Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Kjeldearkiv:Landet stiger opp av havet (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Kjeldearkiv:Landet stiger opp av havet (Skedsmo) (vis kilde)
Sideversjonen fra 14. okt. 2014 kl. 12:36
, 14. okt. 2014Foto
(Ny side: '''Etter at isen hadde trukket seg tilbake''', lå det som i dag er Skedsmo, på havets bunn. Som før nevnt, var det bare de høyeste toppene som stakk opp av havet. [[Måsan|Lilles...) |
(Foto) |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Etter at isen hadde trukket seg tilbake''', lå det som i dag er [[Skedsmo]], på havets bunn. | Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014. | ||
{{thumb|Europa for ca. 9000-8600 år siden.jpg|Kart over Nord-Europa for ca. 9000-8600 år siden.}} | |||
'''Etter at isen hadde trukket seg tilbake''', lå det som i dag er [[Skedsmo]], på havets bunn. Det var bare de høyeste toppene som stakk opp av havet. [[Måsan|Lillestrømsletta (Måsan)]] lå mer enn hundre meter under havoverflaten, mens den i dag ligger hundre meter over havet. Landområdet har altså hevet seg over to hundre meter etter at isen forsvant. | |||
Vi kan forestille oss hvor stor kraft det må ha vært i innlandsisen som har klart å trykke jordmassene så langt ned. Da vekten av isen forsvant, steg landet opp til en naturlig høyde, men det gikk svært smått. Landet stiger faktisk fremdeles, men det er ikke mer enn ca. 40 cm. i hvert århundre. | Vi kan forestille oss hvor stor kraft det må ha vært i innlandsisen som har klart å trykke jordmassene så langt ned. Da vekten av isen forsvant, steg landet opp til en naturlig høyde, men det gikk svært smått. Landet stiger faktisk fremdeles, men det er ikke mer enn ca. 40 cm. i hvert århundre. | ||
| Linje 9: | Linje 12: | ||
Havet ga oss dyrkbar jord. Samtidig som det ble avsatt sand og leire på bunnen, skjedde det en gjødsling fordi rester etter skjell og små dyr i havet falt ned på bunnen. På denne måten ble det dannet et jordsmonn som ble ganske fruktbart, så grunnlaget for jordbruket i Skedsmo ble lagt på denne tida. | Havet ga oss dyrkbar jord. Samtidig som det ble avsatt sand og leire på bunnen, skjedde det en gjødsling fordi rester etter skjell og små dyr i havet falt ned på bunnen. På denne måten ble det dannet et jordsmonn som ble ganske fruktbart, så grunnlaget for jordbruket i Skedsmo ble lagt på denne tida. | ||
Vi kan tenke oss hvordan landområdene så ut da havet sank. Det var på en måte som en ny skapelse. Det hadde vært liv der før, men alt hadde dødd ut under isen og havet. Nå steig jorda fram på nytt, og slettene lå øde med tjukke lag av sand og leire. På åsene og kollene lå det et tynt lag med grus fra breene, og alt var grått og trist; ikke grønne busker og trær, ikke blomster og dyr, bare elvene har rent gjennom det kjedelige landskapet. Vi må også anta at landskapet har vært slettere i den første tida. Leira lå som et jamnt lag, men elver og bekker grov seg snart ned på kryss og tvers i den bløte leira, og det dannet seg en rekke dumper og grøfter med hauger | {{thumb|Våtmark i Øyeren.jpg|Fra en av våtmarkene i [[Øyeren|Nordre Øyeren]]}} | ||
Vi kan tenke oss hvordan landområdene så ut da havet sank. Det var på en måte som en ny skapelse. Det hadde vært liv der før, men alt hadde dødd ut under isen og havet. Nå steig jorda fram på nytt, og slettene lå øde med tjukke lag av sand og leire. På åsene og kollene lå det et tynt lag med grus fra breene, og alt var grått og trist; ikke grønne busker og trær, ikke blomster og dyr, bare elvene har rent gjennom det kjedelige landskapet. Vi må også anta at landskapet har vært slettere i den første tida. Leira lå som et jamnt lag, men elver og bekker grov seg snart ned på kryss og tvers i den bløte leira, og det dannet seg en rekke dumper og grøfter med hauger imellom. Det småkuperte terrenget som er så typisk for [[Romerike]], har oppstått på den måten. Et slikt landskap kaller vi for [[ravinelandskap]]. De djupe dalene er [[ravine|raviner]], mens høydedragene mellom dem kalles [[hole|holer]], som i [[Kjellerholen]]. Et godt eksempel på ravinelandskap finner vi i bakkene fra [[Skedsmo kirke]] og langs [[Farseggen]] ned mot [[Nitelva]]. Her har bekkene fosset ned mot elva og formet landskapet. | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||