Kjeldearkiv:På leiting etter en kvinnelig varaordfører (Sápmi 1910): Forskjell mellom sideversjoner

Kvinner fikk tilkjent fulle politiske borgerrettigheter på linje med menn i [[1913]]. En kvinnelig borger av Norge kunne nå formelt sett velges som medlem av landets høyeste parlamentariske forsamling. Hun kunne selv avgi stemme ved valget, og delta i å bestemme sammensetningen av parlamentet. Formuende kvinner hadde da hatt disse politiske rettighetene i seks år, siden 1907. På lavere nivå, ved kommunevalgene, hadde kvinnelige formuende borgere allerede fra 1901 av fått innrømmet retten til deltakelse. I 1910 ble denne utvidet til å bli en alminnelig stemmeett. Så da Karen Marie Olsen ble valgt inn til kommunestyret i 1910, var det første gang at kvinner kunne delta i politisk styre og stell på kommunenivå i kraft av å inneha en alminnelig politisk rettighet.  

Hun sto til konfirmasjon i [[Sørreisa]] i 1898 og var da 15 år gammel. Tre år seinere er ferden hennes gått videre til Tromsø. Karen Marie var nå atten år og seminarist, dvs. elev ved byens lærerskole. Hun hadde losji i sentrum i et hus med fem leiligheter - på adressen Nedre Skolegade 677A. I [[folketellinga for 1900]] finnes det opplysninger om at Karen Marie da var ugift og forsørget av foreldrene Ole Mikal Olsen og Anna Mathea Olsdatter fra Dyrøy i Troms.