Kjeldearkiv:Johannes i smia: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Johannes i smia (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. nov. 2009 kl. 19:18

396 byte lagt til , 15. nov. 2009

m

ingen redigeringsforklaring

Anne Gallefos Wollertsen

538

redigeringer

@@ Linje 79: / Linje 79: @@
 ''Men da gjømte jeg meg under sengefellen. Jeg turde ikke stå ansikt til ansikt med sjølveste [[Gamle-Erik]]'', sa Berhard da han fortalte denne historia.
-Eldgamle folk hadde sett gaupa hoppe over [http://www.eiker.org/Artikler/Kultur_media/Lokalhistorisk%20arkiv%20og%20bibliotek/stedsnavn.html "gaupehoppet"] . Dette skaret ligger ved Vrangen, et stort skogsvann. [[Doktor Kamstrup]] bestemte at en vei skulle bygges opp dit. Han var pengefyrste, en av Eikers rikeste menn. Han eide [[Killingrud Gods]] med 16 000 mål skog, og omtrent like mye jord.
+Eldgamle folk hadde sett gaupa hoppe over [http://www.eiker.org/Artikler/Kultur_media/Lokalhistorisk%20arkiv%20og%20bibliotek/stedsnavn.html "gaupehoppet"] . Dette skaret ligger ved Vrangen, et stort skogsvann.  [http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Landbruk/killingrud%20gods.htm Dr. Kamstrup] bestemte at en vei skulle bygges opp dit. Han var pengefyrste, en av Eikers rikeste menn. Han eide [[Killingrud Gods]] med 16 000 mål skog, og omtrent like mye jord.
 Kamstrup'en hadde reservert fast plass på første benk i kirka. Jeg husker ham så vidt fra mine tidligste år. Han skulle ha rideveg inn til Vrangen for at de fine vennene hans kunne besøke [[Kamstruphytta]], uten å måtte trave i ulendet. Men årene gikk, og Kamstrup'en havnet i økonomisk ulende. Han ble lut fattig, og måtte bite i det sure eplet. Ja, verden kan også væra nådeløs mot rikfolk.
@@ Linje 91: / Linje 91: @@
 To svensker kom til Solbergelva. Begge het [[Jonsson]]. De var steinhoggere og reinhårige karer. Snart lød feilselsangen langes [[Solbergåsene]], fra [[Bærskaug]] til [[Ulverud]]. [[Jonsefjellet]] fikk sitt navn etter disse svenskene.
-I [[Ulverudbruddet]] utvant de den lyse [[granitten]], som ble en gjev handelsvare over hele Norge. Omsetningen fikk rakettstart. Syretårnet på [[Rjukan Salpeterfabrikk]] ble bygget av Ulverud-granitt. Det ble utviklet betydelig lektertrafikk med steinblokker fra [[Aaserudverkets]] brygge. Lasskjørere fraktet tonnevis ned til dampbåtene og transporterte en masse granitt rundt i distriktet. Steinfundamentene og brukarene til Mjøndalen Bru kommer også fra Ulverudbruddet.
+I [http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd.htm Ulverudbruddet] utvant de den lyse [[granitten]], som ble en gjev handelsvare over hele Norge. Omsetningen fikk rakettstart. [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Skolevesen/syretaarn_killingrud.html Syretårnet] på [[Rjukan Salpeterfabrikk]] ble bygget av Ulverud-granitt. Det ble utviklet betydelig lektertrafikk med steinblokker fra [http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Prosjekter/K-2009/MaanedensTema/2009-04-02-AaserudTeglverk.html Aaserudverkets] brygge. Lasskjørere fraktet tonnevis ned til dampbåtene og transporterte en masse granitt rundt i distriktet. Steinfundamentene og brukarene til [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/mjondalsbrua.htm Mjøndalen Bru] kommer også fra Ulverudbruddet.
 Under stordrifta var omkring femti hoggere i arbeid. De jobbet dag og natt. I mørket funklet parafinlyktene med rødlig flamme og kastet trollskygger i steinbruddet. Hoggerne gjorde store penger. Karer som [[Hans Jansen|Hans]] og [[Johan Jansen]], og [[Gamle-Bye'n]] var navngjetne. Nesten alle hoggerne var innfødte Solbergelvinger. Deres kjennetegn var frynset [[busserull]], arrete skinnbukser og fettlærstøvler med jernbeslåtte såler. De var virkelige mestere i faget. Arbeidet med djupe hull ble gjerne utført slik at en mann holdt boret, mens to mann slo med [[feiselen]], annen hver gang. Den galante rytmen fra oppsangeren og slagklangen hørtes vidt omkring. Hoggerne tøyde seg bakover med feiselen og henta slagkraft helt fra korsryggen. Så dengte de på og bommet aldri.