Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 51: Linje 51:


==Den lokalhistoriske 1814-litteraturen==
==Den lokalhistoriske 1814-litteraturen==
 
{{thumb|Vefsns adresse 1814.jpg|Adresse og fullmakt fra Vefsn prestegjeld.}}
Flere, inkludert denne forfatteren, trodde nok i utgangspunktet at det ville være mye spennende å finne i den lokalhistoriske litteraturen. Håpet var at mange hadde fulgt opp Arne Bergsgårds oppfordring til bygdebokforfattere fra 1930-tallet om å få «drege fram det vesle som på nokon måte kan finnast» om politisk liv på bygdene i 1814.<ref>Bergsgård, Arne. «Politisk soge i bygdebøkene», i ''Heimen. Tidsskrift utgitt av landslaget for bygde- og byhistorie'' 1934-37. 4. bind, s. 275</ref>  Dessverre viser nok den lokalhistoriske 1814-bibliografien at vi har grunn til å være skuffet. Generelt har «miraklenes år» har satt relativt få spor etter seg i den lokale og regionale litteraturen.  Dermed er det ikke sagt at 1814 er fraværende, og det finnes også interessant materiale som jeg snart kommer tilbake til, men forhåpningene var nok større enn hva resultatet viser.  
Flere, inkludert denne forfatteren, trodde nok i utgangspunktet at det ville være mye spennende å finne i den lokalhistoriske litteraturen. Håpet var at mange hadde fulgt opp Arne Bergsgårds oppfordring til bygdebokforfattere fra 1930-tallet om å få «drege fram det vesle som på nokon måte kan finnast» om politisk liv på bygdene i 1814.<ref>Bergsgård, Arne. «Politisk soge i bygdebøkene», i ''Heimen. Tidsskrift utgitt av landslaget for bygde- og byhistorie'' 1934-37. 4. bind, s. 275</ref>  Dessverre viser nok den lokalhistoriske 1814-bibliografien at vi har grunn til å være skuffet. Generelt har «miraklenes år» har satt relativt få spor etter seg i den lokale og regionale litteraturen.  Dermed er det ikke sagt at 1814 er fraværende, og det finnes også interessant materiale som jeg snart kommer tilbake til, men forhåpningene var nok større enn hva resultatet viser.  
Et generelt trekk ved registeringene i bibliografien er ifølge Elin Myhre at mye er skrevet i forbindelse med jubileumsår. Ikke minst gjelder det hundreårsjubileet i 1914, da det kom ut flere grundige studier. Kvantitativt er likevel de fleste tekstene i bibliografien om 1814 fra etterkrigstiden, men ifølge Myhre synes det imidlertid å være et trekk ved disse at  
Et generelt trekk ved registeringene i bibliografien er ifølge Elin Myhre at mye er skrevet i forbindelse med jubileumsår. Ikke minst gjelder det hundreårsjubileet i 1914, da det kom ut flere grundige studier. Kvantitativt er likevel de fleste tekstene i bibliografien om 1814 fra etterkrigstiden, men ifølge Myhre synes det imidlertid å være et trekk ved disse at