276 671
redigeringer
Kjeldearkiv:Posthistorie i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Posthistorie i Fredrikstad (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:40
, 13 marsRobot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
|||
| (19 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>''' | ''Denne artikkelen er tidligere publisert i Fredrikstad Museums årbok'' Mindre Alv, ''1996-1997, og skrevet av Svein Howard Teistung. Gjengitt med tillatelse fra museet.'' | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sinding.jpg|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.|[[Trond Svandal]]|2008}} | |||
'''[[Posthistorie i Fredrikstad|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i [[Fredrikstad]], under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude> | |||
==Posttjeneste gjennom tidene== | ==Posttjeneste gjennom tidene== | ||
Stattholderen i Norge, Hannibal Sehested, organiserte i 1647 et selvstendig | Stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]], organiserte i 1647 et selvstendig norsk postvesen. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837). | ||
Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852. | Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852. | ||
==Fridrichstads Norske== | ==Fridrichstads Norske== | ||
''Fridrichstads Norske'' var navnet på byens postkontor da det ble opprettet i [[1647]], under ledelse av postmester Peder Lauritsen. Lauritsen var postmester til 1665. Hvor det første postkontoret faktisk ble etablert vet man ikke, Vi må her huske at tidspunket ligger forut for byggestart av [[Fredrikstad Festning]]. Det er vel likevel å anta at kontoret lå sentralt i byen og at det som nå var lett tilgjengelig for publikum. Kanskje man ikke kan snakke om noe stort publikum, for skrivekunsten var det jo bare et fåtall forunt å beherske. Det ble ikke benyttet stempler på denne tiden. På verdiforsendelser kan man dog identifisere post som er behandlet i festningsbyen, på bakgrunn av postkontorets lakksegl. I dette står å lese «Fridrichstads Norske». | <onlyinclude>''Fridrichstads Norske'' var navnet på byens postkontor da det ble opprettet i [[1647]], under ledelse av postmester Peder Lauritsen. Lauritsen var postmester til 1665. Hvor det første postkontoret faktisk ble etablert vet man ikke, Vi må her huske at tidspunket ligger forut for byggestart av [[Fredrikstad Festning]]. Det er vel likevel å anta at kontoret lå sentralt i byen og at det som nå var lett tilgjengelig for publikum. Kanskje man ikke kan snakke om noe stort publikum, for skrivekunsten var det jo bare et fåtall forunt å beherske. Det ble ikke benyttet stempler på denne tiden. På verdiforsendelser kan man dog identifisere post som er behandlet i festningsbyen, på bakgrunn av postkontorets lakksegl. I dette står å lese «Fridrichstads Norske».</onlyinclude> | ||
Alle forsendelser av post ble omhyggelig kartert (journalført) ved postkontoret og på forsendelsen ble karteringsnummeret og portoen anført. Det var svært få private brev som ble avsendt i denne første tiden. De brevene som er bevart fra 1647 og fremover er normalt påskrevet «Kongelig Tieneste». Det var datidens offentlig sak og dermed fritatt for porto. | Alle forsendelser av post ble omhyggelig kartert (journalført) ved postkontoret og på forsendelsen ble karteringsnummeret og portoen anført. Det var svært få private brev som ble avsendt i denne første tiden. De brevene som er bevart fra 1647 og fremover er normalt påskrevet «Kongelig Tieneste». Det var datidens offentlig sak og dermed fritatt for porto. | ||
| Linje 18: | Linje 21: | ||
==Postruter til og fra byen== | ==Postruter til og fra byen== | ||
Etterat Danmark og Norge ble et felles monarki og med kongelig administrasjon i København, ble det tidlig en form for kommunikasjonsrute mellom landenes to hovedsteder. Denne ruten gikk via [[Sarpsborg|Borg]] (Sarpsborg) fram til 1567. Deretter gikk den via Fredrikstad. Dette innebar at byen ble et viktig ledd i postruten mot kontinentet. Post ble sendt og mottatt av byens postmester regelmessig både nordover til [[Christiania]] og sydover til København og resten av Europa. Postruten fulgte [[Kongeveien]] fra Christiania over Mosseskogen, krysset [[Glomma]] ved byens fergested og fortsatte først over [[Enningdalen]] for senere å gå over Svinesund. | Etterat Danmark og Norge ble et felles monarki og med kongelig administrasjon i [[København]], ble det tidlig en form for kommunikasjonsrute mellom landenes to hovedsteder. Denne ruten gikk via [[Sarpsborg|Borg]] (Sarpsborg) fram til 1567. Deretter gikk den via Fredrikstad. Dette innebar at byen ble et viktig ledd i postruten mot kontinentet. Post ble sendt og mottatt av byens postmester regelmessig både nordover til [[Christiania]] og sydover til København og resten av Europa. Postruten fulgte [[Kongeveien]] fra Christiania over Mosseskogen, krysset [[Glomma]] ved byens fergested og fortsatte først over [[Enningdalen]] for senere å gå over Svinesund. | ||
Det var normalt på denne tiden at post og annen meldingstjeneste brukte Sverige som transittland. Sommerstid var det imidlertid også mulig å sende/motta post med seiljakter som trafikerte en rute mellom Fredriksvern og Fladstrand (Frederikshavn) i Danmark. For å få post sendt med denne ruten, ble leilighetsskyss nyttet av postmesteren. | Det var normalt på denne tiden at post og annen meldingstjeneste brukte Sverige som transittland. Sommerstid var det imidlertid også mulig å sende/motta post med seiljakter som trafikerte en rute mellom Fredriksvern og Fladstrand (Frederikshavn) i Danmark. For å få post sendt med denne ruten, ble leilighetsskyss nyttet av postmesteren. | ||
| Linje 27: | Linje 30: | ||
I 1840-årene og utover hadde de næringsdrivende i byen stor korrespondanse både innenriks og utenriks. Det var gode tider spesielt for trelasthandlerne. I tillegg til å få bedret innenlandstrafikken var det også påkrevet at posten kunne bli fraktet hurtig og sikkert til og fra de større byene i Europa. | I 1840-årene og utover hadde de næringsdrivende i byen stor korrespondanse både innenriks og utenriks. Det var gode tider spesielt for trelasthandlerne. I tillegg til å få bedret innenlandstrafikken var det også påkrevet at posten kunne bli fraktet hurtig og sikkert til og fra de større byene i Europa. | ||
Postvesenet hadde i 1827 innkjøpt [[D/S «Prinds Carl»]] for å frakte post til og fra København for derigjennom å viderebefordre posten til Europa forøvrig. Det var pionertid hva gjaldt dampskipsfart, og regulariteten var dårlig. I 1855 ble det en viss bedring idet en ny dampskipsrute ble åpnet, nemlig ruten Christiania-Christiansand-Hamburg. Fartøyet som ble innkjøpt til denne ruten, var et propelldrevet ståldampskip som bar navnet D/S « St.Olaf». Ruten ble hilst velkommen av de næringsdrivende i byen. Nå gikk altså urenlandsposten med lokal båt til Christiania. Der ble den omkartert ved Christiania Omkarteringskontor og sendt til Hamburg og inn på det Europeiske postrutenett. Ruten ble senere forbedret med flere og bedre skip. | Postvesenet hadde i 1827 innkjøpt [[D/S «Prinds Carl»]] for å frakte post til og fra København for derigjennom å viderebefordre posten til Europa forøvrig. Det var pionertid hva gjaldt dampskipsfart, og regulariteten var dårlig. I 1855 ble det en viss bedring idet en ny dampskipsrute ble åpnet, nemlig ruten Christiania-Christiansand-Hamburg. Fartøyet som ble innkjøpt til denne ruten, var et propelldrevet ståldampskip som bar navnet D/S « St.Olaf». Ruten ble hilst velkommen av de næringsdrivende i byen. Nå gikk altså urenlandsposten med lokal båt til Christiania. Der ble den omkartert ved Christiania Omkarteringskontor og sendt til [[Hamburg]] og inn på det Europeiske postrutenett. Ruten ble senere forbedret med flere og bedre skip. | ||
1 1860 finner vi det første dampskip som var hjemmehørende i byen, D/S « Glommen». Skipet ble innkjøpt i 1856. Det gikk i rute fra [[Sannesund]] via Fredrikstad, [[Moss]], [[Horten]] og [[Drøbak]] til Christiania. Inntil 1865 var skipenes skrog hovedsakelig bygget av tre, men etter hvert ble skrog av jern tatt i bruk. Dessuten kom også propellskipet som overtok hjulbåtens rolle. Dette ga en bedre manøverdyktighet i is og under vanskelige værforhold. Fra ca 1870 klarte man å opprettholde postrutene på helårsbasis. | 1 1860 finner vi det første dampskip som var hjemmehørende i byen, D/S « Glommen». Skipet ble innkjøpt i 1856. Det gikk i rute fra [[Sannesund]] via Fredrikstad, [[Moss]], [[Horten]] og [[Drøbak]] til Christiania. Inntil 1865 var skipenes skrog hovedsakelig bygget av tre, men etter hvert ble skrog av jern tatt i bruk. Dessuten kom også propellskipet som overtok hjulbåtens rolle. Dette ga en bedre manøverdyktighet i is og under vanskelige værforhold. Fra ca 1870 klarte man å opprettholde postrutene på helårsbasis. | ||
| Linje 44: | Linje 47: | ||
Vi får et markert skille i de postale tjenestene i 1870-80 årene. Postkontoret spiller en større og større rolle for folk flest, ikke bare når det gjelder sending og mottak av vanlig brev og postkort, men også når det gjelder verdisendinger, telegrammer og rekommanderte sendinger. Med andre ord: Byens befolkning har begynt å skrive, sende brev til hverandre og til slektninger og venner i inn- og utland. | Vi får et markert skille i de postale tjenestene i 1870-80 årene. Postkontoret spiller en større og større rolle for folk flest, ikke bare når det gjelder sending og mottak av vanlig brev og postkort, men også når det gjelder verdisendinger, telegrammer og rekommanderte sendinger. Med andre ord: Byens befolkning har begynt å skrive, sende brev til hverandre og til slektninger og venner i inn- og utland. | ||
Rett før århundreskiftet var det foruten byens postkontor, 11 mindre postkontorer samt 13 ambulerende brevhus (Trippe- og Hvalerbåtene) i drift i vårt distrikt. Dette innebar at byens postkontor hadde overordnet myndighet og ansvar for disse, og kontoret hadde derfor status som Postkontor A, og ledet det som da ble kalt Fredrikstad postdistrikt. Distriktet omfattet de kommuner som kom innenfor byens grenser da storkommunen ble et faktum, pluss Hvaler og Råde kommuner. 1 1970 ble postnummer tatt i bruk for å forenkle postsorteringen. Fredrikstad postdistrikt fikk nummerserie fra 1600 – 1699. | Rett før århundreskiftet var det foruten byens postkontor, 11 mindre postkontorer samt 13 ambulerende [[brevhus]] (Trippe- og Hvalerbåtene) i drift i vårt distrikt. Dette innebar at byens postkontor hadde overordnet myndighet og ansvar for disse, og kontoret hadde derfor status som Postkontor A, og ledet det som da ble kalt Fredrikstad postdistrikt. Distriktet omfattet de kommuner som kom innenfor byens grenser da storkommunen ble et faktum, pluss Hvaler og Råde kommuner. 1 1970 ble postnummer tatt i bruk for å forenkle postsorteringen. Fredrikstad postdistrikt fikk nummerserie fra 1600 – 1699. | ||
Første januar 1996 foretok Postverket en omfattende regional organisasjonsendring. Da ble Østfold postregion opprettet med bare et postområde. Det nye området kalles Østfold postområde og ledes fra Sarpsborg. Sarpsborg er således det eneste postkontor i fylket som får status som Postkontor A. Status på vårt kontor ble derfor senket til Postkontor, hvilke innebærer en viss endring i ansvar og myndighet hva angår postale saker. | Første januar 1996 foretok Postverket en omfattende regional organisasjonsendring. Da ble Østfold postregion opprettet med bare et postområde. Det nye området kalles Østfold postområde og ledes fra Sarpsborg. Sarpsborg er således det eneste postkontor i fylket som får status som Postkontor A. Status på vårt kontor ble derfor senket til Postkontor, hvilke innebærer en viss endring i ansvar og myndighet hva angår postale saker. | ||
| Linje 58: | Linje 61: | ||
Til Det høie Smaalehenes Amt Moss}} | Til Det høie Smaalehenes Amt Moss}} | ||
Innholdet er greit å lese og tilsvarer kanskje dagens E-mail. Det er en tilbakemelding om at en ordre er utført. Brevet er underskrevet av Lammers. Det blir jo litt høytid over den underskriften, idet E.A.H. Lammers var generalmajor og kommandant i byen fra 1824-1847. | Innholdet er greit å lese og tilsvarer kanskje dagens E-mail. Det er en tilbakemelding om at en ordre er utført. Brevet er underskrevet av Lammers. Det blir jo litt høytid over den underskriften, idet [[Ernst Anton Henrich Lammers|E.A.H. Lammers]] var generalmajor og kommandant i byen fra 1824-1847. | ||
Vi åpner så det private brevet fra 1863 som ble sendt til Skipsmægler Kirck i Helsingør, Danmark | Vi åpner så det private brevet fra 1863 som ble sendt til Skipsmægler Kirck i Helsingør, Danmark | ||
| Linje 70: | Linje 73: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Norsk filatelistisk tidsskrift, Diverse årganger. | *''Norsk filatelistisk tidsskrift'', Diverse årganger. | ||
*Frimerke Forum, Diverse årganger. | *''Frimerke Forum'', Diverse årganger. | ||
*F. Kautel, | *F. Kautel, «Horn og krone». Artikkel i ''Fredriksstad Blad'' 1989. | ||
*R. Syversen, | *R. Syversen, «Lokal skipspost». ''Utstillingskatalog for FREFIL 73''. | ||
{{Ikke koord}} | |||
{{F2}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Postvesen]] | ||