Kjeldearkiv:Posthistorie i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

'''Denne artikkelen ble skrevet av Svein Howard Teistung for Fredrikstad Museums årbok ''Mindre Alv'' 1996-1997.'''

Stattholderen i Norge, Hannibal Sehested, organiserte i 1647 et selvstendig [[norsk postvesen]]. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837).

I 1870 hadde byen nesten daglig forbindelse med Christiania med skipene D/S «Vøringen», D/S «Oslo», D/S « Lara» , D/S «Halden», D/S «Oscar» og D/S «Fredrikstad». De to sistnevnte var hjemmehørende i byen. Samme år fikk byen som kjent sitt første skipsverft, og mange av de rutebåtene som ble satt inn i distriktet, ble bygget der. Første båt som kan nevnes i denne forbindelse, er D/S «Hvaler», som ble postførende i 1892.

==Innføring av stempler og frimerker==

Helt unikt for Fredrikstad ble det i 1850 benyttet et linjestempel med byens navn og dato, men uten årstall. Stempelet er kjent brukt i tiden 4. september til 6. oktober og kun på fem brev. Hvorfor dette stempelet dukket opp, er en gåte for filatelister og posthistorikere. Den mest plausible forklaring må være at det opprinnelige stempel har vært defekt og sendt til Christiania for reparasjon. Postmesteren har derfor sett seg nødsaget til å anskaffe et «hjelpestempel» i påvente av at hans riktige stempel skulle bli reparert.

==Underpostkontorer==

Byens postkontor var det eneste i distriktet fra starten i 1647 og fram til «Hvaløerne postcontoir» ble opprettet i 1854. Deretter fulgte Råde i 1859 og Onsøy i 1861. Felles for alle, post-

historisk sett, er at de ble etablert uten å få tildelt eget stempel. Dette kom først noen tid senere. I mellomtiden var de underpostkontorer under Fredrikstad, hvilket innebar at den post som ble innlevert lokalt, måtte sendes til byen for stempling og deretter bli videresendt. I henhold til instruks fra 1855 skulle underpostkontorene påføre frimerkene en blekkannullering i form av et kryss og deretter påføre konvolutten eller brevet postkontorets navn og dato. Byens postkontor skulle før viderebefordring slå sitt datostempel ved siden av.

==Mot vår egen tid==

Første januar 1996 foretok Postverket en omfattende regional organisasjonsendring. Da ble Østfold postregion opprettet med bare et postområde. Det nye området kalles Østfold postområde og ledes fra Sarpsborg. Sarpsborg er således det eneste postkontor i fylket som får status som Postkontor A. Status på vårt kontor ble derfor senket til Postkontor, hvilke innebærer en viss endring i ansvar og myndighet hva angår postale saker.

==Hvilket budskap finner vi i eldre brev?==

Når man leser dette korte brevet, skjønner man ganske fort at vi får et glimt inn i byens sjøfartshistorie. Her sitter antakeligvis en «skipperenke» og er engstelig for sin mann og hans mannskap. Med den omfattende redervirksomhet vi hadde i byen på 1800 tallet, er nok innholdet i dette brevet ganske så representativt for mange sjømannshustruer. Det var farefullt å ferdes på havet, forlisene var mange og engstelsen var ofte stor hos dem som satt hjemme og ventet på brev.

==Kilder==