276 671
redigeringer
Kjeldearkiv:Oppvekst på Sinsen - Butikker, mat og godterier (Erik Skaudal): Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Oppvekst på Sinsen - Butikker, mat og godterier (Erik Skaudal) (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:40
, 13 marsRobot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Schouterrassen 1937.jpg|Schouterrassen i 1937 - med butikker i første etasje i blokkene.|Harstads forlag}} | |||
'''[[Kjeldearkiv:Oppvekst på Sinsen - Butikker, mat og godterier (Erik Skaudal)|Oppvekst på Sinsen - Butikker]]''' | '''[[Kjeldearkiv:Oppvekst på Sinsen - Butikker, mat og godterier (Erik Skaudal)|Oppvekst på Sinsen - Butikker]]''' | ||
av Erik Skaudal. | av Erik Skaudal. | ||
Det var ganske tett med butikker og tjenesteytere i [[Sinsenbyen]]. På [[Schouterrassen]] var det lagt opp til og etablert ikke mindre enn åtte butikker i det umiddelbare nærmiljøet: hhv. frukt/tobakk, melk/brød, kjøtt, fisk, kolonial, manufaktur, renseri og frisør, pluss ytterligere en melkebutikk langer ned i gaten. Det var også uttrykk for en nøye planlagt og nå henfaren butikkstruktur med utstrakt sortimentsdeling (alle kjølevarer var i melkebutikken, frysedisk og frosne varer var et ukjent fenomen) og typisk for sin tid. Utsalgene var virkelig små, med kundeareal fra 4-5 kvm. i fiskebutikken, til kanskje bortimot 12-15 i kolonialen. Og alt foregikk over disk, selvbetjening var også ukjent på våre kanter. De aktuelle butikkene og strukturen besto under hele den delen av min oppvekst som ligger innenfor rammene her, og ble først gjenstand for forandringer da bydelens første supermarked med selvbetjening kom i lokalene til den da nedlagte Sinsen kino omkring midten av 60-tallet. | Det var ganske tett med butikker og tjenesteytere i [[Sinsenbyen]]. På [[Schouterrassen]] var det lagt opp til og etablert ikke mindre enn åtte butikker i det umiddelbare nærmiljøet: hhv. frukt/tobakk, melk/brød, kjøtt, fisk, kolonial, manufaktur, renseri og frisør, pluss ytterligere en melkebutikk langer ned i gaten. Det var også uttrykk for en nøye planlagt og nå henfaren butikkstruktur med utstrakt sortimentsdeling (alle kjølevarer var i melkebutikken, frysedisk og frosne varer var et ukjent fenomen) og typisk for sin tid. Utsalgene var virkelig små, med kundeareal fra 4-5 kvm. i fiskebutikken, til kanskje bortimot 12-15 i kolonialen. Og alt foregikk over disk, selvbetjening var også ukjent på våre kanter. De aktuelle butikkene og strukturen besto under hele den delen av min oppvekst som ligger innenfor rammene her, og ble først gjenstand for forandringer da bydelens første supermarked med selvbetjening kom i lokalene til den da nedlagte [[Sinsen kino]] omkring midten av 60-tallet. | ||
Vi fikk et ganske annet og nærmere forhold til butikkinnehaverne enn i dagens super- og megamarkeder. De visste også hvem vi var, hvem våre foreldre var, og hvem vi handlet for. Det førte også til en svært liberal praktisering av aldersgrenser for følsomme varer. Jeg var vel omkring seks år da jeg første gang handlet sigaretter for min mor, og åtte første gang jeg kjøpte eksportøl for en av blokkens originaler. Strukturen var bygd på og forutsatte et uendelig mer begrenset utvalg enn dagens, og selv for nostalgikere er det liten grunn til å savne noen av delene. Utenom tobakksbutikken stengte alle klokka 17, og særlig i timene før stengetid var besøk en tålmodighetsprøve i køståing. I hvert fall sto jeg en gang tre kvarter i kø i kolonialen for å få kjøpt en kilo hvetemel. Ble vi sendt ut for et ærend hvor vi også skulle ha melk, pølse og litt frukt, måtte vi inn i ytterligere tre butikker og bruke tilsvarende lengre tid. Kølapper var ukjent, man måtte selv holde rede på sin plass i køen, og barn kunne nok lett bli forbigått. Noen notoriske snikere fantes nok, en annen av gatas originaler hadde en variant som ble en klassiker. Han tredde den tomme melkeflasken han skulle bytte i en ny, inn på spaserstokken, stakk den over og mellom de foranstående frem mot disken og kom med en bestilling som alltid begynte med : ”Jeg skal bare ha…” | Vi fikk et ganske annet og nærmere forhold til butikkinnehaverne enn i dagens super- og megamarkeder. De visste også hvem vi var, hvem våre foreldre var, og hvem vi handlet for. Det førte også til en svært liberal praktisering av aldersgrenser for følsomme varer. Jeg var vel omkring seks år da jeg første gang handlet sigaretter for min mor, og åtte første gang jeg kjøpte eksportøl for en av blokkens originaler. Strukturen var bygd på og forutsatte et uendelig mer begrenset utvalg enn dagens, og selv for nostalgikere er det liten grunn til å savne noen av delene. Utenom tobakksbutikken stengte alle klokka 17, og særlig i timene før stengetid var besøk en tålmodighetsprøve i køståing. I hvert fall sto jeg en gang tre kvarter i kø i kolonialen for å få kjøpt en kilo hvetemel. Ble vi sendt ut for et ærend hvor vi også skulle ha melk, pølse og litt frukt, måtte vi inn i ytterligere tre butikker og bruke tilsvarende lengre tid. Kølapper var ukjent, man måtte selv holde rede på sin plass i køen, og barn kunne nok lett bli forbigått. Noen notoriske snikere fantes nok, en annen av gatas originaler hadde en variant som ble en klassiker. Han tredde den tomme melkeflasken han skulle bytte i en ny, inn på spaserstokken, stakk den over og mellom de foranstående frem mot disken og kom med en bestilling som alltid begynte med : ”Jeg skal bare ha…” | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
Behovet for andre typer butikker ble også løst i rimelig nærhet, særlig i Trondheimsveien nedover mot Calla (Carl Berners plass). Tidstypisk var isenkram/fargehandleren med alt i løst i store hylleskap. På Calla var det også to bokhandlere og fremfor alt en bitteliten platebutikk. Det var stort sett der vi etter hvert kjøpte våre 45-plater, stort sett i form av ”color-hits”, som oftest med grønt midtparti og gule riller. Det var jo ikke alltid vi var interessert i eller hadde muligheter til å kjøpe. Vel så ofte besto besøket i å høre nye slagere og teste innehaverens toleranse mht hvor lenge vi kunne stå og høre gjennom de smarte høretelefonene uten å kjøpe noe | Behovet for andre typer butikker ble også løst i rimelig nærhet, særlig i Trondheimsveien nedover mot Calla (Carl Berners plass). Tidstypisk var isenkram/fargehandleren med alt i løst i store hylleskap. På Calla var det også to bokhandlere og fremfor alt en bitteliten platebutikk. Det var stort sett der vi etter hvert kjøpte våre 45-plater, stort sett i form av ”color-hits”, som oftest med grønt midtparti og gule riller. Det var jo ikke alltid vi var interessert i eller hadde muligheter til å kjøpe. Vel så ofte besto besøket i å høre nye slagere og teste innehaverens toleranse mht hvor lenge vi kunne stå og høre gjennom de smarte høretelefonene uten å kjøpe noe | ||
Bydelens to restauranter lå også i [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]], [[Sinsen Restaurant]] og ”[[ | Bydelens to restauranter lå også i [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]], [[Sinsen Restaurant]] og ”[[Rendezvous (Oslo)|Rendezvous]]”. Det siste navnet gjenspeilet muligens et forsøk på et fransk og litt nobelt preg, og i hvert fall i de første femtiårene holdt man en viss stil med hvite duker og kelnere med sløyfe. På folkemunne ble det selvfølgelig bare ”Renna» som også etter hvert overtok som det offisielle navnet samtidig med at det tidlig utviklet seg i retning av en nokså klassisk brun kafé. Den hadde en særlig attraksjon i form av det som må ha vært første generasjons jukeboks, en svær affære med en lang arm som hentet 78-platene og la dem på spilleren, jeg husker særlig den daværende landeplage ”A little white duck”. Et spesielt minne lenger nede i veien er et bilverksted med et skilt vi hadde moro av: ”Alt i bilskader utføres”. Skiltet forsvant dog raskt etter at Dagbladets fotograf oppdaget det. | ||
Også bankvesenet og bankfunksjoner var i en helt annen verden enn dagens. Betaling av regninger var etter det jeg kan huske, knapt basert på bruk av bank. Mener å huske at faren min dro av gårde med trikken til Oslo Lysverker for å betale strømregninga, og har en følelse av at husleien ble innkrevd på døra. Når sparegrisen skulle tømmes og pengene inn på konto, skjedde det derimot i en liten filial av Aker sparebank, som det var spesielt hyggelig å komme inn i om vinteren, med vedovnen knitrende i hjørnet. | Også bankvesenet og bankfunksjoner var i en helt annen verden enn dagens. Betaling av regninger var etter det jeg kan huske, knapt basert på bruk av bank. Mener å huske at faren min dro av gårde med trikken til Oslo Lysverker for å betale strømregninga, og har en følelse av at husleien ble innkrevd på døra. Når sparegrisen skulle tømmes og pengene inn på konto, skjedde det derimot i en liten filial av Aker sparebank, som det var spesielt hyggelig å komme inn i om vinteren, med vedovnen knitrende i hjørnet. | ||
| Linje 41: | Linje 42: | ||
En kanonslager tidlig på femtitallet var bruspulver., Det var ti øres poser med stoff som egentlig var beregnet på å røres ut i vann til en frisk drikk, men som de aller fleste isteden slikket i seg - i den grad og med et slikt særpreg at jeg enda kan føle den bittersøte smaken på tunga. | En kanonslager tidlig på femtitallet var bruspulver., Det var ti øres poser med stoff som egentlig var beregnet på å røres ut i vann til en frisk drikk, men som de aller fleste isteden slikket i seg - i den grad og med et slikt særpreg at jeg enda kan føle den bittersøte smaken på tunga. | ||
Utvalget av mineralvann var mindre enn i dag, også når det gjaldt flaskestørrelsene. Coca Cola, som allerede da var den klare eneren, fantes i den første tiden bare på småflasker – og virkelig små, 20 centiliter. Solo, en like klar toer, fikk vi både på små og det som den gang gikk som store, 35 centiliter, og sitronbrus nummer tre. Ellers var det en del merker som må ha hatt en beskjeden markedsandel, som Sino og en del andre appelsindrikker. Seven up fantes i mine tidlige barneår, men var deretter ute av markedet mange år. Det fantes også alternative cola-merker med ringe suksess, med et visst unntak for Isi-cola med et hvitt belegg på flasken som skulle forestille rim eller is. Pepsi-cola ble en tøffere konkurrent når den kom i salg. Det må ha vært en slags begivenhet, jeg husker til og med at den offisielle lanseringen var annen mai 1955, og at vi var så gode busser med Jonassen at han brøt instruksene og solgte den allerede dagen før. Den kom både i 20 og 35 cl., noe som nok må ha vært den direkte grunnen til at også Coca like etterpå også kom i stor variant. Halvlitere, litere og halvannen litere lå mange år fram i tida. Det var en sensasjon da en av gutta i gata hadde vært i Tyskland og kom hjem med coca på en litersflaske! | Utvalget av mineralvann var mindre enn i dag, også når det gjaldt flaskestørrelsene. [[Coca Cola]], som allerede da var den klare eneren, fantes i den første tiden bare på småflasker – og virkelig små, 20 centiliter. [[Solo (drikk)|Solo]], en like klar toer, fikk vi både på små og det som den gang gikk som store, 35 centiliter, og sitronbrus nummer tre. Ellers var det en del merker som må ha hatt en beskjeden markedsandel, som Sino og en del andre appelsindrikker. Seven up fantes i mine tidlige barneår, men var deretter ute av markedet mange år. Det fantes også alternative cola-merker med ringe suksess, med et visst unntak for Isi-cola med et hvitt belegg på flasken som skulle forestille rim eller is. Pepsi-cola ble en tøffere konkurrent når den kom i salg. Det må ha vært en slags begivenhet, jeg husker til og med at den offisielle lanseringen var annen mai 1955, og at vi var så gode busser med Jonassen at han brøt instruksene og solgte den allerede dagen før. Den kom både i 20 og 35 cl., noe som nok må ha vært den direkte grunnen til at også Coca like etterpå også kom i stor variant. Halvlitere, litere og halvannen litere lå mange år fram i tida. Det var en sensasjon da en av gutta i gata hadde vært i Tyskland og kom hjem med coca på en litersflaske! | ||
Mineralvannet skulle være kaldt, og ble gjerne kjøpt i fruktbutikken og drukket av den enkelte rett fra flaska utenfor når flere var sammen. En ubrytelig norm ved slike anledninger var at en av de andre hadde rett på ”slumpen” hvis han ba om det. ”Slumpen” betød i den forstand den siste skvetten av flaska, for colaens vedkommende fra den lille innsnevringen nesten nederst på flaska. Særlig i influensatider må dette ha vært middels hygienisk. Det samme kan vel sies om en kortvarig mote med å drikke colaen gjennom hull (frembrakt med hammer og spiker) i korken, i stedet for å ta av korken. Det hadde status av litt tøft, og colaen varte klart lenger på den måten. | Mineralvannet skulle være kaldt, og ble gjerne kjøpt i fruktbutikken og drukket av den enkelte rett fra flaska utenfor når flere var sammen. En ubrytelig norm ved slike anledninger var at en av de andre hadde rett på ”slumpen” hvis han ba om det. ”Slumpen” betød i den forstand den siste skvetten av flaska, for colaens vedkommende fra den lille innsnevringen nesten nederst på flaska. Særlig i influensatider må dette ha vært middels hygienisk. Det samme kan vel sies om en kortvarig mote med å drikke colaen gjennom hull (frembrakt med hammer og spiker) i korken, i stedet for å ta av korken. Det hadde status av litt tøft, og colaen varte klart lenger på den måten. | ||
| Linje 52: | Linje 53: | ||
{{DEFAULTSORT:Oppvekst på Sinsen - Butikker, mat og godterier}} | {{DEFAULTSORT:Oppvekst på Sinsen - Butikker, mat og godterier}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Handel]] | |||
[[Kategori:Mat- og drikkekultur]] | |||
[[Kategori:Oppvekst på Sinsen i Oslo på 1950-tallet]] | [[Kategori:Oppvekst på Sinsen i Oslo på 1950-tallet]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
[[ | [[Kategori:Sinsen|Butikker]] | ||
[[Kategori:1950-åra | [[Kategori:1950-åra]] | ||