Kjeldearkiv:Husmannsvesenet i lover og forordninger: Forskjell mellom sideversjoner

m
testing
(testing)
m (testing)
Linje 1: Linje 1:
Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) har samlet sentrale lover og forordninger som omhandler husmannsvesenet. Samlingen tangerer flere temafelt innen historie, deriblant skiftevesen, beskatning, leilendingsvesenet og økonomisk aktivitet og viser at det var lokale variasjoner. Arbeidet ble påbegynt av Liv Marthinsen og Harald Winge. Samlingen er blitt mer omfattende enn opprinnelig tenkt. Den rommer ikke bare rene lover og forordninger, men også andre bestemmelser fra myndighetene som forteller om husmennenes økonomiske og juridiske stilling. Bestemmelser som gjelder strandsittere er også inkludert. NLI tar gjerne i mot tilbakemeldinger om annet kildemateriale som bør være med. Samlingen er i hovedsak basert på trykte kilder, men med noen unntak. Disse er et tilfeldig utvalg av utrykte kilder. Tittellinjene har fått dagens språkform, og ordforklaringer er merket med hakeparentes []. […] betyr at noe er sløyfet fordi det anses som irrelevant stoff. Lovgivingen ble tilrettelagt for nett av Ragnhild Hutchinson.
Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) har samlet <onlyinclude>'''[[sentrale lover og forordninger som omhandler husmannsvesenet]]'''. Samlingen tangerer flere temafelt innen historie, deriblant skiftevesen, beskatning, leilendingsvesenet og økonomisk aktivitet og viser at det var lokale variasjoner. Arbeidet ble påbegynt av Liv Marthinsen og Harald Winge. Samlingen er blitt mer omfattende enn opprinnelig tenkt. Den rommer ikke bare rene lover og forordninger, men også andre bestemmelser fra myndighetene som forteller om husmennenes økonomiske og juridiske stilling. Bestemmelser som gjelder strandsittere er også inkludert. NLI tar gjerne i mot tilbakemeldinger om annet kildemateriale som bør være med. Samlingen er i hovedsak basert på trykte kilder, men med noen unntak. Disse er et tilfeldig utvalg av utrykte kilder. Tittellinjene har fått dagens språkform, og ordforklaringer er merket med hakeparentes []. […] betyr at noe er sløyfet fordi det anses som irrelevant stoff. Lovgivingen ble tilrettelagt for nett av Ragnhild Hutchinson.</onlyinclude>


NLI har brukt følgende kilder i arbeidet med lovene og forordningene.  
NLI har brukt følgende kilder i arbeidet med lovene og forordningene.  
Linje 8: Linje 8:
[Cfr. Frr.29.April 1752 og 29 Juni 1792]
[Cfr. Frr.29.April 1752 og 29 Juni 1792]


Gr. <onlyinclude>Da endeel Bønder ikke vil give de Huusmænd, som de antage til at beboe deres
Gr. Da endeel Bønder ikke vil give de Huusmænd, som de antage til at beboe deres
Huuse eller dyrke eller oprydde deres Jorder, Fæste- eller Bygselseddel efter Loven, men
Huuse eller dyrke eller oprydde deres Jorder, Fæste- eller Bygselseddel efter Loven, men
Huusmanden maa nøies med Bondens mundtlige Løfte, at han efter Landets Viis sin Livstid
Huusmanden maa nøies med Bondens mundtlige Løfte, at han efter Landets Viis sin Livstid
Linje 18: Linje 18:
Odelsbønder, som nogle af deres Huse eller Jorder til saadanne Huusmænd enten have
Odelsbønder, som nogle af deres Huse eller Jorder til saadanne Huusmænd enten have
overladt eller i Fremtiden overlade, skal derpaa meddele Huusmanden en Fæste- eller
overladt eller i Fremtiden overlade, skal derpaa meddele Huusmanden en Fæste- eller
Bygselseddel ved Dag og Datum samt paa det i Frd. 23 Jan 1719 anordnede stemplet</onlyinclude>
Bygselseddel ved Dag og Datum samt paa det i Frd. 23 Jan 1719 anordnede stemplet
Papiir,<fn=”2”>[Cfr. L. 9 Aug. 1839 §§ 4 og 29]</fn> uden nogen Skriverpenge derfor at
Papiir,<fn=”2”>[Cfr. L. 9 Aug. 1839 §§ 4 og 29]</fn> uden nogen Skriverpenge derfor at
tage, hvilken Bygselseddel skal lyde paa Huusmandens Livstid og paa hans Hustrues efter
tage, hvilken Bygselseddel skal lyde paa Huusmandens Livstid og paa hans Hustrues efter