lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Plankekjørere i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Plankekjørere i Skedsmo (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:49

272 byte lagt til ,  13 mars
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(Ny side: Det som kanskje har gjort sagbrukstida mest kjent, er plankekjørerne som fraktet plankene til Christiania. Dette særpregede innslaget langs veiene var med på å gjøre [[Sagdalen ...)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Det som kanskje har gjort sagbrukstida mest kjent, er plankekjørerne som fraktet plankene til [[Christiania]]. Dette særpregede innslaget langs veiene var med på å gjøre [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] beryktet over hele [[Østlandet]], for den trafikken gikk ikke akkurat pyntelig for seg!
Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.


Plankekjørerne fulgte den gamle ferdselsveien gjennom [[Lørenskog]] som folk hadde benyttet etter at [[Håkon Håkonsson]] hadde trukket skipene sine gjennom skogen i 1226. Først kjørte de opp langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagdalselva]] og inn til [[Fjellhamar (Lørenskog)|Fjellhamar]] gård, videre over Langtjernet i Lørenskog og bort til [[Ellingsrud]] hvor de kom inn på [[Gamle Strømsvei]].
Det som kanskje har gjort sagbrukstida mest kjent, er '''plankekjørerne som fraktet planker og bord til [[Christiania]].''' Dette særpregede innslaget langs veiene var med på å gjøre [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] kjent og beryktet over hele [[Østlandet]], for den trafikken gikk ikke alltid pyntelig for seg!


Trafikken foregikk om vinteren, og sesongen varte i ca. 3 måneder som tilsvarte 75 kjøredager. Mens dette sto på, strømte folk til fra distriktene rundt for å kjøre, og sagmestrene var pliktige til å ta imot og gi dem losji.
Plankekjørerne fulgte den gamle ferdselsveien gjennom [[Lørenskog]] som folk hadde benyttet etter at [[Håkon Håkonsson]] hadde trukket skipene sine gjennom skogen i 1226. Først kjørte de opp langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagdalselva]] og inn til [[Fjellhamar (Lørenskog)|Fjellhamar]] gård, videre over Langtjernet i Lørenskog og bort til [[Ellingsrud (Oslo)|Ellingsrud]] hvor de kom inn på [[Gamle Strømsvei]].


På plasser som [[Nebben (Skedsmo)|Nebben]] og andre, kunne det bo opp til 60 kjørere, pluss en barnerik familie! Når vi ser på disse gamle husene, er det utrolig at det gikk an. Kjørerne holdt til i stua, og det ble hengt opp et hengegolv fra loftsbjelkene. Karene krabbet innover golvet etter tur når de skulle sove. Under ekstragolvet sto sakene deres, og det kunne ikke være lett å holde orden på dem.  
Trafikken foregikk om vinteren, og sesongen varte i ca. ter måneder som tilsvarte 75 kjøredager. Mens dette sto på, strømte folk til fra distriktene rundt for å kjøre, og sagmestrene var pliktige til å ta imot og gi dem losji.


Hver kjører hadde ei ferdingskiste med proviant. Innholdet besto av kokt ertekål på treflaske, kjøtt, flesk, flatbrød, lefse, kokt varmgrøt i trespann og melk på treflasker. Grøten var ofte så hard at den kunne skjæres med kniv. Ei slik nistepakke varte i 8 dager, og så måtte de dra hjem en tur for å proviantere på nytt.
På plasser som [[Nebben (Skedsmo)|Nebben]] og andre kunne det bo opp til 60 kjørere, pluss en barnerik familie! Når vi ser på disse gamle husene, er det utrolig at det gikk an. Kjørerne holdt til i stua, og det ble hengt opp et hengegolv fra loftsbjelkene. Karene krabbet innover golvet etter tur når de skulle sove. Under ekstragolvet sto sakene deres, og det kunne ikke være lett å holde orden på dem. Se [[Sagmesterbolig (Skedsmo)|Sagmesterbolig]].
 
Hver kjører hadde ei ferdingskiste med proviant. Innholdet besto av kokt ertekål på treflaske, kjøtt, flesk, flatbrød, lefse, kokt varmgrøt i trespann og melk på treflasker. Grøten var ofte så hard at den kunne skjæres med kniv. Ei slik nistepakke varte i åtte dager, og så måtte de dra hjem en tur for å proviantere på nytt.


Familien bodde på kjøkkenet og kammerset, og kona og ungene måtte hjelpe til med matlaging og husstell. [[Wilhelm Taarnet]] hadde 13 unger, slik at det i kjøresesongen kunne bo opp til 75 mennesker på [[Taarnet (Skedsmo)|Tårnet]] i Sagdalen, og det var altså midt på vinteren.
Familien bodde på kjøkkenet og kammerset, og kona og ungene måtte hjelpe til med matlaging og husstell. [[Wilhelm Taarnet]] hadde 13 unger, slik at det i kjøresesongen kunne bo opp til 75 mennesker på [[Taarnet (Skedsmo)|Tårnet]] i Sagdalen, og det var altså midt på vinteren.
Linje 17: Linje 19:
Kjørerne hadde to striskjorter på seg, men ikke frakk som ville hindre dem i å hoppe på og av lasset. Hestene var godt kjent med veien, og de behøvde bare å følge fordypningen midt i.
Kjørerne hadde to striskjorter på seg, men ikke frakk som ville hindre dem i å hoppe på og av lasset. Hestene var godt kjent med veien, og de behøvde bare å følge fordypningen midt i.


Det var yrende trafikk på veien, og det kunne være 1000 hester ute på gang. Det sies at når de første kom til byen, så sto hestene i kø helt fra Sagdalen og mange steder kunne de stå flere i bredden. Det er ikke så rart at Strømsveien var den meste trafikkerte veien i Norden.
Det var yrende trafikk på veien, og det kunne være 1000 hester ute på gang. Det sies at når de første kom til byen, sto hestene i kø helt fra Sagdalen, og mange steder kunne de stå flere i bredden. Det er ikke så rart at [[Strømsveien]] var den meste trafikkerte veien i Norden.


Så snart lasset var levert til tomteformannen, skreiv denne med kritt på ryggen til kjøreren hvor mye han hadde levert. Deretter gikk han over til bordskriveren for å få betaling, og det gjaldt å ikke komme bort i noe som gjorde skriften utydelig!
Så snart lasset var levert til tomteformannen, skreiv denne med kritt på ryggen til kjøreren hvor mye han hadde levert. Deretter gikk han over til bordskriveren for å få betaling, og det gjaldt å ikke komme bort i noe som gjorde skriften utydelig!
Linje 25: Linje 27:
De som forsøkte å jukse, ble fort stanset av de andre. Skikken med å skrive på ryggen holdt seg til 1843 da de gikk over til kjøresedler. «Det står bonde på ryggen din,» er et uttrykk som stammer fra den tida de fikk kvitteringen bakpå.
De som forsøkte å jukse, ble fort stanset av de andre. Skikken med å skrive på ryggen holdt seg til 1843 da de gikk over til kjøresedler. «Det står bonde på ryggen din,» er et uttrykk som stammer fra den tida de fikk kvitteringen bakpå.


Det var ikke små summer som ble betalt ut. Av regnskapene går det fram at [[Jacob Meyer]] hadde en daglig uttelling på over 1500 riksdaler, det vil si ca. 6000 kroner, i kjørelønn. Det er meget stort beløp etter datidens pengeverdi, men det ble likevel ikke så mye på hver kjører. Derfor forsøkte de stadig å få bedre betalt.  
Det var ikke små summer som ble betalt ut. Av regnskapene går det fram at [[Jacob Meyer]] hadde en daglig uttelling på over 1500 riksdaler, det vil si ca. 60001976-kroner, i kjørelønn. Det er meget stort beløp etter datidens pengeverdi, men det ble likevel ikke så mye på hver kjører. Derfor forsøkte de stadig å få bedre betalt.  


{{Mal: Sørheim}}
{{Mal: Sørheim}}
{{Bm}}


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Sagbruk]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/524175...2140142»