Kjeldearkiv:Oppvekst på Sinsen - Butikker, mat og godterier (Erik Skaudal): Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Oppvekst på Sinsen - Butikker, mat og godterier (Erik Skaudal) (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. apr. 2018 kl. 12:00

4 byte lagt til , 27. apr. 2018

lenke

Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad)

Veiledere, Administratorer

20 175

redigeringer

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 av Erik Skaudal.
-Det var ganske tett med butikker og tjenesteytere i [[Sinsenbyen]]. På [[Schouterrassen]] var det lagt opp til og etablert ikke mindre enn åtte butikker i det umiddelbare nærmiljøet: hhv. frukt/tobakk, melk/brød, kjøtt, fisk, kolonial, manufaktur, renseri og frisør, pluss ytterligere en melkebutikk langer ned i gaten. Det var også uttrykk for en nøye planlagt og nå henfaren butikkstruktur med utstrakt sortimentsdeling (alle kjølevarer var i melkebutikken, frysedisk og frosne varer var et ukjent fenomen) og typisk for sin tid. Utsalgene var virkelig små, med kundeareal fra 4-5 kvm.  i fiskebutikken, til kanskje bortimot 12-15 i kolonialen. Og alt foregikk over disk, selvbetjening var også ukjent på våre kanter. De aktuelle butikkene og strukturen besto under hele den delen av min oppvekst som ligger innenfor rammene her, og ble først gjenstand for forandringer da bydelens første supermarked med selvbetjening kom i lokalene til den da nedlagte Sinsen kino omkring midten av 60-tallet.
+Det var ganske tett med butikker og tjenesteytere i [[Sinsenbyen]]. På [[Schouterrassen]] var det lagt opp til og etablert ikke mindre enn åtte butikker i det umiddelbare nærmiljøet: hhv. frukt/tobakk, melk/brød, kjøtt, fisk, kolonial, manufaktur, renseri og frisør, pluss ytterligere en melkebutikk langer ned i gaten. Det var også uttrykk for en nøye planlagt og nå henfaren butikkstruktur med utstrakt sortimentsdeling (alle kjølevarer var i melkebutikken, frysedisk og frosne varer var et ukjent fenomen) og typisk for sin tid. Utsalgene var virkelig små, med kundeareal fra 4-5 kvm.  i fiskebutikken, til kanskje bortimot 12-15 i kolonialen. Og alt foregikk over disk, selvbetjening var også ukjent på våre kanter. De aktuelle butikkene og strukturen besto under hele den delen av min oppvekst som ligger innenfor rammene her, og ble først gjenstand for forandringer da bydelens første supermarked med selvbetjening kom i lokalene til den da nedlagte [[Sinsen kino]] omkring midten av 60-tallet.
 Vi fikk et ganske annet og nærmere forhold til butikkinnehaverne enn i dagens super- og megamarkeder. De visste også hvem vi var, hvem våre foreldre var, og hvem vi handlet for. Det førte også til en svært liberal praktisering av aldersgrenser for følsomme varer. Jeg var vel omkring seks år da jeg første gang handlet sigaretter for min mor, og åtte første gang jeg kjøpte eksportøl for en av blokkens originaler. Strukturen var bygd på og forutsatte et uendelig mer begrenset utvalg enn dagens, og selv for nostalgikere er det liten grunn til å savne noen av delene. Utenom tobakksbutikken stengte alle klokka 17, og særlig i timene før stengetid var besøk en tålmodighetsprøve i køståing. I hvert fall sto jeg en gang tre kvarter i kø i kolonialen for å få kjøpt en kilo hvetemel. Ble vi sendt ut for et ærend hvor vi også skulle ha melk, pølse og litt frukt, måtte vi inn i ytterligere tre butikker og bruke tilsvarende lengre tid. Kølapper var ukjent, man måtte selv holde rede på sin plass i køen, og barn kunne nok lett bli forbigått. Noen notoriske snikere fantes nok, en annen av gatas originaler hadde en variant som ble en klassiker. Han tredde den tomme melkeflasken han skulle bytte i en ny, inn på spaserstokken, stakk den over og mellom de foranstående frem mot disken og kom med en bestilling som alltid begynte med : ”Jeg skal bare ha…”