Kjeldearkiv:Oskar Braaten: Fra mine gutteår på Sagene: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(«luft»)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 38: Linje 38:
— — — Jeg var ganske ung den gangen, sinnet holdt på å ta makten fra meg, jeg var nære på å stå opp og kaste noen ord bent i ansiktet på presten. I pausen snakket jeg til formannen, det var Klaus Sletten den gangen. — Svar presten du! sa Klaus Sletten. — Jeg? Kunne jeg min stakkar våge meg til å svare en prest? Men ordene brant seg fast i meg. Dømt til undergang! Jeg var ikke bare sint lenger. Jeg var redd!  
— — — Jeg var ganske ung den gangen, sinnet holdt på å ta makten fra meg, jeg var nære på å stå opp og kaste noen ord bent i ansiktet på presten. I pausen snakket jeg til formannen, det var Klaus Sletten den gangen. — Svar presten du! sa Klaus Sletten. — Jeg? Kunne jeg min stakkar våge meg til å svare en prest? Men ordene brant seg fast i meg. Dømt til undergang! Jeg var ikke bare sint lenger. Jeg var redd!  
— Jeg ser ofte noen av vennene mine fra barneårene, jeg hilser på en og annen av dem rett som det er. Enkelte av dem har flyttet fra østkanten for alle tider, mange av dem bor der ennå og lever arbeidernes strevsomme og nyttige liv. Dømt til under- gang? Gudskjelov, prestens «menneskelige» beregning slo feil! Vi gikk klar av undergangen, de aller fleste av oss!
— Jeg ser ofte noen av vennene mine fra barneårene, jeg hilser på en og annen av dem rett som det er. Enkelte av dem har flyttet fra østkanten for alle tider, mange av dem bor der ennå og lever arbeidernes strevsomme og nyttige liv. Dømt til under- gang? Gudskjelov, prestens «menneskelige» beregning slo feil! Vi gikk klar av undergangen, de aller fleste av oss!
{{bm}}