Skribenter
2 445
redigeringer
Kjeldearkiv:Johannes i smia: Forskjell mellom sideversjoner
m
Lenke
m (Lenke) |
m (Lenke) |
||
| Linje 107: | Linje 107: | ||
Rømlinger lusket ofte omkring i uvegsomme trakter. I [[1926]] ble hele [[Norge]] rystet av det velkjente lensmannsmordet. Straks etter at mordene var begått, satt en av gjernings-mennene på sengekanten til gamle [[Anette Aserud]] her i "Elva". Det var grytidlig og han ba om mat og drikke. Mannen var i trettiårsalderen og snakket svensk. Han fortalte at han søkte arbeid her i trakten, men hadde mistet sine sparepenger. Anette trodde på historien og syntes synd på ham. Siden fikk hun vite at det var [[Østa-Linas]] pojk, lensmanns-morderen. | Rømlinger lusket ofte omkring i uvegsomme trakter. I [[1926]] ble hele [[Norge]] rystet av det velkjente lensmannsmordet. Straks etter at mordene var begått, satt en av gjernings-mennene på sengekanten til gamle [[Anette Aserud]] her i "Elva". Det var grytidlig og han ba om mat og drikke. Mannen var i trettiårsalderen og snakket svensk. Han fortalte at han søkte arbeid her i trakten, men hadde mistet sine sparepenger. Anette trodde på historien og syntes synd på ham. Siden fikk hun vite at det var [[Østa-Linas]] pojk, lensmanns-morderen. | ||
To svensker kom til Solbergelva. Begge het [[Jonsson]]. De var steinhoggere og reinhårige karer. Snart lød feilselsangen langes [[Solbergåsene]], fra [[Bærskaug]] til [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]]. Jonsefjellet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd_jonsebrottet.htm </ref> fikk sitt navn etter disse svenskene. | To svensker kom til Solbergelva. Begge het [[Jonsson]]. De var steinhoggere og reinhårige karer. Snart lød feilselsangen langes [[Solbergåsen (Nedre Eiker)|Solbergåsene]], fra [[Bærskaug]] til [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]]. Jonsefjellet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd_jonsebrottet.htm </ref> fikk sitt navn etter disse svenskene. | ||
I Ulverudbruddet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd.htm Ulverudbruddet</ref> utvant de den lyse [[granitten]], som ble en gjev handelsvare over hele Norge. Omsetningen fikk rakettstart. Syretårnet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Skolevesen/syretaarn_killingrud.html </ref> på [[Rjukan Salpeterfabrikk]] ble bygget av Ulverud-granitt. Det ble utviklet betydelig lektertrafikk med steinblokker fra Aaserudverkets <ref>http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Prosjekter/K-2009/MaanedensTema/2009-04-02-AaserudTeglverk.html </ref> brygge. Lasskjørere fraktet tonnevis ned til dampbåtene og transporterte en masse granitt rundt i distriktet. Steinfundamentene og brukarene til [[Mjøndalsbrua|Mjøndalen Bru]] <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/mjondalsbrua.htm </ref> kommer også fra Ulverudbruddet. | I Ulverudbruddet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd.htm Ulverudbruddet</ref> utvant de den lyse [[granitten]], som ble en gjev handelsvare over hele Norge. Omsetningen fikk rakettstart. Syretårnet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Skolevesen/syretaarn_killingrud.html </ref> på [[Rjukan Salpeterfabrikk]] ble bygget av Ulverud-granitt. Det ble utviklet betydelig lektertrafikk med steinblokker fra Aaserudverkets <ref>http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Prosjekter/K-2009/MaanedensTema/2009-04-02-AaserudTeglverk.html </ref> brygge. Lasskjørere fraktet tonnevis ned til dampbåtene og transporterte en masse granitt rundt i distriktet. Steinfundamentene og brukarene til [[Mjøndalsbrua|Mjøndalen Bru]] <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/mjondalsbrua.htm </ref> kommer også fra Ulverudbruddet. | ||