Kjeldearkiv:Per Hoel: Minner fra Strømmen under andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Stubberud mot syd.jpg|thumb|400px|Stubberud sagmesterbolig mot syd.]]  

[[Bilde:Familiebilde Hoel Stubberud.jpg|thumb|400px|Familien Stubberud samlet i Stasjonsveien 33, Strømmen.]]  

[[Bilde:Stubberud tre søsken.PNG |thumb|400px|Tre søsken fra Stubberud: Hagen Stubberud, Mathea Hoel, Julius Stubberud. Alle født rundt 1850, foto rundt 1920.]]  

== Stubberud ==

Et par episoder er f.eks. en gang min bror Jan-Erik og jeg tok toget med våre foreldre fra Strømmen til Oslo. I vogna satt noen tyske soldater. Plutselig reiste min bror seg og sparket en av dem i skinnleggen og sa: "Stigge Tisker!". Heldigvis reagerte tyskeren bare ved å late som ingen ting.

Under krigen hendte det at vi måtte i bombekjelleren hos en nabo. Vi måtte gå i kjelleren til en slektning i Stubberudslekten, Robert Stubberud, sønn av Julius Stubberud, som var bror av min oldemor. Han og hans kone Borghild bodde to hus lenger nede i Jernbanegata. Vi kunne bli der sammen med andre naboer i kjelleren her i mange timer hver gang flyalarmen gikk. Jeg husker en gang hele himmelen var opplyst av sperreballonger.

Arne Hoel liten.jpg|Arne Hoel som liten.

Per Hoel.PNG|Per Hoel.

Festeavgift 1.jpg|Festeavgift for Nygård i Stasjonsveien betalt til Stalsberg gaard for 1902: Kr 12,-.

Oldefar Carl H. Hoel nekrolog.jpeg|Oldefar Carl H. Hoels nekrolog.

Det tok noen år før vi fikk et ordinært utvalg av matvarer i butikkene, blant annet fantes det lite frukt i butikkene. Skuespilleren Roy Bjørnstad fortalte at han hadde fått en kamerat som var til sjøs til å samle bananskall i en eske og ta med hjem når han kom i land. Roy og et par kamerater strødde disse skallene langs noen fortau i Oslos gater. Deretter gikk de i forretningene og spurte om de hadde bananer. Betjeningen svarte at det denne dagen hadde vært mange innom og spurt om bananer, men at de ikke hadde noe, og at de ikke regnet med å få det på lenge heller. På [[Chat Noir]] kom visen som het: "For når det kommer en båt med bananer, da blir det sommer og solskinn igjen!"

<gallery widths=250 heights=250>

Fredsmarsjen i 1945.jpg|Fredsmarsjen i 1945. Alle fikk nål.

Fredsmerker 1945.PNG|Det var stor glede over å kunne feire friheten, og det ble laget flere fredsmerker i 1945.

Fredsmarsj 1945.jpg|Typisk foto fra Fredsmarsjene 1945, tilfeldig sted i Norge.

</gallery>

Bjørn døde for en del år siden. Men rett før han døde ringte han meg for å prate om oppveksten vår. En ting han husket var telefonnummeret vårt. Det var 71. Senere ble dette til 1171, så 71 11 71 og senere ble det 63 71 11 71. Min far hadde 69. Det var ikke så mange som hadde telefon rett etter krigen. Det var jo vanlig med telefonkiosker den gang, disse røde boksene som var spredt rundt omkring i Strømmen.

=== Sølvguttene ===

Vi var med på skolekonserter og fikk fri fra skolen for å synge i bl a. Folketeateret. Vi sang julen inn i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] osv.

== Etter folkeskolen ==

Rett etter krigen var det lite eller ingen inflasjon. Prisene var veldig stabile, til langt opp i [[1950-årene|femtiårene]]. Smørbukk-karamellen fikk man i to versjoner, 2-øres og 5-øres. Jeg husker vi fikk saftis til 20 øre. I fryseboksen brukte man tørr-is. Vanlige frysebokser som vi har i dag fantes ikke den gang, tror jeg.

=== Giftermål ===

== Strømmen & Lillestrøm Skiklubb ==

[[Kategori:Strømmen]]

[[Kategori:Personlige minner]]

[[Kategori:Barndom]]