Kjeldearkiv:Maren Andersdatter forteller: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Infoboks minne
(Retter fra 1815 til 1915, trykkfeil)
m (Robot: Endrer mal: Infoboks minne)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks minne
{{Infoboks kjelde
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| tittel        = Hvordan levde småbrukere i Follo på 1800-tallet
| tittel        = Hvordan levde småbrukere i Follo på 1800-tallet
Linje 15: Linje 15:
| nedtegnetav  = Ronny Hansen (digitalt) [[2004]].
| nedtegnetav  = Ronny Hansen (digitalt) [[2004]].
| ekstern      =  
| ekstern      =  
| beskrivelse  = Maren Andersdatter forteller.
| beskrivelse  = Maren Andersdatter forteller.}}
}}
[[Bilde:Alfred t.v. og Eugen t.h. Holmen 2.jpg|thumb|200px|Brødrene Alfred og Eugen Holmen.]]
[[Bilde:Alfred t.v. og Eugen t.h. Holmen 2.jpg|thumb|200px|Brødrene Alfred og Eugen Holmen.]]
<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:Maren Andersdatter .jpg|Maren Andersdatter. Bilde levert av Ivar Holmen.|thumb]]</includeonly>'''[[Kjeldearkiv:Maren Andersdatter forteller|Maren Andersdatter]]''' forteller om sitt liv i Follo i Akershus i årene mellom 1827 og 1913.
<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:Maren Andersdatter .jpg|Maren Andersdatter. Bilde levert av Ivar Holmen.|thumb]]</includeonly>'''[[Kjeldearkiv:Maren Andersdatter forteller|Maren Andersdatter]]''' forteller om sitt liv i Follo i Akershus i årene mellom 1827 og 1913.


Ca. [[1915]], to år etter at Maren Andersdatters død skrev barnebarnet [[Eugen Holmen]] ned det han husket av Marens fortellinger om livet sitt. <includeonly>
Ca. [[1915]], to år etter at Maren Andersdatters død skrev barnebarnet [[Eugen Holmen]] ned det han husket av Marens fortellinger om livet sitt. <includeonly>
</includeonly></onlyinclude>[[Ivar Holmen]], Eugens nevø bodde på [[Engsholmen|(Engs) Holmen]] i [[1900]], og har tatt vare på dokumentet.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=11&filnamn=f00212&gardpostnr=212&merk=212#ovre ''Folketelling 1900]'' Engsholmen.</ref>
</includeonly></onlyinclude>[[Ivar Holmen]], Eugens nevø bodde på [[Engsholmen|(Engs) Holmen]] i [[1900]], og har tatt vare på dokumentet.<ref>{{Folketelling|bf01037024000212|Holmen (af Eng)|1900|Kråkstad herred}}.</ref>


<onlyinclude>Maren levde under store deler av 1800-tallet, og opplevde en voldsom utvikling av samfunnet rundt seg. Dette gjaldt ikke minst den teknologiske utviklingen, hun opplevde blant utviklingen av jernbanen. Maren ble født [[1827]] på [[Kråkstad prestegård]] og døde så sent som i [[1913]].</onlyinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7559&idx_id=7559&uid=ny&idx_side=-19 ''Kråkstad, Ministerialbok]'' Nr.23.</ref> <ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=527&idx_id=527&uid=ny&idx_side=-225 ''Kråkstad, Klokkerbok]'' Nr.8.</ref>
<onlyinclude>Maren levde under store deler av 1800-tallet, og opplevde en voldsom utvikling av samfunnet rundt seg. Dette gjaldt ikke minst den teknologiske utviklingen, hun opplevde blant utviklingen av jernbanen. Maren ble født [[1827]] på [[Kråkstad prestegård]] og døde så sent som i [[1913]].</onlyinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7559&idx_id=7559&uid=ny&idx_side=-19 Kråkstad, Ministerialbok] Nr.23.</ref> <ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=527&idx_id=527&uid=ny&idx_side=-225 Kråkstad, Klokkerbok] Nr.8.</ref>


Eugen var bare 19 da han skrev ned bestemorens memoarer, og han har ikke gjort faktasjekk på stoffet. I ettertid er det tydelig at det er en del unøyaktigheter vedrørende årstall og andre småting, noe leseren bør være klar over når hun leser memoarene. Hadde Eugen hatt den arkiv, biblioteks og internettilgangen vi har idag hadde han sikkert oppdaget disse unøyaktighetene. Blant annet oppga Maren at hun ble født på [[Torderud]] i [[Ås]], noe som ikke stemmer overens med kildematerialet, likevel stemmer årstallet og tiden på året med kildene. Dessuten har Eugen hatt problemer med tidfestingen av sin tippoldefar ''Andreas Andersens'' dødsår og blander sammen sin tippoldemor og oldemor. Han har slrevet at han er klar over dette selv.
Eugen var bare 19 da han skrev ned bestemorens memoarer, og han har ikke gjort faktasjekk på stoffet. I ettertid er det tydelig at det er en del unøyaktigheter vedrørende årstall og andre småting, noe leseren bør være klar over når hun leser memoarene. Hadde Eugen hatt den arkiv, biblioteks og internettilgangen vi har idag hadde han sikkert oppdaget disse unøyaktighetene. Blant annet oppga Maren at hun ble født på [[Torderud]] i [[Ås]], noe som ikke stemmer overens med kildematerialet, likevel stemmer årstallet og tiden på året med kildene. Dessuten har Eugen hatt problemer med tidfestingen av sin tippoldefar ''Andreas Andersens'' dødsår og blander sammen sin tippoldemor og oldemor. Han har slrevet at han er klar over dette selv.
Linje 83: Linje 82:


==Bedstemor giftet sig med sønnen paa nabogaarden.==
==Bedstemor giftet sig med sønnen paa nabogaarden.==
Da bedste mor var i en og tyve aars alderen blev hun gift med en søn paa Eng.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=524&idx_id=524&uid=ny&idx_side=-95 ''Kråkstad, Ministerialbok]'' Nr.2.</ref> Han het Andrias Olsen, hans far var [[omgangsskole|omgangsskolelærer]], i den tid var der ingen andre skoler paa landsbygden. Han hette vistnok Olav, da hans søn kaldte seg Olsen. Han hadde tre gutter, eller sønner, den ene hette Andrias, som var bedstemors mand den andre hette Jan, og den tredje husker ikke far navnet paa.  
Da bedste mor var i en og tyve aars alderen blev hun gift med en søn paa Eng.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=524&idx_id=524&uid=ny&idx_side=-95 Kråkstad, Ministerialbok] Nr.2.</ref> Han het Andrias Olsen, hans far var [[omgangsskole|omgangsskolelærer]], i den tid var der ingen andre skoler paa landsbygden. Han hette vistnok Olav, da hans søn kaldte seg Olsen. Han hadde tre gutter, eller sønner, den ene hette Andrias, som var bedstemors mand den andre hette Jan, og den tredje husker ikke far navnet paa.  


Da Andrias hadde giftet sig fik han som arv en del av Eng, hans far eide nemlig baade det nuværende Eng nordre Holmen og Ødegården som den gang var en eiendom. Jan fikk Ødegården og Andrias Holmen. Den tredje søn var der vist ikke noget ved, saa fort han fik tjent sammen en del penger reiste han til byen og drakk dem op. Andrias far hadde vært gift to ganger. Med den første hustru hadde han disse tre sønner, men med den siste som het Boel hadde han ingen barn. Hans første hustru het vistnok Sofie.
Da Andrias hadde giftet sig fik han som arv en del av Eng, hans far eide nemlig baade det nuværende Eng nordre Holmen og Ødegården som den gang var en eiendom. Jan fikk Ødegården og Andrias Holmen. Den tredje søn var der vist ikke noget ved, saa fort han fik tjent sammen en del penger reiste han til byen og drakk dem op. Andrias far hadde vært gift to ganger. Med den første hustru hadde han disse tre sønner, men med den siste som het Boel hadde han ingen barn. Hans første hustru het vistnok Sofie.


==De første huse paa Holmen.==
==De første huse paa Holmen.==
[[Bilde:Engsholmen 1920.jpg|thumb|200px|Engsholmen 1920]] Da bedstefar og bedstemor flyttet hit til Holmen var der ingen huse her.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f60212&gardpostnr=300&merk=300#ovre ''Folketelling 1865]'' Engsholmen.</ref> Jeg husker bedstemor fortaldte at di kjøpte tømmer i [[Wieskogen]] som ligger ovenfor Østby. Dette blev da kjørt hit hvor en del blev hugget firkantet, og en saget op til bord.  
[[Bilde:Engsholmen 1920.jpg|thumb|200px|Engsholmen 1920]] Da bedstefar og bedstemor flyttet hit til Holmen var der ingen huse her.<ref>{{Folketelling|bf01038007002399|Eng nordre, Holmen|1865|Kråkstad prestegjeld}}.</ref> Jeg husker bedstemor fortaldte at di kjøpte tømmer i [[Wieskogen]] som ligger ovenfor Østby. Dette blev da kjørt hit hvor en del blev hugget firkantet, og en saget op til bord.  


Far forteller at di den gang hadde en stor sag som det stod en mand i hver ende paa og drog. Paa denne maate fikk di bord, men det var et sent og slitsamt arbeide. Jeg tror sikkert at kledningen paa laaven her er skaaret paa denne vis, for bordet er tæljet paa den ene side, og skaaret paa den anden. Skulde di derimot være skaaret paa [[dampsag]] saa vilde di ikke være tæljet, vis det da ikke skulde være bakon som er tæljet li paa, det er jo ikke godt at si.
Far forteller at di den gang hadde en stor sag som det stod en mand i hver ende paa og drog. Paa denne maate fikk di bord, men det var et sent og slitsamt arbeide. Jeg tror sikkert at kledningen paa laaven her er skaaret paa denne vis, for bordet er tæljet paa den ene side, og skaaret paa den anden. Skulde di derimot være skaaret paa [[dampsag]] saa vilde di ikke være tæljet, vis det da ikke skulde være bakon som er tæljet li paa, det er jo ikke godt at si.
Linje 100: Linje 99:


==Bedstefar dør.==
==Bedstefar dør.==
Men saa i [[1876]] døde bedstemors mand, og hun sat alene med en stor barneflok.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5845&idx_id=5845&uid=ny&idx_side=-163 ''Kråkstad, Ministerialbok]'' Nr.12.</ref> Det saa ikke best ut for hende. Da de ælsdte barna var ute og tjente sin føde selv, saa hun hadde bare de yngste at stole paa. Tante Anette [[tjenestepike|tjente]] den gang paa [[Kråkstad|Kraakstad prestegaard]], og Tante Bolette paa Østby, hende har jeg forresten aldrig set.
Men saa i [[1876]] døde bedstemors mand, og hun sat alene med en stor barneflok.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5845&idx_id=5845&uid=ny&idx_side=-163 Kråkstad, Ministerialbok] Nr.12.</ref> Det saa ikke best ut for hende. Da de ælsdte barna var ute og tjente sin føde selv, saa hun hadde bare de yngste at stole paa. Tante Anette [[tjenestepike|tjente]] den gang paa [[Kråkstad|Kraakstad prestegaard]], og Tante Bolette paa Østby, hende har jeg forresten aldrig set.
   
   
Onkel Anton, som nu for andre gang har bosat sig i [[Utvandring til Nord-Amerika|Amerika]], drev den gangsom tømmermand i [[Kristiania]]. Bedstemor sa at han var et trold og en skøier. Far siger at han den gang var elleve aar, og onkel Hans omkring en fire aar. Og Onkel [[Jul Holmen|Jul]] gikk og læste sommeren efter, men hun maate stole paa sig selv. Hun kjørte saaledes til byen alt hva hun hadde at sælge selv, hun hadde da gjærne med sig en av guttene eller jentene.
Onkel Anton, som nu for andre gang har bosat sig i [[Utvandring til Nord-Amerika|Amerika]], drev den gangsom tømmermand i [[Kristiania]]. Bedstemor sa at han var et trold og en skøier. Far siger at han den gang var elleve aar, og onkel Hans omkring en fire aar. Og Onkel [[Jul Holmen|Jul]] gikk og læste sommeren efter, men hun maate stole paa sig selv. Hun kjørte saaledes til byen alt hva hun hadde at sælge selv, hun hadde da gjærne med sig en av guttene eller jentene.
Linje 114: Linje 113:
<references />
<references />


[[Kategori:Personer fra Ski kommune|{{PAGENAME}}]]
{{DEFAULTSORT:Maren Andersdatter forteller}}
[[Kategori:1800-tallet|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Småbruk|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Follo|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:1800-tallet]]
[[Kategori:Personlige minner|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Småbruk]]
 
[[Kategori:Follo]]
[[Kategori:Personlige minner]]
{{bm}}
{{F2}}
{{F2}}