Skribenter
2 445
redigeringer
Kjeldearkiv:Johannes i smia: Forskjell mellom sideversjoner
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 109: | Linje 109: | ||
{{sitat|Asketrærne grønnes langsomt mot en ny sommer. Snart blomstrer syrenene ved hushjørnet, dufta setter seg så godt i vindusgardina. | {{sitat|Asketrærne grønnes langsomt mot en ny sommer. Snart blomstrer syrenene ved hushjørnet, dufta setter seg så godt i vindusgardina. | ||
Det sto et prektig lønnetre akkurat her på gårdsplassen. Men røttene sprengte så fælt i grunnmuren under smia. Vi skar det ned og laget en kubbestol av stammen. Den står i morrasolveggen. Smia er ombygd, men uthusa står som de alltid har gjort. Det henger en rusten jernring på skjulveggen et sted. La'n henge. Det var oldefar som putta'n inn på spiker'n. | Det sto et prektig lønnetre akkurat her på gårdsplassen. Men røttene sprengte så fælt i grunnmuren under smia. Vi skar det ned og laget en kubbestol av stammen. Den står i morrasolveggen. Smia er ombygd, men uthusa står som de alltid har gjort. Det henger en rusten jernring på skjulveggen et sted. La'n henge. Det var oldefar som putta'n inn på spiker'n. | ||
Jeg håper at smias tradisjoner skal fortsette etter min tid også. Nylig ble naboens ungfole, en traverhest, oppkalt etter meg. Smia-Gutten, ble den døpt. | Jeg håper at smias tradisjoner skal fortsette etter min tid også. Nylig ble naboens ungfole, en traverhest, oppkalt etter meg. Smia-Gutten, ble den døpt. | ||
{{thumb|Smia.jpg|Smia etter et maleri av Martin Nilsen 1942. /Eiker Arkiv}} | |||
Kvernhus-Bråtan står på fjell. Det synes best på framsida. Men her, rett inntil bekken, på ei steinhylle, vokser Vesle-Furua, mager og knudrete. Hu er ikke større enn en første-klassing, men steingammel. Jeg begriper ikke hvor den buska henter næring. Hu må eta stein. Bestefar døde i 27. Da var han 82 år. Han kunne ikke huske å ha sett vesle-Furua annerledes, og ikke oldefar heller. Små kår gir seige røtter.}} | Kvernhus-Bråtan står på fjell. Det synes best på framsida. Men her, rett inntil bekken, på ei steinhylle, vokser Vesle-Furua, mager og knudrete. Hu er ikke større enn en første-klassing, men steingammel. Jeg begriper ikke hvor den buska henter næring. Hu må eta stein. Bestefar døde i 27. Da var han 82 år. Han kunne ikke huske å ha sett vesle-Furua annerledes, og ikke oldefar heller. Små kår gir seige røtter.}} | ||