Skribenter
2 445
redigeringer
Kjeldearkiv:Johannes i smia: Forskjell mellom sideversjoner
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 109: | Linje 109: | ||
To svensker kom til Solbergelva. Begge het [[Jonsson]]. De var steinhoggere og reinhårige karer. Snart lød feilselsangen langes [[Solbergåsene]], fra [[Bærskaug]] til [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]]. Jonsefjellet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd_jonsebrottet.htm </ref> fikk sitt navn etter disse svenskene. | To svensker kom til Solbergelva. Begge het [[Jonsson]]. De var steinhoggere og reinhårige karer. Snart lød feilselsangen langes [[Solbergåsene]], fra [[Bærskaug]] til [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]]. Jonsefjellet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd_jonsebrottet.htm </ref> fikk sitt navn etter disse svenskene. | ||
I Ulverudbruddet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd.htm Ulverudbruddet</ref> utvant de den lyse [[granitten]], som ble en gjev handelsvare over hele Norge. Omsetningen fikk rakettstart. Syretårnet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Skolevesen/syretaarn_killingrud.html </ref> på [[Rjukan Salpeterfabrikk]] ble bygget av Ulverud-granitt. Det ble utviklet betydelig lektertrafikk med steinblokker fra Aaserudverkets <ref>http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Prosjekter/K-2009/MaanedensTema/2009-04-02-AaserudTeglverk.html </ref> brygge. Lasskjørere fraktet tonnevis ned til dampbåtene og transporterte en masse granitt rundt i distriktet. Steinfundamentene og brukarene til Mjøndalen Bru <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/mjondalsbrua.htm </ref> kommer også fra Ulverudbruddet. | I Ulverudbruddet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd.htm Ulverudbruddet</ref> utvant de den lyse [[granitten]], som ble en gjev handelsvare over hele Norge. Omsetningen fikk rakettstart. Syretårnet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Skolevesen/syretaarn_killingrud.html </ref> på [[Rjukan Salpeterfabrikk]] ble bygget av Ulverud-granitt. Det ble utviklet betydelig lektertrafikk med steinblokker fra Aaserudverkets <ref>http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Prosjekter/K-2009/MaanedensTema/2009-04-02-AaserudTeglverk.html </ref> brygge. Lasskjørere fraktet tonnevis ned til dampbåtene og transporterte en masse granitt rundt i distriktet. Steinfundamentene og brukarene til [[Mjøndalsbrua|Mjøndalen Bru]] <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/mjondalsbrua.htm </ref> kommer også fra Ulverudbruddet. | ||
Under stordrifta var omkring femti hoggere i arbeid. De jobbet dag og natt. I mørket funklet parafinlyktene med rødlig flamme og kastet trollskygger i steinbruddet. Hoggerne gjorde store penger. Karer som [[Hans Jansen|Hans]] og [[Johan Jansen]], og [[Gamle-Bye'n]] var navngjetne. Nesten alle hoggerne var innfødte Solbergelvinger. Deres kjennetegn var frynset [[busserull]], arrete skinnbukser og fettlærstøvler med jernbeslåtte såler. De var virkelige mestere i faget. Arbeidet med djupe hull ble gjerne utført slik at en mann holdt boret, mens to mann slo med [[feiselen]], annen hver gang. Den galante rytmen fra oppsangeren og slagklangen hørtes vidt omkring. Hoggerne tøyde seg bakover med feiselen og henta slagkraft helt fra korsryggen. Så dengte de på og bommet aldri. | Under stordrifta var omkring femti hoggere i arbeid. De jobbet dag og natt. I mørket funklet parafinlyktene med rødlig flamme og kastet trollskygger i steinbruddet. Hoggerne gjorde store penger. Karer som [[Hans Jansen|Hans]] og [[Johan Jansen]], og [[Gamle-Bye'n]] var navngjetne. Nesten alle hoggerne var innfødte Solbergelvinger. Deres kjennetegn var frynset [[busserull]], arrete skinnbukser og fettlærstøvler med jernbeslåtte såler. De var virkelige mestere i faget. Arbeidet med djupe hull ble gjerne utført slik at en mann holdt boret, mens to mann slo med [[feiselen]], annen hver gang. Den galante rytmen fra oppsangeren og slagklangen hørtes vidt omkring. Hoggerne tøyde seg bakover med feiselen og henta slagkraft helt fra korsryggen. Så dengte de på og bommet aldri. | ||