Kjeldearkiv:Horgen i Nedre Eiker (Eikerminne 1949): Forskjell mellom sideversjoner

Det går en gammel kongsvei inn gjennom landet fra Drammen til Kongsberg. Halvveis følger den vassdraget, og i gammel tid da strøket var skogkledt, kunne man klarere enn nå se at det var er dalføre man drog igjennom. Oppe i liene lå der små bruk og store gårder, og nede i dalbu en skummet elva i stryk og fosser, eller den gled bedagelig og verdig som en liten flod. Således stilnet den i strømmen helt fra Stegla til Temte i Eikerbygda, og den bar lenge navnet Sandsfjorden på denne strekningen. En gammel gård har 1igget og speilet seg i vannflaten. Det er Horgen nesten på grenseskillet mellom det nåværende Nedre og Øvre Eiker. Fra storveien som nå går dypt under gården, merker man seg ikke noe særlig, og mengder av turister suser daglig forbi her uten å ha tanke for de mørke husene som ligger oppe på bakken. Vi er også bare tilfeldige turister, men er stanset av den vakre utsikten. Vi klatrer opp bakken og står med ett inne på tunet på en eiendommelig, gammel gård. En rad av tømmerbrune hus ligger her. Tunet er langstrakt som en gate nesten, men lunt innrammet av svære trær og av hus. I bakken på sørsida av gården står yngre epletrær i sirlige rekker. Utsynet her oppe fra er rett og slett strålende. Fra storveiens trafikk lyder bare en dov dur opp mot gården, som et fjernt akkompagnement fra moderne tid til den melodien som synger imot en for hvert steg. Stirrer vi gjennom de grønne rutene i gammel-stua, ser vi landskapet forvridd og underlig, men fra kjøkkenglasset i nystua fanger blikket inn horisonten fra Jonsknuten og Skrim til Holtefjella, Ryggkollen. I den sparsomme litteratur om Eikerbygdene finner vi ikke meget å lese om gården Horgens historie. «Den Røde Bok» gir oss bekref -