Kjeldearkiv:Om å låne andres kirkeklokker: Forskjell mellom sideversjoner

Det er jo ikke vanskelig å klare seg uten. Om jeg hadde vært riktig desperat kunne jeg jo tatt dem opp på mobilen og lagt inn klokkene som alarmtone. I stedet fulgte jeg bare klokka. Tenkte jeg. Men da Frank Meyer holdt sitt foredrag ble jeg klar over at det gjør jeg faktisk ikke. Nei, dette er det som skjer: Normalt våkner jeg nokså tidlig, og tida da jeg kunne snu meg rundt og sove mer om morgenen ser ut til å være over. Så jeg setter meg gjerne til med ei bok, leser litt nyheter og slikt. Ikke frokost, katolikker skal være fastende inntil messa er over. Rett nok sier reglene nå bare den siste timen, men jeg pleier gjerne å vente til etter messe med å spise, slik man gjorde i gamle dager. Når jeg blir oppslukt av ei god bok flyr tida, og det jeg innså var at når klokkene begynner å ringe i Nordberg kirke ser jeg på klokka. I den rekkefølgen skjer det altså, jeg hører klokkene og ser på klokka og konstaterer at det er en time til jeg skal være i messe. Så leser jeg gjerne videre. Det er en fin måte å starte søndagen på, enten det er med åndelig litteratur eller noe annet. Det blir helst noe annet, må jeg innrømme. Så mister jeg taket på tida igjen. Og klokkene i Nordberg kirke ringer. Da er det en halvtime igjen, akkurat passe til å få på meg jakke, sko og sykkelhjelm og sette i vei nedover til byen. Eller, hvis været er for ille, akkurat passe til å ta banen ned. Jeg tror jeg ser på klokka da også, men faktisk er det kirkeklokkene i Nordberg som forteller meg når jeg skal gå.  

[[Kategori:Kristendom]]