Kjeldearkiv:Minner om hytta Goliaten i Drammensmarka: Forskjell mellom sideversjoner

|sted=Drammensmarka|intervjuaav=Anne Gallefoss Wollertsen|tidsrom=I hovedsak perioden 1926-1979}}'''''[[Kjeldearkiv:Minner om hytta Goliaten i Drammensmarka|Minnene om hytta Goliaten i Drammensmarka]]''' er i hovedsak fortalt av Gro Hagen til Anne Gallefoss Wollertsen. Hagen var datter av en av hyttas eiere gjennom over femti år, Wilhelm Hagen, som var en del av vennelaget [[De Otte (venneklubb)|De Otte]].'' 

[[Goliaten (turisthytte)|Goliaten]] er et klenodium av en hytte fra 1899 med en spesiell historie....  

I festeseddelen fra 1898 står det at selger Bjørhuus forpliktet seg til ikke å selge eller bortfeste til bygging i en omkrets av 1 km rundt hytta uten festers samtykke, og det er altså grunnen til at det kun ligger denne ene hytta ved Goliaten. Ved [[Tverråsvannet]] et par steinkast unna ble det jo bygd flere. Dette er noe undertegnede har undret seg over mange ganger – og endelig fikk hun forklaringen...Det var imidlertid noen uklarheter rundt eierforholdet da De Otte kjøpte hytta, og det viste seg snart at de hadde betalt festeavgift til feil person. Dette ble heldigvis oppdaget, og i 1928 ble det etter mye leting skrevet kontrakt med riktig person. For beløpet som var innbetalt til feil person, fikk de ved til hytta tilbake. To av medlemmene gikk ut av laget ca ett år etter etableringen, og ble erstattet av to nye medlemmer. Den ene av disse var Gros far Wilhelm Hagen, som kom med i laget i februar 1917.

 

Wilhelm Hagen flyttet i 1930 til [[Nøtterøy]] hvor han virket som herredskasserer. I 1931 giftet seg med sin Valborg, og de fikk etter hvert tre barn, Knut, Gro og Trond. Man skulle nå tro at veien til Goliaten ble for lang og strabasiøs, men nei… Tog til Drammen, og derfra på bena! Over torget, opp åsen, pause ved [[Landfalltjern]] og så videre innover, om sommeren med farens sykkel som kløvhest – ja faktisk med ordentlig hest og kløv, også, noen ganger, når det var mye som skulle inn. Første gang Gro var på Goliaten var hun ca 5 måneder gammel, og ble båret innover i sin fars ryggsekk. Familien tilbrakte utallige helger og ferier der inne under Tverråsen. Ordet Goliaten hadde en spesiell positiv klang i ørene deres, forteller hun. Under oppholdene var dagene fylt av leik og moro, men også arbeid. Ved måtte skaffes, og både Gro og brødrene deltok i vedsaging. Det ble anlagt løpestreng fra Tverråsen og ned til hytta for å frakte ned trær til brensel, de hadde nemlig lov å hugge der oppe på berget. Gro har forresten fremdeles arr på venstre hånd etter en uheldig episode under arbeidet med vedsjau! Et yndet leikested var taket på hytta – noe de selvfølgelig ikke hadde lov til. Gro forteller at en gang de antagelig var alene et øyeblikk, hadde de fått tak i en bølgeblikkplate som de akte på – og med ett suste en av brødrene ut for kanten av taket på langsiden mot vannet, der hvor inngangspartiet er… Langt ned var det, men det gikk utrolig nok bra! Ungene likte å gå på ski, de hadde alltid ski som passet, og de lærte å smøre skiene selv. Spesielt moro var det å kjøre ut bakkene mot [[Eiksetra]], de såkalte [[Dritarbakkene]].  

*Basert på artikkel av [[Wollertsen, Anne Gallefos|Anne Gallefos Wollertsen]] på nettstedet til [https://www.dnt.no/dnt-der-du-er/dnt-drammen-og-omegn/lokale-hytter/historie/ Den Norske Turistforening], som har brukt følgende kilder:

**Øvre Bragernes bydelshistorie av F. H. Schandy.

***Gro Hagen

***Trond Hagen

[[Kategori:Idrett og fritid]]