323 414
redigeringer
Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. sep. 2014 kl. 08:01
, 10. sep. 2014→Valg, bededag og spørsmålet om folkelig deltakelse i 1814?
m (Beskyttet «Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra»: Kilde / personlig minne ([edit=sysop] (ubestemt) [move=sysop] (ubestemt))) |
|||
| Linje 87: | Linje 87: | ||
==Valg, bededag og spørsmålet om folkelig deltakelse i 1814?== | ==Valg, bededag og spørsmålet om folkelig deltakelse i 1814?== | ||
{{thumb|Peder Valentin Rosenkilde.jpg|Striden rundt valget av Peder Valentin Rosenkilde har vært et tema for den lokalhistoriske 1814-litteraturen.}} | |||
Prekenen til Smith bringer oss naturlig over til et emne som er interessant i et lokalhistorisk perspektiv, gjennomføringen av bededagen og valgene våren 1814 og hva dette kan fortelle oss om i hvilken grad folket var aktive deltakere i begivenhetene. Dessverre er disse temaene ofte ganske sporadisk behandlet. En tendens er at kjente kilder som adressene er gjengitt uten særlig utfyllende opplysninger.<ref>Myhre, Elin. «Artikkel …» [2013], s. 25. </ref> Det er opplagt at en relativt vanskelig kildesituasjon ofte har lagt begrensninger på lokalhistoriske studier. Likevel finner vi også gullkorn, gjerne slike som gjør nytte av lokalt offentlig eller privat kildemateriale. Felles for disse mer grundige fremstillingene er imidlertid at de ofte omhandler byer, der et noe mer omfattende kildemateriale har vært tilgjengelig. | Prekenen til Smith bringer oss naturlig over til et emne som er interessant i et lokalhistorisk perspektiv, gjennomføringen av bededagen og valgene våren 1814 og hva dette kan fortelle oss om i hvilken grad folket var aktive deltakere i begivenhetene. Dessverre er disse temaene ofte ganske sporadisk behandlet. En tendens er at kjente kilder som adressene er gjengitt uten særlig utfyllende opplysninger.<ref>Myhre, Elin. «Artikkel …» [2013], s. 25. </ref> Det er opplagt at en relativt vanskelig kildesituasjon ofte har lagt begrensninger på lokalhistoriske studier. Likevel finner vi også gullkorn, gjerne slike som gjør nytte av lokalt offentlig eller privat kildemateriale. Felles for disse mer grundige fremstillingene er imidlertid at de ofte omhandler byer, der et noe mer omfattende kildemateriale har vært tilgjengelig. | ||
| Linje 107: | Linje 107: | ||
Også i fra [[Meldal kommune|Meldal]] er det kjent et brev som sognepresten Jacob von der Lippe Parelius sendte ut til sine sognebarn med innkalling til bededagen. Brevet gjør rede for hva som skulle skje på bededagen, og informerte blant annet om valg og avlegging av selvstendighetseden. Det var kun mennene som skulle møte og ingen kvinner, ungdommer eller barn skulle «være tilstede under forretningene». Bøndene i bygda ble pålagt å skaffe skyss til de fire lokale omgangsskolelærerne som skulle gjøre brevet kjent. Vi kan merke oss at Parelius’ innkalling viser en viktig tendens ved gjennomføringen av bededagen lokalt, nemlig rommet for lokale tolkinger og prestens innflytelse i så måte. Parelius tolket i brevet til allmuen Christian Frederiks instruks om at minst en av de to valgmennene skulle være bonde, som at det skulle velges «en af embetsmændene og en anden af bondestanden». Ifølge artikkelforfatteren Einar Leland, skal det ha blitt snakket om dette i bygda før bededagen, og man spurte sorenskriveren [[Anders Rambech]], som skal ha svart dette var feil. Rambech og Parelius kom for øvrig ikke særlig godt overens. Nå endte det med at Meldal valgte en embetsmann og en bonde som valgmenn, men embetsmannen ble Rambech og ikke Parelius.<ref>Leland, Einar. [[Bibliografi:1814 på lokalplanet|«1814 på lokalplanet»]], i ''Meldal historielag. Årsskrift'', 31. i rekka. 1990. En ellers absolutt interessant artikkel lider for øvrig under mangel på referanser, et ikke ukjent fenomen i den lokalhistoriske litteraturen. </ref> Husmannsgutten Rambech hadde fått opplæring hos presten Anders Rambech i Kvikne som også lot protesjeen ta etternavnet hans. På amtsforsamlingen i Søndre Trondhjems amt ble han valgt til Riksforsamlingen i 1814 og han møtte senere ved flere Storting. | Også i fra [[Meldal kommune|Meldal]] er det kjent et brev som sognepresten Jacob von der Lippe Parelius sendte ut til sine sognebarn med innkalling til bededagen. Brevet gjør rede for hva som skulle skje på bededagen, og informerte blant annet om valg og avlegging av selvstendighetseden. Det var kun mennene som skulle møte og ingen kvinner, ungdommer eller barn skulle «være tilstede under forretningene». Bøndene i bygda ble pålagt å skaffe skyss til de fire lokale omgangsskolelærerne som skulle gjøre brevet kjent. Vi kan merke oss at Parelius’ innkalling viser en viktig tendens ved gjennomføringen av bededagen lokalt, nemlig rommet for lokale tolkinger og prestens innflytelse i så måte. Parelius tolket i brevet til allmuen Christian Frederiks instruks om at minst en av de to valgmennene skulle være bonde, som at det skulle velges «en af embetsmændene og en anden af bondestanden». Ifølge artikkelforfatteren Einar Leland, skal det ha blitt snakket om dette i bygda før bededagen, og man spurte sorenskriveren [[Anders Rambech]], som skal ha svart dette var feil. Rambech og Parelius kom for øvrig ikke særlig godt overens. Nå endte det med at Meldal valgte en embetsmann og en bonde som valgmenn, men embetsmannen ble Rambech og ikke Parelius.<ref>Leland, Einar. [[Bibliografi:1814 på lokalplanet|«1814 på lokalplanet»]], i ''Meldal historielag. Årsskrift'', 31. i rekka. 1990. En ellers absolutt interessant artikkel lider for øvrig under mangel på referanser, et ikke ukjent fenomen i den lokalhistoriske litteraturen. </ref> Husmannsgutten Rambech hadde fått opplæring hos presten Anders Rambech i Kvikne som også lot protesjeen ta etternavnet hans. På amtsforsamlingen i Søndre Trondhjems amt ble han valgt til Riksforsamlingen i 1814 og han møtte senere ved flere Storting. | ||
I Nordland har iverksettingen av bededagen og valgene vært tema for diskusjon. Nord-Norge var som kjent ikke representert på Eidsvoll, og spørsmålet har vært stilt hvorfor? Fra lokalhistorisk hold utfordret i 1972 H.O. Wika i ''Årbok for Helgeland'' den tradisjonelle oppfatningen om at dette skyldes den sene postgangen og at mennene var ute på fiske. I stedet hevdet han at valgene ble trenert av sentrale embetsmenn i landsdelen, særlig biskop Krogh og amtmann Elster, som han mener «oppkonstruerte en masse vanskeligheter» i stedet for å gå «helhjertet» inn for å gjennomføre valgene. Motivet mener Wika å finne i at disse embetsmennene ønsket et brudd i forbindelsen med Danmark.<ref>Wika, H. O. [[Bibliografi:Gjorde nordlendingene svensker av seg i 1814?|«Gjorde nordlendingene svensker av seg i 1814?»]] i ''Årbok for Helgeland''. 1971-1972.</ref> Wikas teori ble fart kritisk etter i sømmene og motsagt i samme årsskrift av Ole P. Forsgren allerede året etter,<ref>Forsgren, Ole P.. [[Bibliografi:Året 1814 i Nordland|«Året 1814 i Nordland. En kildehistorisk undersøkelse ved Ole P. Forsgren»]], i ''Årbok for Helgeland'' 1973.</ref> og senere har også Hanne Flørnes Vandraas funnet lite hold i Wikas teori.<ref>Vandraas 2008. </ref> Den må dermed anses som grundig tilbakevist, samtidig som de tradisjonelle forklaringene holder mål. Til tross for dette, må man kunne si at Wikas artikkel, med sine spekulative og konspiratoriske tendenser, har blåst liv til en interessant debatt som har medført grundig dokumentasjon av hvordan det administrative apparatet i Nord-Norge fungerte i 1814. | I Nordland har iverksettingen av bededagen og valgene vært tema for diskusjon. Nord-Norge var som kjent ikke representert på Eidsvoll, og spørsmålet har vært stilt hvorfor? Fra lokalhistorisk hold utfordret i 1972 H.O. Wika i ''Årbok for Helgeland'' den tradisjonelle oppfatningen om at dette skyldes den sene postgangen og at mennene var ute på fiske. I stedet hevdet han at valgene ble trenert av sentrale embetsmenn i landsdelen, særlig biskop Krogh og amtmann Elster, som han mener «oppkonstruerte en masse vanskeligheter» i stedet for å gå «helhjertet» inn for å gjennomføre valgene. Motivet mener Wika å finne i at disse embetsmennene ønsket et brudd i forbindelsen med Danmark.<ref>Wika, H. O. [[Bibliografi:Gjorde nordlendingene svensker av seg i 1814?|«Gjorde nordlendingene svensker av seg i 1814?»]] i ''Årbok for Helgeland''. 1971-1972.</ref> Wikas teori ble fart kritisk etter i sømmene og motsagt i samme årsskrift av Ole P. Forsgren allerede året etter,<ref>Forsgren, Ole P.. [[Bibliografi:Året 1814 i Nordland|«Året 1814 i Nordland. En kildehistorisk undersøkelse ved Ole P. Forsgren»]], i ''Årbok for Helgeland'' 1973.</ref> og senere har også Hanne Flørnes Vandraas funnet lite hold i Wikas teori.<ref>Vandraas 2008. </ref> Den må dermed anses som grundig tilbakevist, samtidig som de tradisjonelle forklaringene holder mål. Til tross for dette, må man kunne si at Wikas artikkel, med sine spekulative og konspiratoriske tendenser, har blåst liv til en interessant debatt som har medført grundig dokumentasjon av hvordan det administrative apparatet i Nord-Norge fungerte i 1814. | ||
==Valgene til Det overordentlige stortinget høsten 1814== | ==Valgene til Det overordentlige stortinget høsten 1814== | ||