Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
Kjeldearkiv:Johannes i smia: Forskjell mellom sideversjoner
m
prøver å få bilde inn i onlyinclude
m (<noinclude> rundt fotnoter) |
m (prøver å få bilde inn i onlyinclude) |
||
| Linje 109: | Linje 109: | ||
To svensker kom til Solbergelva. Begge het [[Jonsson]]. De var steinhoggere og reinhårige karer. Snart lød feilselsangen langes [[Solbergåsen (Nedre Eiker)|Solbergåsene]], fra [[Bærskaug]] til [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]]. Jonsefjellet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd_jonsebrottet.htm </ref> fikk sitt navn etter disse svenskene. | To svensker kom til Solbergelva. Begge het [[Jonsson]]. De var steinhoggere og reinhårige karer. Snart lød feilselsangen langes [[Solbergåsen (Nedre Eiker)|Solbergåsene]], fra [[Bærskaug]] til [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]]. Jonsefjellet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd_jonsebrottet.htm </ref> fikk sitt navn etter disse svenskene. | ||
I Ulverudbruddet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd.htm Ulverudbruddet</ref> utvant de den lyse [[granitten]], som ble en gjev handelsvare over hele Norge. Omsetningen fikk rakettstart. Syretårnet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Skolevesen/syretaarn_killingrud.html </ref> på [[Rjukan Salpeterfabrikk]] ble bygget av Ulverud-granitt. Det ble utviklet betydelig lektertrafikk med steinblokker fra Aaserudverkets <ref>http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Prosjekter/K-2009/MaanedensTema/2009-04-02-AaserudTeglverk.html </ref> brygge. Lasskjørere fraktet tonnevis ned til dampbåtene og transporterte en masse granitt rundt i distriktet. Steinfundamentene og brukarene til [[Mjøndalsbrua|Mjøndalen Bru]] <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/mjondalsbrua.htm </ref> kommer også fra Ulverudbruddet. | {{thumb|Smia.jpg|Smia etter et maleri av Martin Nilsen 1942. /Eiker Arkiv}} | ||
I Ulverudbruddet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd.htm Ulverudbruddet</ref> utvant de den lyse [[granitten]], som ble en gjev handelsvare over hele Norge. Omsetningen fikk rakettstart. Syretårnet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Skolevesen/syretaarn_killingrud.html </ref> på [[Rjukan Salpeterfabrikk]] ble bygget av Ulverud-granitt. Det ble utviklet betydelig lektertrafikk med steinblokker fra Aaserudverkets <ref>http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Prosjekter/K-2009/MaanedensTema/2009-04-02-AaserudTeglverk.html </ref> brygge. Lasskjørere fraktet tonnevis ned til dampbåtene og transporterte en masse granitt rundt i distriktet. Steinfundamentene og brukarene til [[Mjøndalsbrua|Mjøndalen Bru]] <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/mjondalsbrua.htm </ref> kommer også fra [[Ulverudbruddet]]. | |||
Under stordrifta var omkring femti hoggere i arbeid. De jobbet dag og natt. I mørket funklet parafinlyktene med rødlig flamme og kastet trollskygger i steinbruddet. Hoggerne gjorde store penger. Karer som [[Hans Jansen|Hans]] og [[Johan Jansen]], og [[Gamle-Bye'n]] var navngjetne. Nesten alle hoggerne var innfødte Solbergelvinger. Deres kjennetegn var frynset [[busserull]], arrete skinnbukser og fettlærstøvler med jernbeslåtte såler. De var virkelige mestere i faget. Arbeidet med djupe hull ble gjerne utført slik at en mann holdt boret, mens to mann slo med [[feiselen]], annen hver gang. Den galante rytmen fra oppsangeren og slagklangen hørtes vidt omkring. Hoggerne tøyde seg bakover med feiselen og henta slagkraft helt fra korsryggen. Så dengte de på og bommet aldri. | Under stordrifta var omkring femti hoggere i arbeid. De jobbet dag og natt. I mørket funklet parafinlyktene med rødlig flamme og kastet trollskygger i steinbruddet. Hoggerne gjorde store penger. Karer som [[Hans Jansen|Hans]] og [[Johan Jansen]], og [[Gamle-Bye'n]] var navngjetne. Nesten alle hoggerne var innfødte Solbergelvinger. Deres kjennetegn var frynset [[busserull]], arrete skinnbukser og fettlærstøvler med jernbeslåtte såler. De var virkelige mestere i faget. Arbeidet med djupe hull ble gjerne utført slik at en mann holdt boret, mens to mann slo med [[feiselen]], annen hver gang. Den galante rytmen fra oppsangeren og slagklangen hørtes vidt omkring. Hoggerne tøyde seg bakover med feiselen og henta slagkraft helt fra korsryggen. Så dengte de på og bommet aldri. | ||
| Linje 122: | Linje 123: | ||
"Ta i, vær raus. Å, hei, min venn nå får vi benn. Snart er den laus."}} | "Ta i, vær raus. Å, hei, min venn nå får vi benn. Snart er den laus."}} | ||
{{thumb|Johannesismia.jpg|Johannes Klausen/Johannes i smia Foto: Eiker Arkiv}} | <onlyinclude>{{thumb|Johannesismia.jpg|Johannes Klausen/Johannes i smia Foto: Eiker Arkiv}}</onlyinclude> | ||
Det lakker og lir. Dagen er på held. Johannes hinker ut og setter seg på en stol. Plassen mellom Kvennbekken og den grønskeflekkede inngangsdøra er smal. Han Johannes liker å sitte der midt i idyllen. Han kikker på den værslitte smieveggen, som har stått mot bekkegufset i uminnelige tider. Kveldssola leker i vannspruten. Fargene glitrer. En sjufarget regnboge synes i ett glimt, og Johannes - den gamle regnboge-mannen - har enda noen ord på hjertet: | Det lakker og lir. Dagen er på held. Johannes hinker ut og setter seg på en stol. Plassen mellom Kvennbekken og den grønskeflekkede inngangsdøra er smal. Han Johannes liker å sitte der midt i idyllen. Han kikker på den værslitte smieveggen, som har stått mot bekkegufset i uminnelige tider. Kveldssola leker i vannspruten. Fargene glitrer. En sjufarget regnboge synes i ett glimt, og Johannes - den gamle regnboge-mannen - har enda noen ord på hjertet: | ||
| Linje 128: | Linje 129: | ||
Det sto et prektig lønnetre akkurat her på gårdsplassen. Men røttene sprengte så fælt i grunnmuren under smia. Vi skar det ned og laget en [[kubbestol]] av stammen. Den står i morrasolveggen. Smia er ombygd, men uthusa står som de alltid har gjort. Det henger en rusten jernring på skjulveggen et sted. La'n henge. Det var oldefar som putta'n inn på spiker'n. | Det sto et prektig lønnetre akkurat her på gårdsplassen. Men røttene sprengte så fælt i grunnmuren under smia. Vi skar det ned og laget en [[kubbestol]] av stammen. Den står i morrasolveggen. Smia er ombygd, men uthusa står som de alltid har gjort. Det henger en rusten jernring på skjulveggen et sted. La'n henge. Det var oldefar som putta'n inn på spiker'n. | ||
Jeg håper at smias tradisjoner skal fortsette etter min tid også. Nylig ble naboens ungfole, en traverhest, oppkalt etter meg. Smia-Gutten, ble den døpt. | Jeg håper at smias tradisjoner skal fortsette etter min tid også. Nylig ble naboens ungfole, en traverhest, oppkalt etter meg. Smia-Gutten, ble den døpt. | ||
Kvernhus-Bråtan står på fjell. Det synes best på framsida. Men her, rett inntil bekken, på ei steinhylle, vokser Vesle-Furua, mager og knudrete. Hu er ikke større enn en første-klassing, men steingammel. Jeg begriper ikke hvor den buska henter næring. Hu må eta stein. Bestefar døde i 27. Da var han 82 år. Han kunne ikke huske å ha sett vesle-Furua annerledes, og ikke oldefar heller. Små kår gir seige røtter.}} | Kvernhus-Bråtan står på fjell. Det synes best på framsida. Men her, rett inntil bekken, på ei steinhylle, vokser Vesle-Furua, mager og knudrete. Hu er ikke større enn en første-klassing, men steingammel. Jeg begriper ikke hvor den buska henter næring. Hu må eta stein. Bestefar døde i 27. Da var han 82 år. Han kunne ikke huske å ha sett vesle-Furua annerledes, og ikke oldefar heller. Små kår gir seige røtter.}} | ||