremstillinger, fordeler seg på noen hovedfelt.<ref>Det følgende etter Myhres notater. Se også Hyvik. Notat. 4/2012. </ref>   
Det som finnes om 1814 i lokalhistoriske fremstillinger, fordeler seg på noen hovedfelt.<ref>Det følgende etter Myhres notater. Se også Hyvik. Notat. 4/2012. </ref>   
* Nødsår og krigsår. Om de harde årene 1807-1809. Hungersnød og matoppløp. Krigshandlinger både på Østlandet og langs kysten. Nord-Norge og orientering mot Russland.   
* [[Nødsår]] og krigsår. Om de harde årene 1807-1809. Hungersnød og matoppløp. Krigshandlinger både på Østlandet og langs kysten. Nord-Norge og orientering mot Russland.   
* Soldatminner fra krigene mot Sverige 1808-09 og 1814. Det er blant annet publisert en del soldatbrev og stoff som relaterer seg til krigshandlingene på Østlandet.
* Soldatminner fra krigene mot Sverige [[Krigen mot Sverige 1808–1809|1808-09]] og [[Krigen mot Sverige 1814|1814]]. Det er blant annet publisert en del soldatbrev og stoff som relaterer seg til krigshandlingene på Østlandet.
* Christian Frederiks reise vinteren 1814. Steder som prinsen besøkte, er ofte omtalt lokalt.  
* [[Christian Frederik]]s reise vinteren 1814. Steder som prinsen besøkte, er ofte omtalt lokalt.  
* Bededag og valg 1814. Adresser og fullmakter med underskrifter er en lett tilgjengelig kilde som ofte er gjengitt, gjerne også som bilde av original. Av og til også noe grundigere behandlet.  
* Bededag og [[Valet til Riksforsamlinga 1814|valg 1814]]. [[Adress og fullmakt|Adresser og fullmakter]] med underskrifter er en lett tilgjengelig kilde som ofte er gjengitt, gjerne også som bilde av original. Av og til også noe grundigere behandlet.  
* Eidsvollsmenn og representanter ved det ekstraordinære stortinget høsten 1814.
* [[Eidsvollsmenn]] og representanter ved det ekstraordinære stortinget høsten 1814.


Ved å gå til den lokalhistoriske litteraturen finner vi altså en del opplysninger om enkelte tema, men disse er ganske avgrensede. Ofte må man også inn i teksten for å se om den virkelig er interessant. Bibliografien tilbyr likevel et nyttig hjelpemiddel i så måte med sine kommentarer.  
Ved å gå til den lokalhistoriske litteraturen finner vi altså en del opplysninger om enkelte tema, men disse er ganske avgrensede. Ofte må man også inn i teksten for å se om den virkelig er interessant. Bibliografien tilbyr likevel et nyttig hjelpemiddel i så måte med sine kommentarer.  
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/526986»