Skribenter
95 749
redigeringer
Kjeldearkiv:Oppvekst på Sinsen - Butikker, mat og godterier (Erik Skaudal): Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Oppvekst på Sinsen - Butikker, mat og godterier (Erik Skaudal) (vis kilde)
Sideversjonen fra 24. jun. 2022 kl. 14:51
, 24. jun. 2022ingen redigeringsforklaring
(kat.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
En kanonslager tidlig på femtitallet var bruspulver., Det var ti øres poser med stoff som egentlig var beregnet på å røres ut i vann til en frisk drikk, men som de aller fleste isteden slikket i seg - i den grad og med et slikt særpreg at jeg enda kan føle den bittersøte smaken på tunga. | En kanonslager tidlig på femtitallet var bruspulver., Det var ti øres poser med stoff som egentlig var beregnet på å røres ut i vann til en frisk drikk, men som de aller fleste isteden slikket i seg - i den grad og med et slikt særpreg at jeg enda kan føle den bittersøte smaken på tunga. | ||
Utvalget av mineralvann var mindre enn i dag, også når det gjaldt flaskestørrelsene. Coca Cola, som allerede da var den klare eneren, fantes i den første tiden bare på småflasker – og virkelig små, 20 centiliter. Solo, en like klar toer, fikk vi både på små og det som den gang gikk som store, 35 centiliter, og sitronbrus nummer tre. Ellers var det en del merker som må ha hatt en beskjeden markedsandel, som Sino og en del andre appelsindrikker. Seven up fantes i mine tidlige barneår, men var deretter ute av markedet mange år. Det fantes også alternative cola-merker med ringe suksess, med et visst unntak for Isi-cola med et hvitt belegg på flasken som skulle forestille rim eller is. Pepsi-cola ble en tøffere konkurrent når den kom i salg. Det må ha vært en slags begivenhet, jeg husker til og med at den offisielle lanseringen var annen mai 1955, og at vi var så gode busser med Jonassen at han brøt instruksene og solgte den allerede dagen før. Den kom både i 20 og 35 cl., noe som nok må ha vært den direkte grunnen til at også Coca like etterpå også kom i stor variant. Halvlitere, litere og halvannen litere lå mange år fram i tida. Det var en sensasjon da en av gutta i gata hadde vært i Tyskland og kom hjem med coca på en litersflaske! | Utvalget av mineralvann var mindre enn i dag, også når det gjaldt flaskestørrelsene. [[Coca Cola]], som allerede da var den klare eneren, fantes i den første tiden bare på småflasker – og virkelig små, 20 centiliter. [[Solo (drikk)|Solo]], en like klar toer, fikk vi både på små og det som den gang gikk som store, 35 centiliter, og sitronbrus nummer tre. Ellers var det en del merker som må ha hatt en beskjeden markedsandel, som Sino og en del andre appelsindrikker. Seven up fantes i mine tidlige barneår, men var deretter ute av markedet mange år. Det fantes også alternative cola-merker med ringe suksess, med et visst unntak for Isi-cola med et hvitt belegg på flasken som skulle forestille rim eller is. Pepsi-cola ble en tøffere konkurrent når den kom i salg. Det må ha vært en slags begivenhet, jeg husker til og med at den offisielle lanseringen var annen mai 1955, og at vi var så gode busser med Jonassen at han brøt instruksene og solgte den allerede dagen før. Den kom både i 20 og 35 cl., noe som nok må ha vært den direkte grunnen til at også Coca like etterpå også kom i stor variant. Halvlitere, litere og halvannen litere lå mange år fram i tida. Det var en sensasjon da en av gutta i gata hadde vært i Tyskland og kom hjem med coca på en litersflaske! | ||
Mineralvannet skulle være kaldt, og ble gjerne kjøpt i fruktbutikken og drukket av den enkelte rett fra flaska utenfor når flere var sammen. En ubrytelig norm ved slike anledninger var at en av de andre hadde rett på ”slumpen” hvis han ba om det. ”Slumpen” betød i den forstand den siste skvetten av flaska, for colaens vedkommende fra den lille innsnevringen nesten nederst på flaska. Særlig i influensatider må dette ha vært middels hygienisk. Det samme kan vel sies om en kortvarig mote med å drikke colaen gjennom hull (frembrakt med hammer og spiker) i korken, i stedet for å ta av korken. Det hadde status av litt tøft, og colaen varte klart lenger på den måten. | Mineralvannet skulle være kaldt, og ble gjerne kjøpt i fruktbutikken og drukket av den enkelte rett fra flaska utenfor når flere var sammen. En ubrytelig norm ved slike anledninger var at en av de andre hadde rett på ”slumpen” hvis han ba om det. ”Slumpen” betød i den forstand den siste skvetten av flaska, for colaens vedkommende fra den lille innsnevringen nesten nederst på flaska. Særlig i influensatider må dette ha vært middels hygienisk. Det samme kan vel sies om en kortvarig mote med å drikke colaen gjennom hull (frembrakt med hammer og spiker) i korken, i stedet for å ta av korken. Det hadde status av litt tøft, og colaen varte klart lenger på den måten. | ||