322 969
redigeringer
Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. sep. 2014 kl. 07:33
, 10. sep. 2014→Lokale biografier
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
===Lokale biografier=== | ===Lokale biografier=== | ||
Lokalt finner man ganske ofte fremstillinger om lokale eidsvollsmenn. I bibliografien vil den som er interessert, lett kunne finne hva som er skrevet om eidsvollsmennene lokalt. Det mest vanlige er artikler om enkeltrepresentanter eller omtale i bygdebøker, men av og til finner man grundigere fremstillinger, et eksempel er et spesialnummer av ''Biri-Blad'' fra 1995 om eidsvollsmannen [[Anders Lysgaard]].<ref>''Biri-Blad. Lensmann, proprietær og eidsvollsmann – Anders Lysgaard på Svennes''. Spesialnummer av Biri-Blad, nr 14/1995. </ref> Noen steder eksisterer det også årsskrift o.l. som tar for seg eidsvollsmenn fra et distrikt. Et par eksempler på det siste er ''Årsskriftet for Agder historielag'' (1962-63) og Aust-Agder Arv. Årbok for 1963 og 1964 (utgitt 1972).<ref>Noen av artiklene i den siste utgivelsen er bearbeidede versjoner av artikler i den første. </ref> I denne «sjangeren» kan også nevnes Anders Daaes artikkel om eidsvollsmenn og valgforsamlinger i Trøndelag fra 1915.<ref>Daae, Anders. «Trøndelagens Eidsvollsmænd», i ''Trondhjemske samlinger''. Andet bind, andet hefte. [Udgivet for 1914].Trondhjem 1915. </ref> | Lokalt finner man ganske ofte fremstillinger om lokale eidsvollsmenn. I bibliografien vil den som er interessert, lett kunne finne hva som er skrevet om eidsvollsmennene lokalt. Det mest vanlige er artikler om enkeltrepresentanter eller omtale i bygdebøker, men av og til finner man grundigere fremstillinger, et eksempel er et spesialnummer av ''Biri-Blad'' fra 1995 om eidsvollsmannen [[Anders Lysgaard]].<ref>''Biri-Blad. Lensmann, proprietær og eidsvollsmann – Anders Lysgaard på Svennes''. Spesialnummer av Biri-Blad, nr 14/1995. </ref> Noen steder eksisterer det også årsskrift o.l. som tar for seg eidsvollsmenn fra et distrikt. Et par eksempler på det siste er ''Årsskriftet for Agder historielag'' (1962-63) og Aust-Agder Arv. Årbok for 1963 og 1964 (utgitt 1972).<ref>Noen av artiklene i den siste utgivelsen er bearbeidede versjoner av artikler i den første. </ref> I denne «sjangeren» kan også nevnes Anders Daaes artikkel om eidsvollsmenn og valgforsamlinger i Trøndelag fra 1915.<ref>Daae, Anders. [[Bibliografi:Trøndelagens Eidsvoldsmænd|«Trøndelagens Eidsvollsmænd»]], i ''Trondhjemske samlinger''. Andet bind, andet hefte. [Udgivet for 1914].Trondhjem 1915. </ref> | ||
Mange eidsvollsmenn er naturligvis behandlet i nasjonale oppslagsverk, men den lokalhistoriske litteraturen vil i en del tilfeller kunne gi utfyllende informasjon. Dette gjelder kanskje særlig representanter fra allmuen, som i nasjonale verk normalt ikke har vært omfattet med samme interesse som personer som tilhørte eliten. Et eksempel er bonden, tømmermerkeren, felespilleren, rosemaleren og eidsvollsmannen [[Even Torkelsen Lande]] (1758-1833) som møtte for Råbyggelaget på Eidsvoll. Ifølge sorenskriver Andreas Kiørboe skal han ved amtsforsamlingen 23. mars 1814 ha gjort seg «megen Umage for at blive valgt til Repræsentant ved rigsforsamlingen paa Eidsvold samt for at ieg ikke skulde blive valgt». Som man skjønner, eksisterte det allerede på denne tiden et agg, eller trolig mer presist fiendskap, mellom Kiørboe og Lande, noe som hadde sammenheng med sorenskriverens avgjørelser i en odelssak. Uvennskapet sluttet heller ikke ved amtsvalget. Dagen etter amtsforsamlingen sendte Lande på egne og sambygdingers vegne et brev til Christian Frederik for å bli kvitt sorenskriveren, og saken fortsatte i rettssystemet i flere år. Poenget her er at Lande ikke var en underdanig bonde. Som tømmermerker for en kristiansandskjøpmann var han også en viktig mann i bygdene. Underdanig var han for øvrig ikke i den sammenhengen heller, og en stund nektet han å merke tømmer etter en uenighet med kjøpmannen. I det hele synes Lande å være et godt eksempel på bøndenes rettsfølelse og dessuten evne og vilje til å bruke administrative og rettslige kanaler for å fremme sine saker. På Eidsvoll gjorde han imidlertid lite av seg, ut over et usedvanlig engasjement i spørsmålet om brødres odelsrett fremfor eldste sønns døtre. Likevel sendte han også senere brev til Stortinget om saker han mente var viktige.<ref>Aalholm, O. A. «Even Torkelsen Lande», i ''Aust-Agder Arv''. Årbok 1963 og 1964, s. 128-141. </ref> | Mange eidsvollsmenn er naturligvis behandlet i nasjonale oppslagsverk, men den lokalhistoriske litteraturen vil i en del tilfeller kunne gi utfyllende informasjon. Dette gjelder kanskje særlig representanter fra allmuen, som i nasjonale verk normalt ikke har vært omfattet med samme interesse som personer som tilhørte eliten. Et eksempel er bonden, tømmermerkeren, felespilleren, rosemaleren og eidsvollsmannen [[Even Torkelsen Lande]] (1758-1833) som møtte for Råbyggelaget på Eidsvoll. Ifølge sorenskriver Andreas Kiørboe skal han ved amtsforsamlingen 23. mars 1814 ha gjort seg «megen Umage for at blive valgt til Repræsentant ved rigsforsamlingen paa Eidsvold samt for at ieg ikke skulde blive valgt». Som man skjønner, eksisterte det allerede på denne tiden et agg, eller trolig mer presist fiendskap, mellom Kiørboe og Lande, noe som hadde sammenheng med sorenskriverens avgjørelser i en odelssak. Uvennskapet sluttet heller ikke ved amtsvalget. Dagen etter amtsforsamlingen sendte Lande på egne og sambygdingers vegne et brev til Christian Frederik for å bli kvitt sorenskriveren, og saken fortsatte i rettssystemet i flere år. Poenget her er at Lande ikke var en underdanig bonde. Som tømmermerker for en kristiansandskjøpmann var han også en viktig mann i bygdene. Underdanig var han for øvrig ikke i den sammenhengen heller, og en stund nektet han å merke tømmer etter en uenighet med kjøpmannen. I det hele synes Lande å være et godt eksempel på bøndenes rettsfølelse og dessuten evne og vilje til å bruke administrative og rettslige kanaler for å fremme sine saker. På Eidsvoll gjorde han imidlertid lite av seg, ut over et usedvanlig engasjement i spørsmålet om brødres odelsrett fremfor eldste sønns døtre. Likevel sendte han også senere brev til Stortinget om saker han mente var viktige.<ref>Aalholm, O. A. «Even Torkelsen Lande», i ''Aust-Agder Arv''. Årbok 1963 og 1964, s. 128-141. </ref> | ||