Kjeldearkiv:Johannes i smia: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(lagt bilde inn i infoboksen, dette ser lite ut nå, men vil endres etter oppgradering)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 23: Linje 23:
«Jo, jeg kan fortelle noen minner,» sier han og smiler lunt i skjeggestubbene. Nevene er krokete, bena er enda verre. Livslysten og humøret er sprudlende. [[Spyttebakke]]n  titter fram under sengekanten.
«Jo, jeg kan fortelle noen minner,» sier han og smiler lunt i skjeggestubbene. Nevene er krokete, bena er enda verre. Livslysten og humøret er sprudlende. [[Spyttebakke]]n  titter fram under sengekanten.


{{sitat|Jeg husker en av de skikkelige originalene her ute i "Elva". Det var en gammel småbruker. Støtt gikk han til slakteriet i [[Drammen]] og hentet sekker med sauehoder. Hjemover var han blindpassasjer på elvebåten [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/trafikken%20pa%20elva.htm Snapp]. Denne gubben var så fryktelig sparsommelig. Han satt oppe i stua si og flådde skinnet av sauehodene. Særskilt var han ute etter det harske fettet. Av det stekte han vafler og pannekaker - etter egen oppskrift. Fluene krydde som kaffegrut i veslestua - den var deres bikube. Da gubben gikk i bygda, hørte vi det på fluesvermen. Da han stanset syntes han midt inni. Det sto en fluevegg etter ham helt fra kjøkkendøra. De var store som humler og blinket i grønt. Han hadde vanskelig for å komme innpå folk.
{{sitat|Jeg husker en av de skikkelige originalene her ute i "Elva". Det var en gammel småbruker. Støtt gikk han til slakteriet i [[Drammen]] og hentet sekker med sauehoder. Hjemover var han blindpassasjer på elvebåten [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/trafikken%20pa%20elva.htm Snap]. Denne gubben var så fryktelig sparsommelig. Han satt oppe i stua si og flådde skinnet av sauehodene. Særskilt var han ute etter det harske fettet. Av det stekte han vafler og pannekaker - etter egen oppskrift. Fluene krydde som kaffegrut i veslestua - den var deres bikube. Da gubben gikk i bygda, hørte vi det på fluesvermen. Da han stanset syntes han midt inni. Det sto en fluevegg etter ham helt fra kjøkkendøra. De var store som humler og blinket i grønt. Han hadde vanskelig for å komme innpå folk.


Ei tid begynte naboene å høre slike merkelige lyder fra den gisne låven til gubben. Det pep, gnislet og dunket. De gikk og undret seg over dette.
Ei tid begynte naboene å høre slike merkelige lyder fra den gisne låven til gubben. Det pep, gnislet og dunket. De gikk og undret seg over dette.
Skribenter
2 445

redigeringer