Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 25: Linje 25:
Litteraturen om 1814 er nylig grundig gjennomgått i flere arbeider. [[Odd Arvid Storsveen]] går i den historiografiske innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814 gjennom store deler litteraturen om emnet og peker på sentrale utviklingstrekk, mens [[Ståle Dyrvik]] i boka Året 1814 med et historiografisk grep tar for seg hendelsene dette året.<ref>Storsveen, Odd Arvid. «1814- en ny historiografi», innledning til nettressursen ''1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814''. [http://www.nb.no/bibliografi/1814/historiografi.jsf Nasjonalbibliotekets nettsted] (2013) (Lest 20. november 2013). Dyrvik, Ståle. '''Året 1814'''. Oslo 2005. </ref>  Med slike ypperlige historiografiske arbeid skal jeg ikke gjenta det som man enkelt finner andre steder, ut over å poengtere at disse arbeidene langt på vei bekrefter inntrykket av at det er det nasjonale narrativet som har dominert i 1814-forskningen. Når det er sagt, er det grunn til å understreke at den nye bibliografien til nasjonalbiblioteket er svært grundig og i fremtiden vil være en viktig inngang til kilder fra og litteratur om 1814. Store deler av den lokalhistoriske bibliografien, er også tatt inn i denne bibliografien.<ref>[http://www.nb.no/bibliografi/1814/ «1814-bibliografi: Litteratur frå og om 1812-1814»]. Det eneste som ikke er lagt inn, er bøker og artikler som kun omhandler 1808-09, og ikke har noen referanser til 1814.  E-post fra Ruth Hemstad (prosjektleder, Nasjonalbiblioteket) til Knut Sprauten 18. februar 2014 (videresendt til forfatteren 19. februar).</ref>
Litteraturen om 1814 er nylig grundig gjennomgått i flere arbeider. [[Odd Arvid Storsveen]] går i den historiografiske innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814 gjennom store deler litteraturen om emnet og peker på sentrale utviklingstrekk, mens [[Ståle Dyrvik]] i boka Året 1814 med et historiografisk grep tar for seg hendelsene dette året.<ref>Storsveen, Odd Arvid. «1814- en ny historiografi», innledning til nettressursen ''1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814''. [http://www.nb.no/bibliografi/1814/historiografi.jsf Nasjonalbibliotekets nettsted] (2013) (Lest 20. november 2013). Dyrvik, Ståle. '''Året 1814'''. Oslo 2005. </ref>  Med slike ypperlige historiografiske arbeid skal jeg ikke gjenta det som man enkelt finner andre steder, ut over å poengtere at disse arbeidene langt på vei bekrefter inntrykket av at det er det nasjonale narrativet som har dominert i 1814-forskningen. Når det er sagt, er det grunn til å understreke at den nye bibliografien til nasjonalbiblioteket er svært grundig og i fremtiden vil være en viktig inngang til kilder fra og litteratur om 1814. Store deler av den lokalhistoriske bibliografien, er også tatt inn i denne bibliografien.<ref>[http://www.nb.no/bibliografi/1814/ «1814-bibliografi: Litteratur frå og om 1812-1814»]. Det eneste som ikke er lagt inn, er bøker og artikler som kun omhandler 1808-09, og ikke har noen referanser til 1814.  E-post fra Ruth Hemstad (prosjektleder, Nasjonalbiblioteket) til Knut Sprauten 18. februar 2014 (videresendt til forfatteren 19. februar).</ref>


Er det likevel deler av den nasjonale 1814- litteraturen som er særlig verd å merke seg fra et regional- og lokalhistorisk perspektiv?  Storsveen deler 1814-litteraturen inn i tre hoveddeler. For det første historiske oversiktsverker, for det andre historiske spesialstudier, og for det tredje erindringer, dagbøker og kilde- og dokumentutgivelser.   
Er det likevel deler av den nasjonale 1814- litteraturen som er særlig verd å merke seg fra et regional- og lokalhistorisk perspektiv?  Storsveen deler 1814-litteraturen inn i tre hoveddeler. For det første historiske oversiktsverker, for det andre historiske spesialstudier, og for det tredje erindringer, dagbøker og kilde- og dokumentutgivelser.<ref>Storsveen [2013].</ref>
   
I oversiktslitteraturen vil vi finne ting som er relevant for det lokale nivået. Det gjelder empiri og eksempler, men særlig gjelder det problemstillinger som med et lokalt utgangspunkt er løftet opp og drøftet på et nasjonalt nivå. Et slikt eksempel er tolkningen av selvstendighetseden og valgene våren 1814. For historikere som Yngvar Nielsen, Halvdan Koht, [[Jens Arup Seip]], [[Knut Mykland]] med flere var et viktig å drøfte hvordan disse prosessene ble oppfattet i samtiden. I dette spørsmålet smeltet på sett og vis det nasjonale og det lokale sammen. Særlig har selvstendighetseden vært diskutert. Alle har stort sett vært enige om at den var et middel for Christian Frederik til å sikre oppslutning om sin politikk, men kan den som Halvdan Koht hevder tolkes som en folkelig tilslutning til selvstendighet? Eller skjedde ble eden avlagt under en form for press som gjør at vi ikke bør legge så stor vekt på den, slik Mykland og Seip mener?  
I oversiktslitteraturen vil vi finne ting som er relevant for det lokale nivået. Det gjelder empiri og eksempler, men særlig gjelder det problemstillinger som med et lokalt utgangspunkt er løftet opp og drøftet på et nasjonalt nivå. Et slikt eksempel er tolkningen av selvstendighetseden og valgene våren 1814. For historikere som Yngvar Nielsen, Halvdan Koht, [[Jens Arup Seip]], [[Knut Mykland]] med flere var et viktig å drøfte hvordan disse prosessene ble oppfattet i samtiden. I dette spørsmålet smeltet på sett og vis det nasjonale og det lokale sammen. Særlig har selvstendighetseden vært diskutert. Alle har stort sett vært enige om at den var et middel for Christian Frederik til å sikre oppslutning om sin politikk, men kan den som Halvdan Koht hevder tolkes som en folkelig tilslutning til selvstendighet? Eller skjedde ble eden avlagt under en form for press som gjør at vi ikke bør legge så stor vekt på den, slik Mykland og Seip mener?  


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kjeldearkiv:Historien_om_1814_sett_nedenfra»